Johannes 4
1 Da Jesus fikk vite at fariseerne hadde hørt at han vant og døpte flere disipler enn Johannes— 2 selv om det ikke var Jesus selv som døpte, men hans disipler— 3 forlot han Judea og dro igjen til Galilea. 4 Han måtte reise gjennom Samaria. 5 Så kom han til en by i Samaria som heter Sykar, nær det landområdet Jakob ga til sin sønn Josef. 6 Jakobs brønn var der, og Jesus, sliten etter reisen, satte seg ved brønnen. Det var omkring den sjette time. 7 En samaritansk kvinne kom for å hente vann, og Jesus sa til henne: «Vær så snill å gi meg noe å drikke.» 8 (Hans disipler hadde gått inn i byen for å kjøpe mat.) 9 Den samaritanske kvinnen sa til ham: «Hvordan kan du, en jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om noe å drikke?» (For jøder omgås ikke samaritanere.) 10 Jesus svarte henne: «Hvis du visste om Guds gave og hvem det er som ber deg om noe å drikke, ville du ha bedt ham, og han ville ha gitt deg levende vann.» 11 Kvinnen sa til ham: «Herre, du har ingenting å dra opp med, og brønnen er dyp. Hvor kan du da få dette levende vannet fra? 12 Er du større enn vår far Jakob, som ga oss brønnen og drakk av den selv, sammen med sine sønner og buskap?» 13 Jesus svarte: «Hver den som drikker av dette vannet, vil tørste igjen, 14 men den som drikker av det vannet jeg gir, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg gir, skal bli i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.» 15 Kvinnen sa til ham: «Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst og må komme hit for å hente vann.» 16 Han sa til henne: «Gå, kall på mannen din og kom tilbake.» 17 «Jeg har ingen mann,» svarte hun. Jesus sa til henne: «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann. 18 Du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du har sagt, er sant.» 19 Forundret sa kvinnen til ham: «Herre, jeg ser at du er en profet. 20 Våre forfedre tilba på dette fjellet, men dere jøder sier at stedet hvor vi må tilbe, er i Jerusalem.» 21 Jesus sa til henne: «Tro meg, kvinne, det kommer en tid da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjellet eller i Jerusalem. 22 Dere samaritanere tilber det dere ikke kjenner; vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. 23 Men den tid kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet, for slike tilbedere søker Faderen. 24 Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» 25 Kvinnen sa: «Jeg vet at Messias» (kalt Kristus) «kommer. Når han kommer, vil han forklare alt for oss.» 26 Da sa Jesus: «Jeg, som taler med deg — jeg er han.» 27 I det samme kom hans disipler tilbake og ble overrasket over at han snakket med en kvinne. Men ingen spurte: «Hva vil du?» eller «Hvorfor snakker du med henne?» 28 Kvinnen lot vannkrukken stå og gikk inn i byen og sa til folket: 29 «Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Kan dette være Messias?» 30 De dro ut av byen og kom til ham. 31 I mellomtiden ba disiplene ham: «Rabbi, vær så snill å spise noe.» 32 Men han svarte dem: «Jeg har mat å spise som dere ikke kjenner til.» 33 Da sa disiplene til hverandre: «Kan noen ha brakt ham mat?» 34 «Min mat,» sa Jesus, «er å gjøre viljen til ham som har sendt meg, og fullføre hans verk. 35 Sier dere ikke: ‘Det er ennå fire måneder til høsten’? Jeg sier dere: Løft blikket og se på markene! De er modne for høst. 36 Den som høster, får allerede lønn og samler frukt til evig liv, så den som sår og den som høster kan glede seg sammen. 37 For her er ordet sant: ‘En sår og en annen høster.’ 38 Jeg har sendt dere for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere har gått inn i deres arbeid.» 39 Mange av samaritanerne fra den byen kom til tro på ham på grunn av kvinnens vitnesbyrd: «Han har fortalt meg alt jeg har gjort.» 40 Da samaritanerne kom til ham, ba de ham bli hos dem, og han ble der to dager. 41 Og på grunn av hans ord kom mange flere til tro. 42 De sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa; nå har vi selv hørt, og vi vet at denne mannen virkelig er verdens frelser.» 43 Etter de to dagene dro han videre til Galilea. 44 For Jesus selv hadde vitnet om at en profet ikke har ære i sitt eget land. 45 Da han kom til Galilea, tok galileerne imot ham, for de hadde sett alt han hadde gjort i Jerusalem under høytiden, for også de hadde vært der. 46 Han kom igjen til Kana i Galilea, hvor han hadde gjort vann til vin. Og der var en kongelig embetsmann hvis sønn lå syk i Kapernaum. 47 Da denne mannen hørte at Jesus hadde kommet til Galilea fra Judea, gikk han til ham og ba ham komme ned og helbrede hans sønn, som var nær døden. 48 Da sa Jesus til ham: «Hvis dere ikke ser tegn og under, vil dere aldri tro.» 49 Den kongelige embetsmannen sa: «Herre, kom ned før barnet mitt dør.» 50 Jesus sa til ham: «Gå; din sønn lever.» Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham og dro. 51 Mens han var på vei, møtte tjenerne hans ham med bud om at gutten hans levde. 52 Han spurte dem om når sønnen hadde blitt bedre, og de sa til ham: «I går ved den sjuende time forlot feberen ham.» 53 Da skjønte faren at det var i samme øyeblikk som Jesus hadde sagt til ham: «Din sønn lever.» Så kom han og hele hans hus til tro. 54 Dette var det andre tegnet Jesus gjorde etter at han kom fra Judea til Galilea.