Bibelkompass
Logg innKom i gang
Tilbake til kapitlet

Markus 6,49

Frykt

47 Da kvelden nærmet seg, var båten midt på sjøen, mens han var alene på land.

48 Da han så dem streve ved årene, fordi vinden var imot dem, gikk han ut til dem, kort før daggry, gående på sjøen, og hadde tenkt å gå forbi dem.

Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte ut,

50 fordi de alle så ham og ble skremt. Straks talte han til dem og sa: "Ta mot til dere; det er jeg. Vær ikke redde."

51 Så gikk han inn i båten med dem, og vinden stilnet. De var fullstendig forbløffet,

Les hele kapitlet

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
OTB
Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte ut,
B1930
Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
BSB
but when they saw Him walking on the sea, they cried out, thinking He was a ghost—
KJV
But when they saw him walking upon the sea, they supposed it had been a spirit, and cried out:
WEB
but they, when they saw him walking on the sea, supposed that it was a ghost, and cried out;
ASV
but they, when they saw him walking on the sea, supposed that it was a ghost, and cried out;
DARBY
But they, seeing him walking on the sea, thought that it was an apparition, and cried out.
BLB
And having seen Him walking on the sea, they thought that [He] is a ghost, and they cried out.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser