Markus 6

¹ Jesus dro bort derfra og kom til hjembyen sin, og disiplene fulgte ham. ² Da sabbaten kom, begynte han å undervise i synagogen, og mange som lyttet, ble forbløffet. De spurte: "Hvor har denne mannen fått dette fra? Hva er denne visdommen som er gitt ham, og hva er disse bemerkelsesverdige miraklene utført av hans hender? ³ Er ikke dette snekkeren, sønnen til Maria, og broren til Jakob, Joses, Judas og Simon? Er ikke søstrene hans her hos oss?" Og de tok anstøt av ham. ⁴ Jesus sa til dem: "En profet er ikke uten ære, bortsett fra i sin hjemby, blant sine slektninger og i sitt eget hus." ⁵ Han kunne ikke utføre noen mirakler der, bortsett fra at han la hendene på noen få syke og helbredet dem. ⁶ Han ble forbauset over deres mangel på tro. Deretter fortsatte han å undervise i landsbyene. ⁷ Han kalte de tolv til seg og begynte å sende dem ut to og to, og ga dem myndighet over urene ånder. ⁸ Han instruerte dem om å ikke ta med seg noe på reisen bortsett fra en stav—ikke brød, ikke veske, ikke penger i beltene— ⁹ de fikk lov til å ha sandaler, men ikke ta på seg to kapper. ¹⁰ Han sa til dem: "Hvor enn dere går inn i et hus, bli der til dere forlater stedet. ¹¹ Hvis et sted ikke tar imot dere eller lytter til dere, når dere drar derfra, rist støvet av føttene som et vitnesbyrd mot dem." ¹² De dro ut og forkynte at folk skulle endre sine veier. ¹³ De drev ut mange demoner og salvet mange syke med olje og helbredet dem. ¹⁴ Kong Herodes hørte om dette, for Jesu navn hadde blitt godt kjent. Noen sa: "Døperen Johannes er stått opp fra de døde, og det er derfor disse mirakuløse kreftene er i virksomhet i ham." ¹⁵ Andre sa: "Han er Elia." Andre igjen hevdet: "Han er en profet, som en av de gamle profetene." ¹⁶ Men da Herodes hørte dette, sa han: "Johannes, som jeg halshugget, er stått opp!" ¹⁷ Herodes hadde selv beordret Johannes' arrest og hadde ham bundet og fengslet på grunn av Herodias, hans bror Filips kone, som han hadde giftet seg med. ¹⁸ For Johannes hadde sagt til Herodes: "Det er mot loven for deg å ha din brors kone." ¹⁹ Herodias bar nag til ham og ønsket å drepe ham, men hun kunne ikke, ²⁰ fordi Herodes fryktet Johannes og beskyttet ham, da han visste at han var en rettferdig og hellig mann. Når Herodes lyttet til ham, ble han sterkt forvirret, men han likte å høre ham. ²¹ En beleilig dag kom da Herodes, på sin bursdag, holdt en bankett for sine adelsmenn, militære ledere og de ledende mennene i Galilea. ²² Da datteren til Herodias kom inn og danset, behaget hun Herodes og hans gjester. Kongen sa til jenta: "Be meg om hva du vil, så skal jeg gi det til deg." ²³ Han sverget til henne: "Hva du enn ber meg om, vil jeg gi deg, opp til halvparten av mitt rike." ²⁴ Hun gikk ut og spurte sin mor: "Hva skal jeg be om?" Hennes mor svarte: "Hodet til døperen Johannes." ²⁵ Straks skyndte hun seg til kongen og ba: "Jeg vil at du skal gi meg hodet til døperen Johannes på et fat med en gang." ²⁶ Kongen ble dypt bedrøvet, men på grunn av sine eder og sine gjester, ville han ikke nekte henne. ²⁷ Så han sendte straks en bøddel med ordre om å bringe Johannes' hode. Han gikk og halshugget Johannes i fengselet, ²⁸ og brakte hodet hans på et fat, presenterte det for jenta, og hun ga det til sin mor. ²⁹ Da Johannes' disipler hørte om dette, kom de og tok kroppen hans og la den i en grav. ³⁰ Apostlene samlet seg rundt Jesus og delte med ham alt de hadde gjort og lært. ³¹ Så, fordi så mange mennesker kom og gikk at de ikke engang hadde tid til å spise, sa han til dem: "Kom bort alene til et stille sted og hvil litt." ³² Så dro de alene i en båt til et avsidesliggende område. ³³ Men mange så dem dra og kjente dem igjen, og de løp til fots fra alle byene og kom før dem. ³⁴ Da Jesus gikk i land og så en stor folkemengde, følte han medfølelse for dem, fordi de var som sauer uten hyrde. Så han begynte å undervise dem om mange ting. ³⁵ Da det nå var sent på dagen, kom disiplene til ham og sa: "Dette er et øde sted, og det er allerede veldig sent. ³⁶ Send folket bort, så de kan gå til de omkringliggende landsbyene og landsbyene for å kjøpe seg noe å spise." ³⁷ Men han svarte: "Dere gir dem noe å spise." De sa til ham: "Skal vi gå og bruke to hundre denarer på brød og gi det til dem å spise?" ³⁸ Han spurte dem: "Hvor mange brød har dere? Gå og finn ut." Da de fant ut, sa de: "Fem, og to fisker." ³⁹ Så befalte han dem å få alle til å sette seg ned i grupper på det grønne gresset. ⁴⁰ Så satte de seg ned i organiserte grupper. ⁴¹ Han tok de fem brødene og de to fiskene, og så opp mot himmelen, velsignet han maten, brøt brødene, og ga dem til disiplene for å dele ut til folket. Han delte også de to fiskene mellom dem alle. ⁴² De spiste alle og ble helt mette, ⁴³ og disiplene samlet opp tolv kurver fulle av brødstykker og fisk. ⁴⁴ Antallet menn som spiste brødene var fem tusen. ⁴⁵ Straks fikk Jesus disiplene sine til å gå i båten og dra foran ham til den andre siden, til Betsaida, mens han sendte folkemengden bort. ⁴⁶ Etter å ha sendt dem bort, gikk han opp på en fjellside for å be. ⁴⁷ Da kvelden nærmet seg, var båten midt på sjøen, mens han var alene på land. ⁴⁸ Da han så dem streve ved årene, fordi vinden var imot dem, gikk han ut til dem, kort før daggry, gående på sjøen, og hadde tenkt å gå forbi dem. ⁴⁹ Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte ut, ⁵⁰ fordi de alle så ham og ble skremt. Straks talte han til dem og sa: "Ta mot til dere; det er jeg. Vær ikke redde." ⁵¹ Så gikk han inn i båten med dem, og vinden stilnet. De var fullstendig forbløffet, ⁵² for de hadde ikke forstått betydningen av brødene; deres hjerter var forherdet. ⁵³ Da de hadde krysset over, kom de til land ved Gennesaret og ankret der. ⁵⁴ Da de gikk i land, kjente folk straks igjen Jesus. ⁵⁵ De løp gjennom hele regionen og brakte de syke på matter til der de hørte han var. ⁵⁶ Og hvor han enn gikk—inn i landsbyer, byer eller på landsbygda—la de de syke på torgene og ba ham om å la dem røre ved kanten av kappen hans, og alle som rørte ved den ble helbredet.