Jeremia 51

¹ «Dette er Herrens budskap om Babylon, om landet til babylonerne, ved profeten Jeremia: ² «‘Forkynn og proklamér blant nasjonene, løft opp et banner; proklamér det og skjul det ikke, si: «Babylon har blitt erobret, Bel har blitt gjort til skamme, Marduk har blitt knust; hennes bilder har blitt gjort til skamme, hennes avguder har blitt knust.» ³ For en nasjon fra nord har kommet opp mot henne; den vil gjøre hennes land til en ødemark, en skrytende horde; hennes innbyggere vil bli drevet bort, både mann og dyr. ⁴ «‘I de dager og på den tiden,’ erklærer Herren, ‘vil lydene av raslende vinger bli hørt i landet til babylonerne, for jeg bringer ødeleggelse over dem fra landet i nord. ⁵ «Til Babylon, innbyggeren, til kaldeernes land, hvis tidligere herlighet har gått til grunne— Tal, og si, «De unge mennene blir slått ned i gatene, og deres klær blir etterlatt i skam. ⁶ «‘Forbered krig mot henne! La alle som håndterer plogen vende tilbake og passere forbi i full rustning. ⁷ «‘Hvorfor ta på de fineste klærne, og søke å bli utmerket? Dere som håndterer buen, ta på hjelmen! Spare ikke sverdet; hold ikke tilbake noen piler! En nasjon kommer fra nord, Og en stor konge vil oppstå fra de fjerneste delene av jorden. ⁸ Han har slått opp teltene til sin kommando, Dekkede sine samlingssteder, Han har gått opp til henne, og hennes unge menn har falt i hennes gater. ⁹ «‘O bue av de mektige skal bli brutt, og de som flykter skal gå såret; For Herren «en dom har utformet mot Babylon, For å ødelegge kaldeernes land; Og landet vil bli et objekt for ødeleggelse, uten innbygger.» ¹⁰ O dere som bor ved mange vann, rike på skatter, deres ende har kommet, Målet for deres ødeleggelse. ¹¹ «‘Herren av hærskarene har sverget ved seg selv: «Sannelig, jeg vil fylle deg med menn som gresshopper, Og med en slik mengde mennesker at lyden av dem vil forbløffe deg. ¹² Dere vil spise, bli tilfredsstilt, og prise Herren deres Gud, Fordi han har gitt dere deres hjertes ønske.» Han utvider deres domene, Og gir dere frihet til ære for deres navn. ¹³ «‘For Herren sier, «Se, jeg vil forsvare din sak Og ta hevn for deg. Jeg vil tørke opp hennes sjø og gjøre hennes kilder tørre. ¹⁴ «‘Og Babylon skal bli en haug, et bosted for sjakaler, en ødeleggelse. ¹⁵ Som landsbyer som ikke er bebodd, et tørt land og ørken. ¹⁶ «‘Jeg vil drive ut fra henne de som gleder seg over hennes styrke, Og hennes folk vil bli tynget av dårskap; Hennes embetsmenn og hennes vise menn vil bli dårer. ¹⁷ Da vil jeg sette fremmede over henne, Og de onde vil være i hennes midte; Jeg vil gjøre slutt på deres ondskap, Og lyden av deres sanger vil ikke bli hørt mer. ¹⁸ Jeg vil gjøre Babylon til en besittelse for pinnsvinet, Og vannbassenger, Jeg vil feie henne med ødeleggelsens kost,’ Sier Herren av hærskarene. ¹⁹ «‘Havet har steget opp over Babylon; Hun har blitt dekket med sine brølende bølger. ²⁰ «‘“Gå ut av hennes midte, mitt folk! Og enhver redde sitt liv fra Herrens voldsomme vrede. ²¹ «‘Løft opp et banner på Babylons murer! Forsterk vakten, Plasser utkikken, Send ambassadørene, Stopp ikke! Fremrykk hestene, Sett opp hestene! Samle de mektige! ²² «‘Send ut bueskytterne! Skynd deg og sett deg mot henne rundt omkring; La ingen slippe unna! Gjengjeld henne i samsvar med hennes gjerninger; Gjør mot henne akkurat som hun har gjort. ²³ «‘Kutt av pusten fra hennes utstrakte arm; La Herren vende hennes ondskap tilbake til henne. ²⁴ «‘Jeg vil spre hennes sønner og døtre Til folkene i alle kvartaler; Jeg vil gi Babylon En plage av hjertet, av sorger, og av klager. ²⁵ «‘Jeg er imot deg, du ødeleggende fjell, Som ødelegger hele jorden,» sier Herren; «Og jeg vil strekke ut min hånd mot deg, Og rulle deg ned fra klippene, Og vil gjøre deg til et brent fjell. ²⁶ Da vil ingen stein bli tatt Fra deg til et minnesmerke, Heller ikke vil du bli reist opp igjen, For jeg vil gjøre Babylon til en ødeleggelse for alltid.» ²⁷ «Løft opp et banner i landet! Blås i trompeten blant folkene! Forbered nasjonene til kamp mot henne! Kall mot henne rikene, arameerne, gebalittene, Ammonittene og moabittene, mot henne, Folket av whobbeth og Thammuz, Mot henne, nasjonene av hele jordens overflate. ²⁸ «‘Ja, samle sammen mot henne rikene av Ararat, Minni og Askenas; Utpek en bueskytter mot henne; Gi kommandoen om å ødelegge henne! Send hestene, sett dem i bevegelse! Gå opp, krigere, og pakk dere inn i deres skam! ²⁹ «‘Herren har reist opp en ånd av kongene av mederne; Fra et fjernt land har de kommet, og jeg vil få dem til å bevege seg mot henne; Ingen vil bry seg om sølv, heller ikke glede seg over gull. ³⁰ Deres buer vil slakte de unge mennene; De vil ikke ha noen nåde for livmors frukt; Deres øyne vil ikke ha medlidenhet med barn. ³¹ «‘Og Babylon skal bli en haug i det øde landet, Et bytte og et dilemma for nasjonene. ³² Havet har steget opp over Babylon; Hun er dekket med sine brølende bølger. ³³ «‘Hennes byer har blitt en ødeleggelse, Et tørt land og ørken, et land der ingen bor, Heller ikke passerer noen av menneskeheten forbi. ³⁴ «‘Og jeg vil straffe Bel i Babylon, Og jeg vil bringe ut det utskårne bildet av Marduk, og de avgudsdyrkende prestene, Sammen med dem som tilber dem samtidig, At de kan bli dårskap og et fanget bytte. ³⁵ «‘O dere som bor ved mange vann, rike på skatter, Deres ende har kommet, målet for deres ødeleggelse. ³⁶ «‘Herren har talt: «Sannelig, jeg vil fylle deg med menn Som gresshopper, og de vil løfte opp et rop om kamp Mot deg. ³⁷ «‘De vil ta opp et rop mot deg, Som en som løfter opp et truende kamprop på fjellene; Fordi Herren har tatt deg Og plaget deg med lyden av din pil. ³⁸ «‘Men hennes unge menn vil falle i hennes gater, Og alle hennes krigere vil bli ødelagt på den dagen,’ Erklærer Herren. ³⁹ «‘Se, jeg er imot deg, du arrogante,’ Erklærer Herren Gud av hærskarene, «For din dag har kommet, tiden da jeg vil straffe deg. ⁴⁰ Den arrogante vil snuble og falle Med ingen til å reise ham opp, Og jeg vil sette ild på hans byer, Og de vil bli brent. ⁴¹ «‘“Jeg vil bringe hevn; Jeg vil ikke vise nåde; Og deres egne øyne vil ha satanisk glans ved henrettelsen.’” ⁴² «‘Sett dere i rekke mot Babylon på alle sider, Alle som bøyer buen, skyt mot henne; Spare ikke pilene deres! For hun har syndet mot Herren. ⁴³ «‘Se, Herren bringer over henne dem som reiser seg som nordavinden; Og de vil drive henne bort som stormen. ⁴⁴ Høye porter og bronsebarrer vil bli knust! Kongen og fyrstene vil sitte der i skam; De vil stenge seg inne og klatre på veggene, Men jeg vil tenne en ild i deres haker, Og den vil fortære dem.» ⁴⁵ «‘“Gå ut av hennes midte, mitt folk! La enhver redde sitt liv fra Herrens voldsomme vrede. ⁴⁶ «‘Bøy øret ditt og kom til meg; Lytt, og ditt liv vil bli bevart. ⁴⁷ Se, jeg kommer til å vekke og bringe mot Babylon En forsamling av store nasjoner fra landet i nord— ⁴⁸ De vil sette opp leiren mot henne; De vil ha mur og rampe, og skyte mot henne med piler fra bakken. ⁴⁹ De vil reise en beleiringsrampe, De vil bygge en mur, De vil gå inn gjennom hennes porter, Som menn som bryter inn i en by. ⁵⁰ Men de vil bli fanget, deres pil vil ikke bli vendt tilbake, Og buestrengen vil bli brutt, For Herren er en Gud av gjengjeldelse; Han vil gjengjelde fullt ut. ⁵¹ «‘Se, jeg vekker mot dem Medene, som ikke har noen hensyn til sølv; Når det gjelder gull, har de ingen glede i det. ⁵² Deres buer vil slakte de unge mennene; De vil ikke ha noen nåde for livmors frukt; Deres øyne vil ikke ha medlidenhet med barn. ⁵³ «‘Og Babylon skal bli en haug i ørkenen, Et tørt land og en villmark, Et land der ingen mann bor eller passerer gjennom. ⁵⁴ «‘Jeg vil gi gjengjeldelse til Babylon og til alle innbyggerne i Kaldea For all deres ondskap som de har gjort i Sion i ditt syn,’ Erklærer Herren. ⁵⁵ Dere som har unnsluppet kaldeernes sverd, Seil bort for å bo hos dem, Og grav ned i jorden deres plagg, Skjul det fra undertrykkerens ansikt. ⁵⁶ For Herren har utpekt en dag Av hevn—Han har harme over Babylon; Og kraften til hennes drepte vil falle i hennes midte. ⁵⁷ Og hele jorden vil skjelve ved lyden av hennes fall, Ved lyden av et rop, ved lyden av et brøl; «For hennes stemme har lydt som havet; For hun har talt som dragen, Ropende mot Sion, Kastende trusler, heftig hevende sin stemme. ⁵⁸ Derfor vil Herrens drepte falle på den dagen Fra den ene enden av jorden til den andre; De vil ikke bli sørget over, Heller ikke samlet, Heller ikke begravet; De vil være gjødsel på bakken. ⁵⁹ «Dessuten, ordet som profeten Jeremia befalte Seraja, sønn av Neria, sønn av Mahseja, da han dro med Sidkia, kongen av Juda, til Babylon i det fjerde året av hans regjeringstid var: ⁶⁰ For slik sa Herren til Jeremia: ‘Ta en stor rull og skriv på den alle ordene som jeg har talt mot Babylon og mot alle nasjonene, fra den dagen jeg først talte om dem, selv til denne dag.’ ⁶¹ Dessuten, bind en stein til den og kast den i Eufrat-elven, ⁶² og si, «Slik vil Babylon synke og ikke stige igjen, på grunn av katastrofen som jeg bringer over henne. Og hvis de spør deg, ‘Hvorfor har du gjort dette?’ da skal du si til dem, ‘Fordi Herren har talt og lovet å gjøre disse tingene.’ ⁶³ «Og når du er ferdig med å lese denne rullen, bind en stein til den og kast den i Eufrat-elven, ⁶⁴ og si, ‘Slik vil Babylon synke og ikke stige igjen På grunn av katastrofen som jeg bringer over henne,’» Erklærer Herren.