Johannes 11

¹ Det var en mann ved navn Lasarus som var syk. Han var fra Betania, landsbyen til Maria og hennes søster Marta. ² (Det var denne Maria som salvet Herren med parfyme og tørket føttene Hans med sitt hår, hvis bror Lasarus var syk.) ³ Så sendte søstrene bud til Ham og sa: "Herre, han som Du elsker er syk." ⁴ Da Jesus hørte dette, sa Han: "Denne sykdommen vil ikke føre til døden. Nei, den er for Guds herlighet, slik at Guds Sønn kan bli herliggjort gjennom den." ⁵ Jesus hadde en dyp hengivenhet for Marta, hennes søster, og Lasarus. ⁶ Så da Han hørte at Lasarus var syk, ble Han der Han var i to dager til, ⁷ og så sa Han til disiplene sine: "La oss dra tilbake til Judea." ⁸ "Men Mester," sa de, "for ikke lenge siden prøvde folkene der å steine Deg, og likevel drar Du tilbake?" ⁹ Jesus svarte: "Er det ikke tolv timer med dagslys? Den som vandrer om dagen snubler ikke, for han ser ved dette verdens lys. ¹⁰ Det er når noen vandrer om natten at de snubler, for de har ikke lys." ¹¹ Etter at Han hadde sagt dette, fortsatte Han: "Vår venn Lasarus har sovnet; men jeg drar dit for å vekke ham." ¹² Hans disipler svarte: "Herre, hvis han sover, vil han bli frisk." ¹³ Jesus hadde snakket om hans bortgang, men disiplene trodde Han refererte til naturlig søvn. ¹⁴ Så fortalte Han dem klart: "Lasarus er død, ¹⁵ og for deres skyld er jeg glad jeg ikke var der, slik at dere kan tro. Men la oss dra til ham." ¹⁶ Da sa Thomas, også kjent som Didymus, til de andre disiplene: "La oss også dra, så vi kan møte døden med Ham." ¹⁷ Da Han kom fram, fant Jesus at Lasarus allerede hadde ligget i graven i fire dager. ¹⁸ Betania var bare en kort avstand fra Jerusalem, ¹⁹ og mange jøder hadde kommet til Marta og Maria for å trøste dem angående deres bror. ²⁰ Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun ut for å møte Ham, mens Maria ble hjemme. ²¹ "Herre," sa Marta til Jesus, "hadde Du vært her, vet jeg at min bror ikke ville ha dødd. ²² Men jeg vet at selv nå vil Gud gi Deg hva Du enn ber om." ²³ Jesus forsikret henne: "Din bror vil bli oppreist." ²⁴ Marta svarte: "Jeg vet at han vil stå opp igjen i oppstandelsen på den siste dag." ²⁵ Jesus sa til henne: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg vil leve, selv om han dør; ²⁶ og den som lever ved å ha tro på Meg vil aldri virkelig dø. Tror du dette?" ²⁷ "Ja, Herre," svarte hun, "jeg tror at Du er Messias, Guds Sønn, som var bestemt til å komme inn i verden." ²⁸ Etter å ha sagt dette, gikk hun tilbake og kalte søsteren sin Maria til side. "Læreren er her," sa hun, "og spør etter deg." ²⁹ Da hun hørte dette, reiste Maria seg raskt og gikk til Ham. ³⁰ Jesus hadde ennå ikke kommet inn i landsbyen, men ble værende på stedet der Marta hadde møtt Ham. ³¹ Da jødene som hadde vært med Maria i huset og trøstet henne, la merke til hvor raskt hun reiste seg og gikk ut, fulgte de etter henne, i den tro at hun skulle til graven for å sørge der. ³² Da Maria nådde stedet der Jesus var og så Ham, falt hun ned ved Hans føtter. "Herre," sa hun, "hadde Du vært her, vet jeg at min bror ikke ville ha dødd." ³³ Da Jesus så henne gråte, og jødene som hadde kommet sammen med henne også gråt, ble Han dypt beveget i ånden og opprørt. ³⁴ "Hvor har dere lagt ham?" spurte Han. "Kom og se, Herre," svarte de. ³⁵ Jesus gråt. ³⁶ Da sa de tilstedeværende: "Se hvor Han brydde seg om ham!" ³⁷ Men andre spurte: "Kunne ikke Han som ga den blinde synet ha forhindret denne mannens død?" ³⁸ Jesus, igjen dypt beveget, kom til graven. Det var en hule med en stein lagt over inngangen. ³⁹ "Ta bort steinen," sa Han. "Men, Herre," sa Marta, den avdødes søster, "på dette tidspunktet er det en vond lukt, for han har vært der i fire dager." ⁴⁰ Da sa Jesus: "Sa jeg ikke til deg at hvis du har tro, vil du se Guds herlighet?" ⁴¹ Så tok de bort steinen. Da så Jesus opp og sa: "Far, jeg takker Deg for at Du har hørt Meg. ⁴² Jeg vet at Du alltid hører Meg, men jeg sier dette for folkets skyld som står her, slik at de kan tro at Du har sendt Meg." ⁴³ Etter å ha sagt dette, ropte Jesus med høy røst: "Lasarus, kom ut!" ⁴⁴ Mannen som hadde vært død kom ut, med hendene og føttene viklet i linstrimler, og et klede rundt ansiktet. Jesus sa til dem: "Ta av gravklærne og la ham gå." ⁴⁵ Som et resultat, trodde mange av jødene som hadde kommet for å besøke Maria, og hadde sett hva Jesus gjorde, på Ham. ⁴⁶ Men noen av dem gikk til fariseerne og informerte dem om hva Jesus hadde gjort. ⁴⁷ Da kalte overprestene og fariseerne sammen et møte i Sanhedrinet. "Hva oppnår vi?" spurte de. "Her er denne mannen som utfører mange tegn. ⁴⁸ Hvis vi lar Ham fortsette, vil alle tro på Ham, og da vil romerne komme og ta bort både vårt tempel og vår nasjon." ⁴⁹ Da talte en av dem, ved navn Kaifas, som var yppersteprest det året, "Dere er uvitende om hva som er nødvendig! ⁵⁰ Dere forstår ikke at det er bedre for dere at én mann dør for folket enn at hele nasjonen går til grunne." ⁵¹ Han sa ikke dette av seg selv, faktisk, som yppersteprest hadde han allerede profetert det året at Jesus skulle dø for den jødiske nasjonen, ⁵² og ikke bare for den nasjonen, men også for de spredte Guds barn, for å samle dem og forene dem som én. ⁵³ Så fra den dagen av la de planer om å ta Hans liv. ⁵⁴ Derfor beveget Jesus seg ikke lenger offentlig blant folket i Judea. I stedet trakk Han seg tilbake til et område nær ødemarken, til en landsby kalt Efraim, hvor Han ble med disiplene sine. ⁵⁵ Da det nærmet seg tid for den jødiske påsken, dro mange opp fra landsbygda til Jerusalem for sin seremonielle renselse før påsken. ⁵⁶ De lette etter Jesus, og mens de sto i tempelgårdene spurte de hverandre: "Hva tror dere? Kommer Han til høytiden i det hele tatt?" ⁵⁷ Men overprestene og fariseerne hadde gitt ordre om at alle som fant ut hvor Han var skulle rapportere det, slik at de kunne arrestere Ham.