Salmene 107
1 Takk Herren, for han er god;
For hans kjærlighet er evig. 2 La de som er forløst av Herren si det,
De som han har reddet fra fiendens hånd. 3 Og samlet fra fjerne land,
Fra øst og fra vest,
Fra nord og fra sør. 4 De vandret i ørkenen, et øde område;
De kunne ikke finne en vei til en by hvor de kunne bo. 5 De var sultne og tørste;
Deres sjeler ble matte i dem. 6 Da ropte de til Herren i sin nød;
Han reddet dem fra deres trengsler. 7 Han ledet dem også på en rett vei,
For å gå til en bebodd by. 8 La dem takke Herren for hans miskunn,
Og for hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn! 9 For han har mettet den tørste sjel,
Og han har fylt den sultne sjel med gode ting. 10 Det var de som bodde i mørke og i dødens skygge,
Fanger i lidelse og lenker, 11 Fordi de hadde gjort opprør mot Guds ord
Og forkastet Den Høyestes råd. 12 Derfor ydmyket han deres hjerte med arbeid;
De snublet, og det var ingen som hjalp. 13 Da ropte de til Herren i sin nød;
Han reddet dem fra deres trengsler. 14 Han førte dem ut av mørket og dødens skygge
Og brøt deres lenker i stykker. 15 La dem takke Herren for hans miskunn,
Og for hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn! 16 For han har knust bronseporter,
Og hugget jernstenger i stykker. 17 Dårer, på grunn av sine opprørske veier,
Og på grunn av sine misgjerninger, ble plaget. 18 Deres sjeler avskydde all slags mat,
Og de nærmet seg dødens porter. 19 Da ropte de til Herren i sin nød;
Han reddet dem fra deres trengsler. 20 Han sendte sitt ord og helbredet dem,
Og reddet dem fra deres ødeleggelse. 21 La dem takke Herren for hans miskunn,
Og for hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn! 22 La dem også bringe takkeoffer,
Og forkynne hans gjerninger med jubel. 23 De som går ned til havet i skip,
Som driver handel på store vann, 24 De har sett Herrens gjerninger,
Og hans under i dypet. 25 For han talte og reiste en stormfull vind,
Som løftet bølgene på havet. 26 De steg opp til himmelen, de gikk ned til dypet;
Deres mot smeltet bort i nød. 27 De ravet og vaklet som en som er overveldet av drikk,
Og var ved sin vits ende. 28 Da ropte de til Herren i sin nød,
Og han reddet dem fra deres trengsler. 29 Han stilnet stormen til en hvisken,
Slik at bølgene på havet ble dempet. 30 Da var de glade, fordi de var stille,
Så han førte dem til den ønskede havn. 31 La dem takke Herren for hans miskunn,
Og for hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn! 32 La dem også opphøye ham i folkets forsamling,
Og prise ham i de eldres forsamling. 33 Han gjør elver om til en ørken,
Og vannkilder til uttørket land; 34 Et fruktbart land til en øde ødemark,
På grunn av ondskapen til dem som bor der. 35 Han forvandler en ørken til en vannkilde,
Og et tørt land til vannkilder; 36 Og han lar de sultne bo der,
Slik at de kan grunnlegge en by å bo i, 37 Og dyrke marker og plante vingårder,
Og samle en fruktbar høst. 38 Han velsigner dem også, og de blir mange,
Og han lar ikke deres buskap minke. 39 Når de blir redusert og brakt lavt
På grunn av undertrykkelse, elendighet og sorg, 40 Han utøser forakt over adelsmenn
Og lar dem vandre i en veiløs ødemark. 41 Men han setter de trengende trygt på høyden, borte fra nød,
Og gjør deres familier som en flokk. 42 De rettferdige ser det og gleder seg;
Men all urettferdighet blir brakt til taushet. 43 Hvem er vis? La ham legge merke til disse tingene,
Og betrakte Herrens miskunn.