Lukas 23

¹ Så reiste hele forsamlingen seg og førte ham til Pilatus. ² De begynte å anklage ham og sa: «Vi har funnet at denne mannen villeder vårt folk og motsetter seg å betale skatt til keiseren, og han sier at han er Kristus, en konge.» ³ Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Det er som du sier.» ⁴ Da sa Pilatus til overprestene og folkemengden: «Jeg finner ingen grunnlag for en anklage mot denne mannen.» ⁵ Men de insisterte: «Han oppvigler folket, og underviser over hele Judea, fra Galilea og hit.» ⁶ Da Pilatus hørte dette, spurte han om mannen var galileer. ⁷ Da han fikk vite at han var under Herodes’ jurisdiksjon, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem på den tiden. ⁸ Herodes ble glad for å se Jesus, for han hadde lenge ønsket å se ham, fordi han hadde hørt om ham og håpet å se ham gjøre et tegn. ⁹ Han spurte ham med mange ord, men Jesus ga ham ikke noe svar. ¹⁰ Overprestene og de skriftlærde sto der og anklaget ham heftig. ¹¹ Herodes, med sine soldater, behandlet ham med forakt og hånet ham. De kledde ham i en praktfull kappe og sendte ham tilbake til Pilatus. ¹² Den dagen ble Herodes og Pilatus venner; tidligere hadde de vært fiender. ¹³ Pilatus samlet overprestene, lederne og folket, ¹⁴ og sa: «Dere har brakt denne mannen til meg som en som oppvigler folket til opprør. Jeg har undersøkt ham i deres nærvær og har ikke funnet noen grunnlag for deres anklager mot ham. ¹⁵ Heller ikke Herodes, for han sendte ham tilbake til oss; som dere ser, har han ikke gjort noe som fortjener døden. ¹⁶ Derfor vil jeg tukte ham og så løslate ham.» ¹⁷ [Nå var han forpliktet til å løslate en fange for dem under høytiden.] ¹⁸ Men hele folkemengden ropte: «Fjern denne mannen! Løslat Barabbas for oss!» ¹⁹ (Barabbas var kastet i fengsel for et opprør i byen og for mord.) ²⁰ Pilatus ønsket å løslate Jesus, og talte til dem igjen. ²¹ Men de fortsatte å rope: «Korsfest ham! Korsfest ham!» ²² For tredje gang sa han til dem: «Hvorfor? Hva ondt har denne mannen gjort? Jeg finner ingen grunnlag for en dødsdom. Derfor vil jeg tukte ham og løslate ham.» ²³ Men de insisterte, med høye rop krevde de at han skulle korsfestes, og deres rop fikk overtaket. ²⁴ Så Pilatus besluttet å innfri deres krav. ²⁵ Han løslot mannen som var kastet i fengsel for opprør og mord, den de ba om, og overga Jesus til deres vilje. ²⁶ Mens de førte ham bort, grep de Simon fra Kyrene, som kom inn fra landet, og la korset på ham for at han skulle bære det etter Jesus. ²⁷ En stor folkemengde fulgte, inkludert kvinner som sørget og klaget over ham. ²⁸ Jesus vendte seg til dem og sa: «Jerusalems døtre, gråt ikke over meg; gråt over dere selv og deres barn. ²⁹ For det skal komme dager da dere vil si: ‘Salige er de ufruktbare, de morsliv som aldri fødte, og de bryster som aldri diet.’ ³⁰ Da skal de si til fjellene: ‘Fall over oss!’ og til haugene: ‘Skjul oss!’ ³¹ For gjør de dette med det grønne treet, hva skal da skje med det tørre?» ³² To andre, begge forbrytere, ble også ført ut med ham for å henrettes. ³³ Da de kom til stedet som kalles Hodeskallen, korsfestet de ham der sammen med forbryterne—en på hans høyre side og en på hans venstre. ³⁴ Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Og de delte klærne hans ved å kaste lodd. ³⁵ Folket sto og så på, og lederne hånte ham og sa: «Han frelste andre; la ham frelse seg selv hvis han er Guds Messias, den Utvalgte.» ³⁶ Soldatene hånte ham også, og tilbød ham sur vin ³⁷ og sa: «Hvis du er jødenes konge, frels deg selv.» ³⁸ Over ham var det en innskrift: DETTE ER JØDENES KONGE. ³⁹ En av forbryterne som hang der, hånte ham: «Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss!» ⁴⁰ Men den andre forbryteren irettesatte ham. «Frykter du ikke Gud,» sa han, «siden du er under samme dom? ⁴¹ Vi straffes rettferdig, for vi får det vi fortjener for det vi har gjort. Men denne mannen har ikke gjort noe galt.» ⁴² Så sa han: «Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike.» ⁴³ Jesus svarte ham: «Sannelig, jeg sier deg, i dag skal du være med meg i paradis.» ⁴⁴ Omkring den sjette time falt det mørke over hele landet til den niende time, ⁴⁵ for solen ble formørket. Og forhenget i tempelet revnet i to. ⁴⁶ Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd.» Da han hadde sagt dette, utåndet han. ⁴⁷ Da høvedsmannen så det som skjedde, priste han Gud og sa: «Sannelig, denne mannen var rettferdig.» ⁴⁸ Og alle folkemengdene som hadde samlet seg for å se på dette, slo seg for brystet og vendte hjem. ⁴⁹ Men alle hans kjente, inkludert kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, sto på avstand og så på dette. ⁵⁰ Nå var det en mann ved navn Josef, et medlem av Rådet, en god og rettferdig mann, ⁵¹ som ikke hadde samtykket i deres beslutning og handling. Han kom fra den jødiske byen Arimatea og ventet på Guds rike. ⁵² Han gikk til Pilatus og ba om Jesu kropp. ⁵³ Så tok han den ned, svøpte den i linklær og la den i en grav hugget ut i fjellet, en som aldri hadde vært brukt. ⁵⁴ Det var forberedelsesdagen, og sabbaten nærmet seg. ⁵⁵ Kvinnene som hadde fulgt Jesus fra Galilea fulgte etter Josef og så graven og hvordan hans kropp ble lagt i den. ⁵⁶ Så vendte de hjem og forberedte krydder og salver. Men de hvilte på sabbaten i samsvar med budet.