Lukas 1

¹ Mange har påtatt seg å lage en beretning om de ting som er blitt oppfylt blant oss, ² slik de ble overlevert til oss av dem som fra begynnelsen var øyenvitner og tjenere for ordet. ³ Derfor, etter å ha undersøkt alt nøye fra begynnelsen av, fant jeg det også passende å skrive en ordnet beretning for deg, mest utmerkede Theofilus, ⁴ slik at du kan ha sikkerhet om de ting du har blitt lært. ⁵ I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest ved navn Sakarja, av Abias skift; og han hadde en kone av Arons døtre, som het Elisabet. ⁶ De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter. ⁷ Men de var barnløse, fordi Elisabet ikke kunne få barn, og de var begge langt oppe i årene. ⁸ Nå skjedde det mens han utførte sine prestetjenester for Gud i sitt skifts orden, ⁹ i samsvar med presteskapets skikk, ble han ved loddtrekning valgt til å gå inn i Herrens tempel og brenne røkelse. ¹⁰ Og hele folkemengden var i bønn utenfor ved røkelsens time. ¹¹ Da viste en Herrens engel seg for ham, plassert ved høyre side av røkelsesalteret. ¹² Sakarja ble forferdet da han så ham, og frykt grep ham. ¹³ Men engelen sa til ham: “Frykt ikke, Sakarja; din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. ¹⁴ Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over hans fødsel. ¹⁵ For han skal være stor i Herrens øyne. Han skal ikke drikke vin eller sterk drikk, og han skal bli fylt med Den Hellige Ånd allerede fra mors liv. ¹⁶ Han skal vende mange av Israels barn tilbake til Herren deres Gud. ¹⁷ Og han skal gå foran ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedrenes hjerter til barna og de ulydige til de rettferdiges visdom, for å gjøre et folk rede for Herren.” ¹⁸ Sakarja sa til engelen: “Hvordan kan jeg være sikker på dette? For jeg er en gammel mann, og min kone er langt oppe i årene.” ¹⁹ Engelen svarte: “Jeg er Gabriel, som står i Guds nærvær, og jeg er blitt sendt for å tale til deg og bringe deg dette gode budskapet. ²⁰ Og nå skal du være stum og ikke kunne tale før den dag dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal bli oppfylt i sin tid.” ²¹ I mellomtiden ventet folket på Sakarja og undret seg over hans opphold i tempelet. ²² Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De skjønte at han hadde sett et syn i tempelet, for han fortsatte å gjøre tegn til dem, men forble stum. ²³ Da hans tjenestetid var fullført, vendte han hjem. ²⁴ Etter disse dager ble hans kone Elisabet med barn, og hun holdt seg i skjul i fem måneder og sa, ²⁵ “Herren har gjort dette for meg. I disse dager har han vist sin gunst og tatt bort min vanære blant folket.” ²⁶ I den sjette måneden sendte Gud engelen Gabriel til en by i Galilea som heter Nasaret, ²⁷ til en ung kvinne som var forlovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus. Den unge kvinnens navn var Maria. ²⁸ Engelen nærmet seg henne og sa, “Vær hilset, du som har fått stor nåde! Herren er med deg.” ²⁹ Men hun ble meget forferdet over hans ord og undret seg over hva slags hilsen dette kunne være. ³⁰ Engelen sa til henne, “Frykt ikke, Maria; du har funnet nåde hos Gud. ³¹ Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. ³² Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone, ³³ og han skal herske over Jakobs hus til evig tid; hans rike skal aldri ta slutt.” ³⁴ “Hvorledes skal dette skje,” spurte Maria engelen, “siden jeg er jomfru?” ³⁵ Engelen svarte, “Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal det hellige som blir født, kalles Guds Sønn. ³⁶ Også Elisabet, din slektning, skal få en sønn i sin alderdom, og hun som ble sagt å være ufruktbar, er nå i sin sjette måned. ³⁷ For ingenting er umulig for Gud.” ³⁸ Maria sa, “Jeg er Herrens tjenerinne. Må det skje meg etter ditt ord.” Så forlot engelen henne. ³⁹ På den tiden brøt Maria opp og skyndte seg til en by i fjellene i Judea, ⁴⁰ hvor hun gikk inn i Sakarjas hus og hilste på Elisabet. ⁴¹ Da Elisabet hørte Marias hilsen, rørte barnet seg i hennes liv, og Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd. ⁴² Med høy røst utbrøt hun, “Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er barnet du skal føde! ⁴³ Men hvorfor blir jeg så æret at min Herres mor kommer til meg? ⁴⁴ For så snart din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt liv av glede. ⁴⁵ Velsignet er hun som trodde at Herren ville oppfylle sine løfter til henne!” ⁴⁶ Og Maria sa, “Min sjel opphøyer og priser Herren, ⁴⁷ og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser, ⁴⁸ for han har sett til sin tjenestekvinnes ringe stand. Fra nå av skal alle slekter prise meg salig, ⁴⁹ for den Mektige har gjort store ting for meg—hellig er hans navn. ⁵⁰ Hans miskunn er over dem som frykter ham, fra slekt til slekt. ⁵¹ Han har vist styrke med sin arm; han har spredt dem som er stolte i sitt hjertes tanker. ⁵² Han har styrtet herskere fra troner og opphøyet de ydmyke. ⁵³ Han har mettet de sultne med gode gaver og sendt de rike tomhendte bort. ⁵⁴ Han har tatt seg av sin tjener Israel, og husket sin miskunn ⁵⁵ mot Abraham og hans etterkommere til evig tid, slik han lovet våre fedre.” ⁵⁶ Maria ble hos Elisabet i omtrent tre måneder og vendte så hjem. ⁵⁷ Da tiden kom for Elisabet å føde, fødte hun en sønn. ⁵⁸ Hennes naboer og slektninger hørte at Herren hadde vist henne stor miskunn, og de gledet seg med henne. ⁵⁹ På den åttende dagen kom de for å omskjære barnet, og de ville gi ham navnet etter hans far Sakarja, ⁶⁰ men hans mor svarte, “Nei! Han skal hete Johannes.” ⁶¹ De sa til henne, “Men ingen av dine slektninger har det navnet.” ⁶² Så gjorde de tegn til hans far, for å finne ut hva han ønsket å kalle barnet. ⁶³ Han ba om en tavle og skrev til alles forundring, “Hans navn er Johannes.” ⁶⁴ Straks ble hans munn åpnet og hans tale gjenopprettet, og han begynte å tale, og priste Gud. ⁶⁵ Alle naboene ble fylt med ærefrykt, og over hele fjellandet i Judea snakket folk om alle disse tingene. ⁶⁶ Alle som hørte dette undret seg over det og spurte, “Hva skal det da bli av dette barnet?” For Herrens hånd var med ham. ⁶⁷ Sakarja, hans far, ble fylt med Den Hellige Ånd og begynte å profetere: ⁶⁸ “Lovet være Herren, Israels Gud,
for han har kommet til sitt folk og forløst dem. ⁶⁹ Han har oppreist en mektig frelser for oss
i sin tjener Davids hus, ⁷⁰ slik han talte gjennom sine hellige profeter fra gammel tid, ⁷¹ for å frelse oss fra våre fiender
fra alle som hater oss— ⁷² for å vise barmhjertighet mot våre fedre
og å huske sin hellige pakt, ⁷³ løftet han ga til vår far Abraham: ⁷⁴ å frelse oss fra våre fienders hånd,
så vi kan tjene ham uten frykt ⁷⁵ i hellighet og rettferdighet for ham, alle våre livs dager. ⁷⁶ Og du, mitt barn, skal kalles Den Høyestes profet;
for du skal gå foran Herren for å forberede hans vei, ⁷⁷ for å gi hans folk kunnskap om frelse
ved tilgivelse av deres synder, ⁷⁸ på grunn av vår Guds inderlige barmhjertighet,
ved hvilken morgenrøden fra det høye skal besøke oss ⁷⁹ for å skinne på dem som sitter i mørke og dødens skygge,
for å lede våre føtter inn på fredens vei.” ⁸⁰ Og barnet vokste og ble sterkt i ånden; og han levde i ødemarken inntil den dagen han skulle trede frem for Israel.