Lukas 1,62
60 men hans mor svarte, “Nei! Han skal hete Johannes.”
61 De sa til henne, “Men ingen av dine slektninger har det navnet.”
Så gjorde de tegn til hans far, for å finne ut hva han ønsket å kalle barnet.
63 Han ba om en tavle og skrev til alles forundring, “Hans navn er Johannes.”
64 Straks ble hans munn åpnet og hans tale gjenopprettet, og han begynte å tale, og priste Gud.
Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.
Sammenlign
- ÅB
- De gjorde da tegn til hans far for å få vite hva han ville han skulle hete.
- OTB
- Så gjorde de tegn til hans far, for å finne ut hva han ønsket å kalle barnet.
- B1930
- De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
- BSB
- So they made signs to his father to find out what he wanted to name the child.
- KJV
- And they made signs to his father, how he would have him called.
- WEB
- They made signs to his father, what he would have him called.
- ASV
- And they made signs to his father, what he would have him called.
- DARBY
- And they made signs to his father as to what he might wish it to be called.
- BLB
- And they were making signs to his father—what he might want him to be called.
Studienotater (Tyndale)
Grunntekst og ordstudie
Kryssreferanser
Lukas 1,22
Da han kom ut, kunne han ikke tale til dem. De skjønte at han hadde sett et syn i tempelet, for han fortsatte å gjøre tegn til dem, men forble stum.
Les i sammenheng