Markus 5

¹ De kom over til den andre siden av sjøen, til området ved gerasenernes land. ² Da Jesus steg ut av båten, kom en mann med en uren ånd straks fra gravene for å møte Ham. ³ Denne mannen bodde blant gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med lenker. ⁴ For han hadde ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men han rev lenkene fra hverandre og brøt fotjernene; ingen var sterke nok til å overmanne ham. ⁵ Dag og natt blant gravene og i fjellene ropte han og skadet seg selv med steiner. ⁶ Da han så Jesus på avstand, løp han og bøyde seg ned for Ham. ⁷ Han ropte med høy røst: «Hva vil du meg, Jesus, Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg ved Gud, ikke pin meg!» ⁸ For Jesus hadde sagt til ham: «Kom ut av denne mannen, du urene ånd!» ⁹ Da spurte Jesus ham: «Hva er ditt navn?» Og han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.» ¹⁰ Og han ba Jesus gjentatte ganger om ikke å sende dem ut av området. ¹¹ En stor flokk med griser beitet på den nærliggende høyden. ¹² Demonene ba Jesus: «Send oss inn i grisene så vi kan gå inn i dem.» ¹³ Han ga dem tillatelse, og de urene åndene kom ut og gikk inn i grisene. Flokken, omkring to tusen i antall, styrtet ned den bratte skråningen i sjøen og druknet. ¹⁴ De som gjette grisene, løp av sted og fortalte dette i byen og på landet, og folket kom for å se hva som hadde skjedd. ¹⁵ Da de kom til Jesus, så de mannen som hadde vært besatt av legionen av demoner, sitte der, påkledd og ved sans og samling; og de ble fylt av ærefrykt. ¹⁶ De som hadde sett det, fortalte folket hva som hadde skjedd med den demonbesatte mannen og med grisene. ¹⁷ Da begynte folket å be Jesus om å forlate deres område. ¹⁸ Da Jesus gikk ombord i båten, ba mannen som hadde blitt befridd fra demonene om å få være med Ham. ¹⁹ Jesus lot ham ikke, men sa: «Gå hjem til ditt eget folk og fortell dem hvilke store ting Herren har gjort for deg, og hvordan Han har vist deg barmhjertighet.» ²⁰ Så mannen gikk av sted og begynte å forkynne i Dekapolis hvilke store ting Jesus hadde gjort for ham. Og alle folk ble forundret. ²¹ Etter at Jesus igjen hadde krysset over med båt til den andre siden, samlet en stor folkemengde seg rundt Ham mens Han var ved sjøen. ²² Da kom en av synagogeforstanderne, ved navn Jairus, og da han så Jesus, falt han ned for Hans føtter. ²³ Han ba Ham innstendig: «Min lille datter er ved livets ende. Vær så snill å komme og legg dine hender på henne så hun kan bli helbredet og leve.» ²⁴ Så fulgte Jesus med ham. En stor folkemengde fulgte tett og omringet Ham. ²⁵ Og det var en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år. ²⁶ Hun hadde lidd mye under mange leger og hadde brukt opp alt hun eide, men i stedet for å bli bedre, ble hun verre. ²⁷ Da hun hørte om Jesus, nærmet hun seg Ham bakfra i folkemengden og rørte ved kappen Hans, ²⁸ og tenkte: «Hvis jeg bare rører ved klærne Hans, vil jeg bli helbredet.» ²⁹ Straks opphørte blødningen hennes, og hun kjente i kroppen sin at hun var befridd fra sin lidelse. ³⁰ Med en gang skjønte Jesus at kraft hadde gått ut fra Ham. Han snudde seg rundt i folkemengden og spurte: «Hvem rørte ved klærne Mine?» ³¹ «Du ser folket presse mot Deg,» svarte disiplene Hans, «og likevel spør Du: ‘Hvem rørte ved Meg?’» ³² Men Jesus fortsatte å se seg omkring for å finne ut hvem som hadde gjort det. ³³ Da kom kvinnen, klar over hva som hadde skjedd med henne, og falt ned for Hans føtter og, skjelvende av frykt, fortalte Ham hele sannheten. ³⁴ Han sa til henne: «Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred og bli fri fra din lidelse.» ³⁵ Mens Jesus ennå talte, kom noen fra huset til Jairus, synagogeforstanderen. «Din datter er død,» sa de. «Hvorfor bry deg med Mesteren lenger?» ³⁶ Da Jesus hørte hva de sa, sa Han til ham: «Vær ikke redd; bare tro.» ³⁷ Han tillot ingen å følge Ham unntatt Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. ³⁸ Da de kom til synagogeforstanderens hus, så Jesus et oppstyr, med folk som gråt og klaget høyt. ³⁹ Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor dette oppstyret og gråten? Barnet er ikke død, men sover.» ⁴⁰ Men de lo av Ham. Etter at Han hadde sendt dem alle ut, tok Han barnets far og mor og disiplene som var med Ham, og gikk inn der barnet lå. ⁴¹ Han tok henne i hånden og sa til henne: «Talitha koum!» (som betyr: «Lille jente, jeg sier deg, stå opp!»). ⁴² Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring (hun var tolv år gammel). Da ble de fullstendig forbløffet. ⁴³ Han ga strenge ordre om ikke å la noen få vite om dette, og instruerte dem om å gi henne noe å spise.