Lukas 2
1 I de dager skjedde det at det gikk ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. 2 Dette var den første innskrivningen mens Quirinius var landshøvding i Syria. 3 Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin egen by. 4 Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, 5 for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var med barn. 6 Mens de var der, kom tiden da hun skulle føde. 7 Og hun fødte sin førstefødte sønn, svøpte ham i tøy og la ham i en krybbe, fordi det ikke var plass til dem i herberget. 8 I samme område var det noen hyrder som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. 9 En Herrens engel stod foran dem, og Herrens herlighet lyste omkring dem, og de ble meget forferdet. 10 Men engelen sa til dem: "Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede som skal være for hele folket. 11 For i dag er det født dere en frelser, som er Kristus Herren, i Davids by. 12 Og dette skal være tegnet for dere: Dere skal finne et barn svøpt og liggende i en krybbe." 13 Med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare som lovpriste Gud og sa: 14 "Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag." 15 Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa hyrdene til hverandre: "La oss gå til Betlehem og se dette som har hendt, som Herren har kunngjort for oss." 16 De skyndte seg av sted og fant Maria og Josef, og barnet som lå i krybben. 17 Da de hadde sett det, fortalte de om det som var blitt sagt dem om dette barnet. 18 Og alle som hørte det, undret seg over det som ble fortalt dem av hyrdene. 19 Men Maria gjemte alle disse ordene i sitt hjerte og grunnet på dem. 20 Hyrdene vendte tilbake, og de priste og lovet Gud for alt de hadde hørt og sett, slik som det var blitt sagt dem. 21 Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget. 22 Da deres renselsesdager etter Moseloven var til ende, tok de ham med opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren, 23 (som det står skrevet i Herrens lov: "Hver førstefødt gutt skal vies Herren"), 24 og for å bære frem det offer som er foreskrevet i Herrens lov: "et par turtelduer eller to dueunger." 25 Nå var det i Jerusalem en mann ved navn Simeon. Han var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham. 26 Det var blitt åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias. 27 Han kom til tempelet, drevet av Ånden. Da foreldrene brakte inn barnet Jesus for å gjøre med ham som skikken var etter loven, 28 tok Simeon ham i armene og lovpriste Gud og sa: 29 "Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,
etter ditt ord; 30 for mine øyne har sett din frelse, 31 som du har beredt for alle folks åsyn: 32 et lys til åpenbaring for hedningene,
og en herlighet for ditt folk Israel." 33 Barnets far og mor undret seg over det som ble sagt om ham. 34 Simeon velsignet dem og sa til Maria, hans mor: "Se, dette barn er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt, 35 ja, også din egen sjel skal et sverd gjennombore, for at mange hjerters tanker skal bli åpenbart." 36 Det var også en profetinne, Anna, datter av Fanuel, av Asjers stamme. Hun var meget gammel; hun hadde levd med sin mann i syv år etter sitt ekteskap, 37 og hadde siden levd som enke til hun var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag. 38 På den tiden kom hun til dem og takket Gud, og hun talte om barnet til alle som ventet på Jerusalems forløsning. 39 Da de hadde fullført alt som var foreskrevet i Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret. 40 Og barnet vokste og ble sterkt, fylt med visdom, og Guds nåde var over ham. 41 Hvert år dro hans foreldre til Jerusalem for påskefesten. 42 Da han var tolv år gammel, dro de opp til høytiden som de pleide. 43 Da høytidsdagene var over, og de vendte hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem, uten at hans foreldre visste det. 44 De trodde han var med i reisefølget og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og bekjente. 45 Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham. 46 Etter tre dager fant de ham i tempelet, der han satt blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. 47 Alle som hørte ham, undret seg over hans forstand og svar. 48 Da hans foreldre så ham, ble de forundret. Hans mor sa til ham: "Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg med smerte." 49 Han svarte: "Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?" 50 Men de forstod ikke det han sa til dem. 51 Så dro han ned med dem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ordene i sitt hjerte. 52 Og Jesus vokste i visdom og alder, og i velvilje hos Gud og mennesker.