Matteus 26

¹ Da Jesus hadde fullført alle disse ordene, talte han til disiplene sine, ² “Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen skal overgis for å bli korsfestet.” ³ På den tiden samlet overprestene og folkets eldste seg i gårdsplassen til øverstepresten, som het Kaifas, ⁴ og de la planer sammen om å arrestere Jesus i hemmelighet og drepe ham. ⁵ Men de sa, “Ikke under høytiden, ellers kan det bli opprør blant folket.” ⁶ Mens Jesus var i Betania, i huset til Simon, kjent som spedalsk, ⁷ kom en kvinne til ham med en alabastkrukke med meget kostbar parfyme, og hun helte den over hodet hans mens han lå til bords. ⁸ Da disiplene så dette, ble de opprørt og spurte, “Hvorfor denne sløsingen? ⁹ Denne parfymen kunne ha blitt solgt for en høy pris og pengene gitt til de fattige.” ¹⁰ Men Jesus, klar over dette, sa til dem, “Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning for meg. ¹¹ For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. ¹² Ved å helle denne parfymen over kroppen min, har hun gjort det som en forberedelse til min begravelse. ¹³ Sannelig, jeg sier dere, hvor enn dette evangeliet blir forkynt i hele verden, skal det hun har gjort også bli fortalt til minne om henne.” ¹⁴ Da gikk Judas Iskariot, en av de tolv, til overprestene ¹⁵ og sa, “Hva vil dere gi meg for å forråde ham til dere?” Og de telte opp tretti sølvpenger til ham. ¹⁶ Fra det øyeblikket søkte han en god anledning til å forråde Jesus. ¹⁷ På den første dagen av de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte, “Hvor vil du at vi skal forberede for deg å spise påskemåltidet?” ¹⁸ Han instruerte dem, “Gå inn i byen og finn en bestemt mann. Si til ham, ‘Læreren sier: Min tid er nær; jeg skal dele påskemåltidet i ditt hus med mine disipler.’” ¹⁹ Disiplene gjorde som Jesus hadde instruert dem og forberedte påskemåltidet. ²⁰ Da kvelden kom, var Jesus ved bordet med de tolv disiplene. ²¹ Og under måltidet sa han, “Sannelig, jeg sier dere, en av dere vil forråde meg.” ²² De ble dypt bedrøvet og begynte å si til ham, en etter en, “Det er vel ikke meg, Herre?” ²³ Han svarte, “Den som har dyppet hånden sin med meg i bollen, han vil forråde meg. ²⁴ Menneskesønnen går bort, slik det er skrevet om ham; men ve det mennesket ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært bedre for ham om han ikke var født.” ²⁵ Judas, som forrådte ham, sa, “Det er vel ikke meg, Rabbi?” Jesus sa til ham, “Du har sagt det selv.” ²⁶ Mens de spiste, tok Jesus et brød, og etter å ha velsignet det, brøt han det og ga det til disiplene, og sa, “Ta, spis; dette er min kropp.” ²⁷ Og han tok en kopp, og etter å ha gitt takk, ga han den til dem, og sa, “Drikk av den, alle dere; ²⁸ for dette representerer mitt blod av pakten, som utgytes for mange til syndenes forlatelse. ²⁹ Men jeg sier dere, jeg vil ikke drikke av denne frukten av vintreet igjen før den dagen jeg drikker den ny med dere i min Fars rike.” ³⁰ Etter at de hadde sunget en salme, gikk de ut til Oljeberget. ³¹ Da sa Jesus til dem, “Denne natten vil dere alle falle fra på grunn av meg, for det står skrevet:
‘Jeg vil slå hyrden,
og saueflokken vil bli spredt.’ ³² Men etter at jeg har stått opp, vil jeg gå foran dere til Galilea.” ³³ Peter svarte ham, “Selv om alle faller fra på grunn av deg, vil jeg aldri falle fra!” ³⁴ Jesus sa til ham, “Sannelig, jeg sier deg, i natt, før hanen galer, vil du fornekte meg tre ganger.” ³⁵ Peter sa til ham, “Selv om jeg må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!” Alle disiplene sa det samme. ³⁶ Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og sa til disiplene, “Sitt her mens jeg går dit bort og ber.” ³⁷ Han tok Peter og de to sønnene til Sebedeus med seg, og begynte å bli sorgfull og urolig. ³⁸ Da sa han til dem, “Min sjel er dypt bedrøvet, til døden; bli her og våk med meg.” ³⁹ Han gikk litt lenger, falt på ansiktet, og ba, “Min Far, hvis det er mulig, la denne kalk gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.” ⁴⁰ Han kom til disiplene og fant dem sovende, og sa til Peter, “Så, dere kunne ikke våke med meg en time? ⁴¹ Våk og be, så dere ikke faller i fristelse; ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.” ⁴² Han gikk bort igjen en annen gang og ba, “Min Far, hvis denne kalk ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker den, la din vilje skje.” ⁴³ Igjen kom han tilbake og fant dem sovende, for øynene deres var tunge. ⁴⁴ Han forlot dem igjen, gikk bort, og ba en tredje gang, og sa det samme en gang til. ⁴⁵ Da kom han tilbake til disiplene og sa til dem, “Sover dere fortsatt og hviler? Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir forrådt i syndernes hender. ⁴⁶ Stå opp, la oss gå; se, han som forråder meg er nær!” ⁴⁷ Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, fulgt av en stor folkemengde med sverd og stokker, sendt fra overprestene og folkets eldste. ⁴⁸ Nå hadde forræderen gitt dem et tegn, og sagt, “Den jeg kysser, han er mannen; arrester ham.” ⁴⁹ Straks gikk Judas opp til Jesus og sa, “Vær hilset, Rabbi!” og kysset ham. ⁵⁰ Jesus sa til ham, “Venn, gjør det du er kommet for.” Da kom de og la hendene på Jesus og arresterte ham. ⁵¹ Og se, en av dem som var med Jesus rakte ut hånden, dro sitt sverd, og slo øversteprestens tjener og hogg av øret hans. ⁵² Da sa Jesus til ham, “Sett sverdet ditt tilbake på plass; for alle som griper til sverd, skal falle for sverd. ⁵³ Tror du ikke at jeg kan be til min Far, og han vil straks sette mer enn tolv legioner engler til min disposisjon? ⁵⁴ Hvis det ikke var slik, hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, som sier at det må skje slik?” ⁵⁵ På den tiden sa Jesus til folkemengden, “Har dere kommet ut med sverd og stokker for å arrestere meg som om jeg var en opprører? Hver dag satt jeg i tempelgårdene og underviste, og dere arresterte meg ikke. ⁵⁶ Men alt dette har skjedd for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt.” Da forlot alle disiplene ham og flyktet. ⁵⁷ De som hadde arrestert Jesus førte ham til Kaifas, øverstepresten, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet. ⁵⁸ Men Peter fulgte ham på avstand, helt inn til gårdsplassen til øverstepresten, og gikk inn og satte seg med vaktene for å se utfallet. ⁵⁹ Overprestene og hele rådet søkte falskt vitnesbyrd mot Jesus for å kunne dømme ham til døden. ⁶⁰ De fant ingen, selv om mange falske vitner kom frem. Til slutt kom to frem ⁶¹ og erklærte, “Denne mannen sa, ‘Jeg kan ødelegge Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.’” ⁶² Øverstepresten reiste seg og sa til Jesus, “Svarer du ikke? Hva er det disse mennene vitner mot deg?” ⁶³ Men Jesus forble taus. Øverstepresten sa til ham, “Jeg besverger deg ved den levende Gud, at du skal si oss om du er Messias, Guds Sønn.” ⁶⁴ Jesus sa til ham, “Du har sagt det selv. Men jeg sier dere alle: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd, og komme på himmelens skyer.” ⁶⁵ Da rev øverstepresten klærne sine og sa, “Han har spottet! Hva mer trenger vi vitner til? Se, nå har dere hørt bespottelsen; ⁶⁶ hva mener dere?” De svarte, “Han er skyldig til døden!” ⁶⁷ Da spyttet de ham i ansiktet, slo ham med knyttnevene, og andre slo ham ⁶⁸ og sa, “Profeter for oss, Messias; hvem var det som slo deg?” ⁶⁹ Nå satt Peter ute i gårdsplassen, og en tjenestejente kom til ham og sa, “Du var også med Jesus fra Galilea.” ⁷⁰ Men han nektet det foran alle, og sa, “Jeg vet ikke hva du mener.” ⁷¹ Da han hadde gått ut til porten, så en annen tjenestejente ham og sa til dem der, “Denne mannen var med Jesus fra Nasaret.” ⁷² Og igjen nektet han det, og sverget: “Jeg kjenner ikke mannen.” ⁷³ Litt senere kom de som sto der bort til Peter og sa, “Sannelig, du er en av dem; dialekten din røper deg.” ⁷⁴ Da begynte han å forbanne og sverge, “Jeg kjenner ikke mannen!” Straks gol hanen. ⁷⁵ Og Peter husket ordene Jesus hadde sagt: “Før hanen galer, vil du fornekte meg tre ganger.” Og han gikk ut og gråt bittert.