Lukas 24
1 På den første dagen i uken, ved tidlig daggry, kom kvinnene til graven med de krydderiene de hadde forberedt. 2 De oppdaget at steinen var rullet bort fra graven, 3 men da de gikk inn, kunne de ikke finne Herrens Jesu kropp. 4 Mens de var forvirret over dette, sto plutselig to menn i klær som skinte som lyn ved siden av dem. 5 I sin redsel bøyde kvinnene ansiktene mot jorden, men mennene sa til dem: "Hvorfor søker dere den levende blant de døde? 6 Han er ikke her; Han har stått opp! Husk hvordan Han talte til dere mens Han ennå var i Galilea, 7 og sa at Menneskesønnen måtte bli overgitt i syndige menneskers hender, bli korsfestet, og på den tredje dagen stå opp igjen." 8 I det øyeblikket husket de Hans ord. 9 Da de kom tilbake fra graven, delte de alle disse tingene med de elleve og med alle de andre. 10 Maria Magdalena, Johanna, Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene med dem formidlet dette til apostlene. 11 Men deres ord virket for dem som tullprat, og de trodde ikke kvinnene. 12 Men Peter reiste seg og løp til graven. Da han bøyde seg ned, så han linklærne alene, og han gikk bort, undrende over det som hadde skjedd. 13 Samme dag var to av dem på vei til en landsby som heter Emmaus, omtrent seksti stadier fra Jerusalem. 14 De snakket med hverandre om alt det som hadde skjedd. 15 Mens de diskuterte disse tingene, nærmet Jesus selv seg og begynte å gå sammen med dem; 16 men deres øyne ble holdt fra å gjenkjenne Ham. 17 Han spurte dem: "Hva er disse sakene dere diskuterer mens dere går?" De sto stille, så triste ut. 18 En av dem, som het Kleopas, svarte: "Er du den eneste som besøker Jerusalem og ikke vet hva som har skjedd der i disse dager?" 19 "Hvilke ting?" spurte Han. De svarte: "Tingene om Jesus fra Nasaret, som var en profet mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket, 20 og hvordan yppersteprestene og våre herskere overga Ham for å bli dømt til døden, og korsfestet Ham. 21 Men vi hadde håpet at Han var den som skulle forløse Israel. Og foruten alt dette, er det i dag den tredje dagen siden disse tingene skjedde. 22 Dessuten forundret noen kvinner blant oss oss. De gikk til graven tidlig i morges 23 og fant ikke Hans kropp. De kom og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at Han var i live. 24 Da gikk noen av dem som var med oss til graven og fant det akkurat som kvinnene hadde beskrevet, men de så ikke Ham." 25 Han sa til dem: "Hvor uforstandige dere er, og hvor trege til å tro alt det profetene har talt! 26 Måtte ikke Kristus lide disse tingene og så gå inn i sin herlighet?" 27 Og med utgangspunkt i Moses og alle profetene, forklarte Han for dem hva som var nevnt i alle Skriftene om Ham selv. 28 Da de nærmet seg landsbyen de skulle til, lot Han som om Han skulle gå videre. 29 Men de ba Ham innstendig og sa: "Bli hos oss, for det er nesten kveld; dagen er nesten over." Så Han gikk inn for å bli hos dem. 30 Mens Han var ved bordet med dem, tok Han brød, takket, brøt det, og begynte å dele det med dem. 31 Da ble deres øyne åpnet, og de gjenkjente Ham, og Han forsvant fra deres syn. 32 De sa til hverandre: "Brant ikke våre hjerter i oss mens Han snakket med oss på veien og åpenbarte Skriftene for oss?" 33 De reiste seg opp i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve og de som var med dem, samlet sammen 34 og sa: "Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon." 35 Da fortalte de to hva som hadde skjedd på veien, og hvordan Han ble gjenkjent av dem i brødsbrytelsen. 36 Mens de fortsatt snakket om dette, sto Jesus selv blant dem og sa: "Fred være med dere." 37 De ble forskrekket og redde, og trodde de så en ånd. 38 Han sa til dem: "Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger tvil opp i deres hjerter? 39 Se på Mine hender og Mine føtter. Det er Jeg selv! Rør ved Meg og se; en ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser Jeg har." 40 Etter å ha sagt dette, viste Han dem sine hender og føtter. 41 Mens de fortsatt ikke trodde det på grunn av glede og forundring, spurte Han dem: "Har dere noe her å spise?" 42 De tilbød Ham et stykke stekt fisk, 43 og Han tok det og spiste fisken i deres nærvær. 44 Han sa til dem: "Dette er Mine ord som Jeg talte til dere mens Jeg ennå var med dere: Alt må oppfylles som er skrevet om Meg i Mose lov, profetene og salmene." 45 Da gjorde Han dem i stand til å forstå Skriftene. 46 Han sa til dem: "Dette er det som er skrevet: Messias vil lide og stå opp fra de døde på den tredje dagen, 47 og omvendelse for syndenes tilgivelse skal forkynnes i Hans navn for alle nasjoner, med begynnelse i Jerusalem. 48 Dere er vitner om disse tingene. 49 Se, Jeg sender Min Fars løfte over dere; men bli i byen til dere er ikledd kraft fra det høye." 50 Da Han hadde ført dem ut så langt som til Betania, løftet Han sine hender og velsignet dem. 51 Mens Han velsignet dem, forlot Han dem og ble båret opp til himmelen. 52 Etter å ha tilbedt Ham, vendte de tilbake til Jerusalem med stor glede, 53 og de var stadig i tempelet og priste Gud.