Lukas 9

¹ Da Jesus kalte de tolv sammen, ga han dem makt og myndighet over alle demoner og til å helbrede sykdommer. ² Han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og for å helbrede de syke. ³ Han instruerte dem: "Ta ingenting med på reisen—hverken stav, veske, brød, penger; og ha ikke en ekstra kjortel." ⁴ "Hvilket som helst hus dere går inn i, bli der til dere drar fra det stedet." ⁵ "Hvis folk ikke tar imot dere, forlat den byen og rist støvet av føttene deres som et vitnesbyrd mot dem." ⁶ Så dro de av sted og gikk gjennom landsbyene, forkynte evangeliet og helbredet overalt. ⁷ Herodes landsfyrsten hørte om alt som skjedde, og han var forvirret fordi noen sa at Johannes var blitt reist opp fra de døde, ⁸ andre at Elia hadde vist seg, og atter andre at en av de gamle profetene hadde stått opp. ⁹ Herodes sa: "Jeg halshugget Johannes. Hvem er da dette som jeg hører slike ting om?" Og han søkte å se ham. ¹⁰ Da apostlene kom tilbake, fortalte de Jesus alt de hadde gjort. Han tok dem med seg og trakk seg tilbake privat til en by som heter Betsaida. ¹¹ Men folkemengdene fikk vite om det og fulgte ham. Han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som trengte helbredelse. ¹² Da dagen begynte å gå mot slutten, kom de tolv til ham og sa: "Send folkemengden bort så de kan gå til de omkringliggende landsbyene og gårdene for å finne husly og mat, for vi er på et øde sted." ¹³ Han svarte: "Dere skal gi dem noe å spise." De sa: "Vi har bare fem brød og to fisk—med mindre vi går og kjøper mat til hele denne folkemengden." ¹⁴ (Det var omkring fem tusen menn.) Men han sa til disiplene sine: "La dem sette seg ned i grupper på omtrent femti hver." ¹⁵ Disiplene gjorde som de ble bedt om, og alle satte seg ned. ¹⁶ Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, takket, brøt dem og ga dem til disiplene for å dele ut til folket. ¹⁷ De spiste alle og ble mette, og disiplene samlet tolv kurver fulle av de stykkene som var til overs. ¹⁸ Mens Jesus ba i ensomhet, og disiplene var med ham, spurte han dem: "Hvem sier folkemengdene at jeg er?" ¹⁹ De svarte: "Noen sier Johannes Døperen; andre sier Elia; og atter andre, at en av de gamle profetene har kommet tilbake til livet." ²⁰ "Men hva med dere?" spurte han. "Hvem sier dere at jeg er?" Peter svarte: "Guds Kristus." ²¹ Jesus instruerte dem strengt om ikke å fortelle dette til noen. ²² Han sa: "Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde, og bli drept og bli reist opp på den tredje dagen." ²³ Så sa han til dem alle: "Hvis noen ønsker å følge meg, må han fornekte seg selv, ta opp sitt kors daglig, og følge meg." ²⁴ "For den som søker å bevare sitt liv, skal miste det, men den som gir opp sitt liv for min skyld, skal finne det." ²⁵ "Hva gagner det et menneske å vinne hele verden, men miste eller forspille seg selv?" ²⁶ "Den som skammer seg over meg og mine ord, skal Menneskesønnen også skamme seg over når han kommer i sin herlighet og i Faderens og de hellige englers herlighet." ²⁷ "Sannelig, jeg sier dere, noen som står her skal ikke oppleve døden før de ser Guds rike." ²⁸ Omtrent åtte dager etter at Jesus hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på et fjell for å be. ²⁹ Mens han ba, ble hans ansikt forandret, og hans klær ble blendende hvite. ³⁰ To menn, Moses og Elia, viste seg i strålende herlighet og samtalte med Jesus. ³¹ De snakket om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem. ³² Peter og hans følgesvenner var ganske søvnige, men da de ble helt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto med ham. ³³ Da mennene skulle til å forlate Jesus, sa Peter til ham: "Mester, det er godt for oss å være her. La oss sette opp tre hytter—en til deg, en til Moses, og en til Elia." (Han visste ikke hva han sa.) ³⁴ Mens han snakket, kom en sky og omsluttet dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen. ³⁵ En stemme kom fra skyen og sa: "Dette er min Sønn, den Utvalgte; hør på ham." ³⁶ Da stemmen hadde talt, fant de at Jesus var alene. Disiplene holdt dette for seg selv og fortalte ikke til noen på den tiden hva de hadde sett. ³⁷ Dagen etter, da de kom ned fra fjellet, nærmet en stor folkemengde seg ham. ³⁸ En mann i mengden ropte: "Lærer, jeg ber deg se på min sønn, for han er mitt eneste barn." ³⁹ "En ånd griper ham, og han skriker plutselig; den kaster ham i kramper så han fråder. Den forlater ham nesten aldri og skader ham." ⁴⁰ "Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de kunne ikke." ⁴¹ Jesus svarte: "Du vantro og fordervede slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Bring sønnen din hit." ⁴² Mens gutten kom, kastet demonen ham til jorden i en krampe. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren. ⁴³ Og de var alle i ærefrykt over Guds majestet. Mens alle undret seg over alt Jesus gjorde, sa han til disiplene sine, ⁴⁴ "Legg nøye merke til hva jeg er i ferd med å fortelle dere: Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender." ⁴⁵ Men de forsto ikke hva dette betydde. Det var skjult for dem, så de skjønte det ikke, og de var redde for å spørre ham om det. ⁴⁶ En strid oppstod blant disiplene om hvem av dem som ville være den største. ⁴⁷ Jesus, klar over deres tanker, tok et lite barn og lot det stå ved siden av seg. ⁴⁸ Så sa han til dem: "Den som tar imot dette lille barnet i mitt navn, tar imot meg; og den som tar imot meg, tar imot ham som sendte meg. For den som er minst blant dere alle, han er den største." ⁴⁹ "Mester," sa Johannes, "vi så noen drive ut demoner i ditt navn, og vi prøvde å stoppe ham, fordi han ikke var en del av vår gruppe." ⁵⁰ "Ikke stopp ham," sa Jesus, "for den som ikke er imot dere, er for dere." ⁵¹ Da tiden nærmet seg for at han skulle bli tatt opp til himmelen, satte Jesus kursen mot Jerusalem. ⁵² Han sendte budbringere i forveien, som gikk inn i en samaritansk landsby for å forberede for ham; ⁵³ men folket der tok ikke imot ham, fordi han var på vei til Jerusalem. ⁵⁴ Da disiplene Jakob og Johannes så dette, spurte de: "Herre, vil du at vi skal kalle ild ned fra himmelen for å fortære dem?" ⁵⁵ Men Jesus vendte seg mot dem og irettesatte dem. ⁵⁶ Så dro han og disiplene til en annen landsby. ⁵⁷ Mens de gikk langs veien, sa noen til ham: "Jeg vil følge deg hvor du enn går." ⁵⁸ Jesus svarte: "Rever har hi og fugler har reir, men Menneskesønnen har ikke noe sted å hvile sitt hode." ⁵⁹ Han sa til en annen mann: "Følg meg." Men han svarte: "Herre, la meg først gå og legge min far til hvile." ⁶⁰ Jesus sa til ham: "La de døde begrave sine egne døde, men du, gå og forkynn Guds rike." ⁶¹ En annen sa: "Jeg vil følge deg, Herre; men la meg først gå tilbake og ta farvel med familien min." ⁶² Jesus svarte: "Ingen som setter en hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for tjeneste i Guds rike."