Salmene 106
1 Lov Herren!
Takk Herren, for han er god;
for hans miskunnhet varer evig. 2 Hvem kan tale om Herrens veldige gjerninger,
eller kunngjøre all hans pris? 3 Salige er de som holder rett,
som alltid gjør rettferdighet! 4 Kom meg i hu, Herre, i din nåde mot ditt folk;
besøk meg med din frelse, 5 så jeg kan se dine utvalgtes lykke,
så jeg kan glede meg med ditt folk,
så jeg kan rose meg av din arv. 6 Vi har syndet som våre fedre,
vi har forbrutt oss, vi har handlet ugudelig. 7 Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under;
de kom ikke i hu dine mange miskunnheter,
men var gjenstridige ved havet, ved Rødehavet. 8 Men han frelste dem for sitt navns skyld,
for å kunngjøre sin makt. 9 Han truet Rødehavet, og det ble tørt,
og han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken. 10 Så frelste han dem fra deres fienders hånd,
og forløste dem fra fiendens hånd. 11 Vannet dekket deres motstandere;
ikke én av dem ble tilbake. 12 Da trodde de på hans ord;
de sang hans pris. 13 Snart glemte de hans gjerninger;
de ventet ikke på hans råd, 14 men ble grepet av lyst i ørkenen,
og fristet Gud i ødemarken. 15 Da gav han dem det de krevde,
men sendte en sykdom blant dem. 16 De ble misunnelige på Moses i leiren,
og på Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan,
og dekket over Abirams flokk. 18 Og en ild brant opp i deres krets;
flammen fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv ved Horeb,
og tilba et støpt bilde. 20 De byttet bort sin ære
mot bildet av en okse som eter gress. 21 De glemte Gud, sin frelser,
som hadde gjort store ting i Egypt, 22 undergjerninger i Kams land,
og forferdelige ting ved Rødehavet. 23 Derfor sa han at han ville ødelegge dem,
hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått fram for ham i gapet,
for å vende hans vrede bort fra å ødelegge dem. 24 Så foraktet de det herlige landet;
de trodde ikke på hans ord, 25 men knurret i sine telt;
de hørte ikke på Herrens røst. 26 Da løftet han sin hånd mot dem
for å la dem falle i ørkenen, 27 og for å spre deres etterkommere blant folkene,
og spre dem i landene. 28 De sluttet seg også til Ba'al-Peor,
og åt offer til de døde. 29 Så vakte de hans vrede med sine gjerninger,
og en plage brøt ut blant dem. 30 Da sto Pinehas fram og grep inn,
og plagen ble stanset. 31 Og det ble regnet ham til rettferdighet,
fra slekt til slekt, for evig. 32 De vakte også hans vrede ved Meribas vann,
så det gikk ille med Moses for deres skyld; 33 for de trosset hans Ånd,
så han talte uoverveid med sine lepper. 34 De utryddet ikke folkene,
slik Herren hadde befalt dem, 35 men blandet seg med folkene
og lærte deres gjerninger, 36 og de tilba deres avguder,
som ble en snare for dem. 37 De ofret til og med sine sønner og sine døtre til demonene, 38 og utøste uskyldig blod,
blodet av sine sønner og døtre,
som de ofret til Kana'ans avguder;
og landet ble vanhelliget med blod. 39 Så ble de urene ved sine gjerninger,
og var troløse i sine handlinger. 40 Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk,
og han avskydde sin arv. 41 Så overgav han dem i hendene på folkene,
og de som hatet dem, hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem også,
og de ble kuet under deres hånd. 43 Mange ganger reddet han dem;
men de var gjenstridige i sine råd,
og sank ned i sin skyld. 44 Likevel så han til dem i deres nød
da han hørte deres rop; 45 og han kom i hu sin pakt for deres skyld,
og angret etter sin store miskunnhet. 46 Han lot dem også finne barmhjertighet
hos alle dem som hadde ført dem i fangenskap. 47 Frels oss, Herre vår Gud,
og samle oss fra folkene,
for å takke ditt hellige navn
og rose oss av din pris. 48 Lovet være Herren, Israels Gud,
fra evighet til evighet.
Og alt folket skal si: "Amen."
Lov Herren!