Lukas 10

¹ Etter dette utpekte Herren syttito andre og sendte dem ut to og to foran seg til hver by og hvert sted hvor han selv skulle komme. ² Han sa til dem: "Høsten er stor, men arbeiderne er få. Be derfor høstens Herre om å sende ut arbeidere til sin høst. ³ Gå! Se, jeg sender dere ut som lam blant ulver. ⁴ Bær ikke pung, ikke veske, ikke sandaler, og hils ikke på noen langs veien. ⁵ Når dere kommer inn i et hus, si først: 'Fred være med dette huset.' ⁶ Hvis en fredens mann er der, skal deres fred hvile over ham; hvis ikke, skal den vende tilbake til dere. ⁷ Bli i det huset, spis og drikk det de byr på, for arbeideren er sin lønn verd. Flytt ikke fra hus til hus. ⁸ Når dere kommer inn i en by og blir tatt imot, spis det som blir satt fram for dere. ⁹ Helbred de syke der og si til dem: 'Guds rike er kommet nær til dere.' ¹⁰ Men når dere kommer inn i en by og ikke blir tatt imot, gå ut på gatene og si: ¹¹ 'Selv støvet fra byen deres som henger ved føttene våre, tørker vi av mot dere. Men vit dette: Guds rike er kommet nær.' ¹² Jeg sier dere: Det skal bli mer tålelig på den dagen for Sodoma enn for den byen. ¹³ "Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For hvis de mirakler som er gjort i dere, hadde blitt gjort i Tyrus og Sidon, ville de ha omvendt seg for lenge siden, sittende i sekk og aske. ¹⁴ Likevel skal det bli mer tålelig for Tyrus og Sidon på dommens dag enn for dere. ¹⁵ Og du, Kapernaum, skal du bli løftet opp til himmelen? Nei, du skal bli kastet ned til dødsriket. ¹⁶ "Den som lytter til dere, lytter til meg; den som avviser dere, avviser meg; og den som avviser meg, avviser ham som har sendt meg." ¹⁷ De syttito kom glade tilbake og sa: "Herre, til og med demonene adlyder oss i ditt navn." ¹⁸ Han sa til dem: "Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. ¹⁹ Jeg har gitt dere myndighet til å tråkke på slanger og skorpioner og til å overvinne all fiendens makt; ingenting skal skade dere. ²⁰ Likevel, gled dere ikke over at åndene adlyder dere, men gled dere over at navnene deres er skrevet i himmelen." ²¹ På den tiden sa Jesus, fylt av glede gjennom Den Hellige Ånd: "Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for de vise og kloke, og åpenbart det for små barn. Ja, Far, for dette var din gode vilje. ²² "Alt er overgitt til meg av min Far. Ingen vet hvem Sønnen er, unntatt Faderen, og ingen vet hvem Faderen er, unntatt Sønnen og de som Sønnen velger å åpenbare ham for." ²³ Så vendte han seg til disiplene sine og sa privat: "Salige er de øynene som ser det dere ser. ²⁴ For jeg sier dere at mange profeter og konger ønsket å se det dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det dere hører, men fikk ikke høre det." ²⁵ En gang sto en lovkyndig opp for å utfordre Jesus. "Mester," spurte han, "hva må jeg gjøre for å arve evig liv?" ²⁶ "Hva står skrevet i loven?" svarte han. "Hvordan leser du det?" ²⁷ Han svarte: "'Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av all din styrke, og av all din forstand'; og, 'Du skal elske din neste som deg selv.'" ²⁸ "Du har svart riktig," svarte Jesus. "Gjør dette, så skal du leve." ²⁹ Men for å rettferdiggjøre seg selv spurte han Jesus: "Og hvem er min neste?" ³⁰ Som svar sa Jesus: "En mann var på vei ned fra Jerusalem til Jeriko, da han ble overfalt av røvere. De rev klærne av ham, slo ham og gikk bort, og lot ham ligge halvdød. ³¹ Tilfeldigvis kom en prest ned den veien, og da han så mannen, gikk han forbi på den andre siden. ³² På samme måte kom en levitt til stedet og så ham, men gikk forbi på den andre siden. ³³ Men en samaritan, som var på reise, kom dit mannen var; og da han så ham, fikk han medfølelse med ham. ³⁴ Han gikk til ham og forbandt sårene hans, helte olje og vin på dem. Så satte han mannen på sitt eget dyr, tok ham med til et vertshus og pleide ham. ³⁵ Neste dag tok han fram to denarer og ga dem til verten. 'Ta vare på ham,' sa han, 'og når jeg kommer tilbake, skal jeg betale deg for eventuelle ekstra utgifter du måtte ha.' ³⁶ "Hvem av disse tre synes du viste seg å være en neste for mannen som falt i røvernes hender?" ³⁷ Den lovkyndige svarte: "Den som viste barmhjertighet mot ham." Jesus sa til ham: "Gå og gjør som ham." ³⁸ Mens Jesus og disiplene hans var på vei, kom han til en landsby hvor en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hjem. ³⁹ Hun hadde en søster som het Maria, som satte seg ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. ⁴⁰ Men Marta var opptatt med alt som skulle gjøres. Hun kom til ham og spurte: "Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg!" ⁴¹ "Marta, Marta," svarte Herren, "du er bekymret og urolig for mange ting, ⁴² men bare én ting er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne."