Johannes 4

¹ Da Jesus fikk vite at fariseerne hadde hørt at han vant og døpte flere disipler enn Johannes—

¹ When Jesus realized that the Pharisees were aware He was gaining and baptizing more disciples than John

² selv om det ikke var Jesus selv som døpte, men hans disipler—

² (although it was not Jesus who baptized, but His disciples),

³ forlot han Judea og dro igjen til Galilea.

³ He left Judea and returned to Galilee.

⁴ Han måtte reise gjennom Samaria.

⁴ Now He had to pass through Samaria.

⁵ Så kom han til en by i Samaria som heter Sykar, nær det landområdet Jakob ga til sin sønn Josef.

⁵ So He came to a town of Samaria called Sychar, near the plot of ground that Jacob had given to his son Joseph.

⁶ Jakobs brønn var der, og Jesus, sliten etter reisen, satte seg ved brønnen. Det var omkring den sjette time.

⁶ Since Jacob’s well was there, Jesus, weary from His journey, sat down by the well. It was about the sixth hour.

⁷ En samaritansk kvinne kom for å hente vann, og Jesus sa til henne: «Vær så snill å gi meg noe å drikke.»

⁷ When a Samaritan woman came to draw water, Jesus said to her, “Give Me a drink.”

⁸ (Hans disipler hadde gått inn i byen for å kjøpe mat.)

⁸ (His disciples had gone into the town to buy food.)

⁹ Den samaritanske kvinnen sa til ham: «Hvordan kan du, en jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om noe å drikke?» (For jøder omgås ikke samaritanere.)

⁹ “You are a Jew,” said the woman. “How can You ask for a drink from me, a Samaritan woman?” (For Jews do not associate with Samaritans.)

¹⁰ Jesus svarte henne: «Hvis du visste om Guds gave og hvem det er som ber deg om noe å drikke, ville du ha bedt ham, og han ville ha gitt deg levende vann.»

¹⁰ Jesus answered, “If you knew the gift of God and who is asking you for a drink, you would have asked Him, and He would have given you living water.”

¹¹ Kvinnen sa til ham: «Herre, du har ingenting å dra opp med, og brønnen er dyp. Hvor kan du da få dette levende vannet fra?

¹¹ “Sir,” the woman replied, “You have nothing to draw with and the well is deep. Where then will You get this living water?

¹² Er du større enn vår far Jakob, som ga oss brønnen og drakk av den selv, sammen med sine sønner og buskap?»

¹² Are You greater than our father Jacob, who gave us this well and drank from it himself, as did his sons and his livestock?”

¹³ Jesus svarte: «Hver den som drikker av dette vannet, vil tørste igjen,

¹³ Jesus said to her, “Everyone who drinks this water will be thirsty again.

¹⁴ men den som drikker av det vannet jeg gir, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg gir, skal bli i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.»

¹⁴ But whoever drinks the water I give him will never thirst. Indeed, the water I give him will become in him a fount of water springing up to eternal life.”

¹⁵ Kvinnen sa til ham: «Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst og må komme hit for å hente vann.»

¹⁵ The woman said to Him, “Sir, give me this water so that I will not get thirsty and have to keep coming here to draw water.”

¹⁶ Han sa til henne: «Gå, kall på mannen din og kom tilbake.»

¹⁶ Jesus told her, “Go, call your husband and come back.”

¹⁷ «Jeg har ingen mann,» svarte hun. Jesus sa til henne: «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann.

¹⁷ “I have no husband,” the woman replied. Jesus said to her, “You are correct to say that you have no husband.

¹⁸ Du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du har sagt, er sant.»

¹⁸ In fact, you have had five husbands, and the man you now have is not your husband. You have spoken truthfully.”

¹⁹ Forundret sa kvinnen til ham: «Herre, jeg ser at du er en profet.

¹⁹ “Sir,” the woman said, “I see that You are a prophet.

²⁰ Våre forfedre tilba på dette fjellet, men dere jøder sier at stedet hvor vi må tilbe, er i Jerusalem.»

²⁰ Our fathers worshiped on this mountain, but you Jews say that the place where one must worship is in Jerusalem.”

²¹ Jesus sa til henne: «Tro meg, kvinne, det kommer en tid da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjellet eller i Jerusalem.

²¹ “Believe Me, woman,” Jesus replied, “a time is coming when you will worship the Father neither on this mountain nor in Jerusalem.

²² Dere samaritanere tilber det dere ikke kjenner; vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.

²² You worship what you do not know; we worship what we do know, for salvation is from the Jews.

²³ Men den tid kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet, for slike tilbedere søker Faderen.

²³ But a time is coming and has now come when the true worshipers will worship the Father in spirit and in truth, for the Father is seeking such as these to worship Him.

²⁴ Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»

²⁴ God is Spirit, and His worshipers must worship Him in spirit and in truth.”

²⁵ Kvinnen sa: «Jeg vet at Messias» (kalt Kristus) «kommer. Når han kommer, vil han forklare alt for oss.»

²⁵ The woman said, “I know that Messiah” (called Christ) “is coming. When He comes, He will explain everything to us.”

²⁶ Da sa Jesus: «Jeg, som taler med deg — jeg er han.»

²⁶ Jesus answered, “I who speak to you am He.”

²⁷ I det samme kom hans disipler tilbake og ble overrasket over at han snakket med en kvinne. Men ingen spurte: «Hva vil du?» eller «Hvorfor snakker du med henne?»

²⁷ Just then His disciples returned and were surprised that He was speaking with a woman. But no one asked Him, “What do You want from her?” or “Why are You talking with her?”

²⁸ Kvinnen lot vannkrukken stå og gikk inn i byen og sa til folket:

²⁸ Then the woman left her water jar, went back into the town, and said to the people,

²⁹ «Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Kan dette være Messias?»

²⁹ “Come, see a man who told me everything I ever did. Could this be the Christ?”

³⁰ De dro ut av byen og kom til ham.

³⁰ So they left the town and made their way toward Jesus.

³¹ I mellomtiden ba disiplene ham: «Rabbi, vær så snill å spise noe.»

³¹ Meanwhile the disciples urged Him, “Rabbi, eat something.”

³² Men han svarte dem: «Jeg har mat å spise som dere ikke kjenner til.»

³² But He told them, “I have food to eat that you know nothing about.”

³³ Da sa disiplene til hverandre: «Kan noen ha brakt ham mat?»

³³ So the disciples asked one another, “Could someone have brought Him food?”

³⁴ «Min mat,» sa Jesus, «er å gjøre viljen til ham som har sendt meg, og fullføre hans verk.

³⁴ Jesus explained, “My food is to do the will of Him who sent Me and to finish His work.

³⁵ Sier dere ikke: ‘Det er ennå fire måneder til høsten’? Jeg sier dere: Løft blikket og se på markene! De er modne for høst.

³⁵ Do you not say, ‘There are still four months until the harvest’? I tell you, lift up your eyes and look at the fields, for they are ripe for harvest.

³⁶ Den som høster, får allerede lønn og samler frukt til evig liv, så den som sår og den som høster kan glede seg sammen.

³⁶ Already the reaper draws his wages and gathers a crop for eternal life, so that the sower and the reaper may rejoice together.

³⁷ For her er ordet sant: ‘En sår og en annen høster.’

³⁷ For in this case the saying ‘One sows and another reaps’ is true.

³⁸ Jeg har sendt dere for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere har gått inn i deres arbeid.»

³⁸ I sent you to reap what you have not worked for; others have done the hard work, and now you have taken up their labor.”

³⁹ Mange av samaritanerne fra den byen kom til tro på ham på grunn av kvinnens vitnesbyrd: «Han har fortalt meg alt jeg har gjort.»

³⁹ Many of the Samaritans from that town believed in Jesus because of the woman’s testimony, “He told me everything I ever did.”

⁴⁰ Da samaritanerne kom til ham, ba de ham bli hos dem, og han ble der to dager.

⁴⁰ So when the Samaritans came to Him, they asked Him to stay with them, and He stayed two days.

⁴¹ Og på grunn av hans ord kom mange flere til tro.

⁴¹ And many more believed because of His message.

⁴² De sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa; nå har vi selv hørt, og vi vet at denne mannen virkelig er verdens frelser.»

⁴² They said to the woman, “We now believe not only because of your words; we have heard for ourselves, and we know that this man truly is the Savior of the world.”

⁴³ Etter de to dagene dro han videre til Galilea.

⁴³ After two days, Jesus left for Galilee.

⁴⁴ For Jesus selv hadde vitnet om at en profet ikke har ære i sitt eget land.

⁴⁴ Now He Himself had testified that a prophet has no honor in his own hometown.

⁴⁵ Da han kom til Galilea, tok galileerne imot ham, for de hadde sett alt han hadde gjort i Jerusalem under høytiden, for også de hadde vært der.

⁴⁵ Yet when He arrived, the Galileans welcomed Him. They had seen all the great things He had done in Jerusalem at the feast, for they had gone there as well.

⁴⁶ Han kom igjen til Kana i Galilea, hvor han hadde gjort vann til vin. Og der var en kongelig embetsmann hvis sønn lå syk i Kapernaum.

⁴⁶ So once again He came to Cana in Galilee, where He had turned the water into wine. And there was a royal official whose son lay sick at Capernaum.

⁴⁷ Da denne mannen hørte at Jesus hadde kommet til Galilea fra Judea, gikk han til ham og ba ham komme ned og helbrede hans sønn, som var nær døden.

⁴⁷ When he heard that Jesus had come from Judea to Galilee, he went and begged Him to come down and heal his son, who was about to die.

⁴⁸ Da sa Jesus til ham: «Hvis dere ikke ser tegn og under, vil dere aldri tro.»

⁴⁸ Jesus said to him, “Unless you people see signs and wonders, you will never believe.”

⁴⁹ Den kongelige embetsmannen sa: «Herre, kom ned før barnet mitt dør.»

⁴⁹ “Sir,” the official said, “come down before my child dies.”

⁵⁰ Jesus sa til ham: «Gå; din sønn lever.» Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham og dro.

⁵⁰ “Go,” said Jesus. “Your son will live.” The man took Jesus at His word and departed.

⁵¹ Mens han var på vei, møtte tjenerne hans ham med bud om at gutten hans levde.

⁵¹ And while he was still on the way, his servants met him with the news that his boy was alive.

⁵² Han spurte dem om når sønnen hadde blitt bedre, og de sa til ham: «I går ved den sjuende time forlot feberen ham.»

⁵² So he inquired as to the hour when his son had recovered, and they told him, “The fever left him yesterday at the seventh hour.”

⁵³ Da skjønte faren at det var i samme øyeblikk som Jesus hadde sagt til ham: «Din sønn lever.» Så kom han og hele hans hus til tro.

⁵³ Then the father realized that this was the very hour in which Jesus had told him, “Your son will live.” And he and all his household believed.

⁵⁴ Dette var det andre tegnet Jesus gjorde etter at han kom fra Judea til Galilea.

⁵⁴ This was now the second sign that Jesus performed after coming from Judea into Galilee.