Markus 7
1 Fariseerne og noen av de skriftlærde samlet seg rundt Jesus etter at de hadde kommet fra Jerusalem, 2 og la merke til at noen av disiplene Hans spiste med hender som ble ansett som urene, det vil si, uvaskede. 3 (For fariseerne og alle jødene spiser ikke uten at de utfører en seremoniell håndvask, i henhold til de gamles tradisjon; 4 og når de kommer fra markedet, spiser de ikke uten at de vasker seg. De overholder også mange andre tradisjoner, som vask av kopper, kanner og kobberkar.) 5 Så spurte fariseerne og de skriftlærde Ham: “Hvorfor følger ikke disiplene Dine de gamles tradisjon, men spiser med urene hender?” 6 Han svarte, “Jesaja hadde rett da han profeterte om dere hyklere, som det står skrevet:
‘Dette folket ærer Meg med leppene,
men deres hjerter er langt fra Meg. 7 De tilber Meg forgjeves;
deres lærdommer er bare menneskebud.’ 8 Dere har satt Guds bud til side og holder fast ved menneskelige tradisjoner.” 9 Og Han fortsatte, “Dere har en smart måte å forkaste Guds bud for å holde deres egen tradisjon! 10 For Moses sa, ‘Ær din far og din mor,’ og, ‘Den som forbanner sin far eller mor skal dø.’ 11 Men dere sier at hvis noen erklærer at det som kunne ha vært brukt til å hjelpe deres far eller mor er Korban (det vil si, viet til Gud)— 12 så tillater dere dem ikke lenger å gjøre noe for deres far eller mor. 13 På denne måten gjør dere Guds ord ugyldig ved deres tradisjon som dere har overlevert. Og dere driver med mange lignende praksiser.” 14 Så kalte Jesus folkemengden til seg igjen og sa, “Hør på Meg, alle sammen, og forstå: 15 Ingenting utenfor et menneske kan gjøre det urent ved å komme inn i det. Snarere er det det som kommer ut fra et menneske som gjør det urent.” 16 [De som har ører å høre med, la dem høre.] 17 Etter å ha forlatt folkemengden og gått inn i huset, spurte disiplene Ham om lignelsen. 18 Han sa til dem, “Er dere også uten forståelse? Ser dere ikke at det som kommer inn i et menneske utenfra ikke kan gjøre det urent, 19 fordi det ikke går inn i deres hjerte men i deres mage, og så blir det utstøtt?” (Ved å si dette erklærte Jesus all mat for ren.) 20 Han fortsatte med å si, “Det som kommer ut av et menneske er det som gjør det urent. 21 For fra innsiden, ut av menneskenes hjerte, kommer onde tanker: seksuell umoral, tyveri, mord, 22 ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, sanselighet, misunnelse, baktalelse, stolthet og dårskap. 23 Alle disse skadelige tingene kommer fra innsiden og gjør et menneske urent.” 24 Jesus forlot det stedet og dro til området rundt Tyrus. Han gikk inn i et hus og ønsket ikke at noen skulle vite det, men Han kunne ikke forbli skjult. 25 Men en kvinne hvis lille datter hadde en uren ånd hørte om Ham og kom og falt ned for Hans føtter. 26 Kvinnen var en hedning, av syro-fønikisk opprinnelse. Hun ba Ham drive demonen ut av datteren hennes. 27 Han sa til henne, “La barna bli mettet først, for det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene.” 28 Men hun svarte, “Ja, Herre, men til og med hundene under bordet spiser barnas smuler.” 29 Da sa Han til henne, “For dette svaret kan du gå; demonen har forlatt datteren din.” 30 Hun gikk hjem og fant barnet sitt liggende på sengen, og demonen hadde dratt. 31 Jesus forlot området rundt Tyrus og gikk gjennom Sidon til Galileasjøen, inn i området rundt Dekapolis. 32 Der brakte noen til Ham en mann som var døv og knapt kunne snakke, og de ba Ham legge hånden på ham. 33 Jesus tok ham til side, bort fra folkemengden, og satte fingrene i mannens ører. Så spyttet Han og rørte ved mannens tunge. 34 Han så oppover, sukket dypt, og sa til ham, “Effata!” (som betyr “Bli åpnet!”). 35 Da ble mannens ører åpnet, hans tunge ble løst, og han begynte å snakke tydelig. 36 Jesus befalte dem å ikke fortelle det til noen. Men jo mer Han gjorde det, desto mer spredte de nyheten. 37 Folk var overveldet av forundring og sa, “Han har gjort alt godt; Han får til og med de døve til å høre og de stumme til å tale.”