1. Samuelsbok 17

¹ Nå samlet filisterne sine hærer til kamp, og de samlet seg ved Soko, som tilhører Juda; og de slo leir mellom Soko og Aseka, i Efes-Dammim. ² Saul og Israels menn samlet seg og slo leir i Ela-dalen, og stilte seg opp i slagorden for å møte filisterne. ³ Filisterne stilte seg opp på den ene høyden, mens Israel tok stilling på den motsatte høyden, med dalen liggende mellom dem. ⁴ Da kom det en kjempe ut fra filisternes leir, ved navn Goliat, fra Gat, som var seks alen og et spann høy. ⁵ Han hadde en bronsehjelm på hodet, og han bar skjellbrynje som veide fem tusen sekel bronse. ⁶ Han hadde også bronsebeskyttere på leggene og bar et bronsekastespyd på skuldrene. ⁷ Skaftet på spydet hans var som en vevbom, og jernspissen på spydet veide seks hundre sekel jern; og skjoldbæreren hans gikk foran ham. ⁸ Han sto og ropte til Israels rekker og sa til dem: "Hvorfor kommer dere ut og stiller opp til kamp? Er jeg ikke filisteren og dere Sauls tjenere? Velg en mann for dere og la ham komme ned til meg. ⁹ Hvis han er i stand til å kjempe mot meg og beseire meg, så skal vi bli deres tjenere; men hvis jeg overvinner ham og dreper ham, så skal dere bli våre tjenere og tjene oss." ¹⁰ Filisteren sa: "Jeg utfordrer Israels slaglinjer i dag. Gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen." ¹¹ Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de fylt med motløshet og stor frykt. ¹² Nå var David sønn av efratitten fra Betlehem i Juda, som het Isai. Han hadde åtte sønner, og i Sauls tid var han allerede gammel og langt oppe i årene. ¹³ De tre eldste sønnene til Isai hadde fulgt Saul til slaget. Navnene på hans tre sønner som gikk til slaget var Eliab, den førstefødte, Abinadab den andre, og Sjamma den tredje. ¹⁴ David var den yngste. De tre eldste hadde gått etter Saul, ¹⁵ men David gikk frem og tilbake fra Saul for å gjete sin fars flokk i Betlehem. ¹⁶ I førti dager kom filisteren frem hver morgen og kveld og stilte seg opp. ¹⁷ Da sa Isai til sin sønn David: "Ta nå med deg en efa av ristet korn og disse ti brødene til dine brødre, og løp til leiren til dine brødre. ¹⁸ Ta også med disse ti ostene til lederen for deres tusen, og sjekk hvordan dine brødre har det, og bring tilbake nyheter om dem." ¹⁹ Nå var Saul og alle Israels menn i Ela-dalen og kjempet mot filisterne. ²⁰ Så sto David tidlig opp om morgenen, forlot flokken hos en vokter, tok forsyningene og dro som Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk ut til slaglinjen og ropte krigsropet. ²¹ Israel og filisterne var trukket opp i slagorden, hær mot hær. ²² Da lot David bagasjen være hos bagasjevokteren, løp til slaglinjen og gikk inn for å hilse på sine brødre. ²³ Mens han snakket med dem, se, da kom kjempen, filisteren fra Gat ved navn Goliat, opp fra filisternes hær, og han talte de samme ordene som før; og David hørte ham. ²⁴ Da alle Israels menn så ham, trakk de seg tilbake fra ham i stor frykt. ²⁵ Israels menn sa: "Har du sett denne mannen som kommer opp? Sannelig, han kommer opp for å utfordre Israel. Og det skal være slik at kongen vil berike den mannen som dreper ham med store rikdommer, gi ham sin datter, og gjøre hans fars hus fritt i Israel." ²⁶ Da talte David til mennene som sto ved ham og sa: "Hva vil bli gjort for den mannen som dreper denne filisteren og fjerner denne skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren, som han skulle utfordre den levende Guds hærer?" ²⁷ Og folket svarte ham på samme måte og sa: "Dette er hva som vil bli gjort for den mannen som dreper ham." ²⁸ Nå hørte Eliab, hans eldste bror, da han talte til mennene; og Eliabs vrede brant mot David, og han sa: "Hvorfor har du kommet ned? Og med hvem har du latt de få sauene i ørkenen? Jeg kjenner ditt hovmod og ditt hjertes ondskap, for du har kommet ned for å se slaget." ²⁹ Men David sa: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et spørsmål?" ³⁰ Så vendte han seg bort fra ham til en annen og sa det samme; og folket svarte ham som før. ³¹ Da ordene som David talte ble hørt, ble de rapportert til Saul, og han sendte bud etter ham. ³² David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av denne filisteren; din tjener vil gå og kjempe mot ham." ³³ Men Saul sa til David: "Du er ikke i stand til å gå mot denne filisteren for å kjempe mot ham, for du er bare en ungdom, og han har vært en kriger fra sin ungdom." ³⁴ Men David sa til Saul: "Din tjener passet sin fars sauer. Når en løve eller en bjørn kom og tok et lam fra flokken, ³⁵ gikk jeg etter den og slo den, og reddet lammet fra dens munn. Og når den reiste seg mot meg, grep jeg den ved skjegget og slo den og drepte den. ³⁶ Din tjener har overvunnet både løven og bjørnen; og denne uomskårne filisteren vil bli som en av dem, siden han har utfordret den levende Guds hærer." ³⁷ Og David sa: "Herren, som reddet meg fra løvens pote og bjørnens pote, vil redde meg fra denne filisterens hånd." Og Saul sa til David: "Gå, og måtte Herren være med deg." ³⁸ Så kledde Saul David med sine klær og satte en bronsehjelm på hodet hans, og kledde ham med rustning. ³⁹ David spente sverdet sitt over rustningen og forsøkte å gå, men han var ikke vant til dem. Så David sa til Saul: "Jeg kan ikke gå med disse, for jeg er ikke vant til dem." Og David tok dem av. ⁴⁰ Så tok han staven sin i hånden, og valgte seg fem glatte steiner fra bekken, og la dem i hyrdevesken som han hadde, det vil si i lommen sin, og slyngen var i hånden hans. Og han nærmet seg filisteren. ⁴¹ I mellomtiden kom filisteren frem og nærmet seg David, med skjoldbæreren foran seg. ⁴² Da filisteren så og så David, foraktet han ham, for han var bare en ungdom, rødmusset, med et vakkert utseende. ⁴³ Filisteren sa til David: "Er jeg en hund, siden du kommer til meg med staver?" Og han forbannet David ved sine guder. ⁴⁴ Filisteren sa også til David: "Kom til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens ville dyr." ⁴⁵ Da sa David til filisteren,
"Du kommer til meg med sverd, spyd og kastespyd,
men jeg kommer til deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud,
Israels hærers Gud, som du har utfordret. ⁴⁶ I dag vil Herren overgi deg i min hånd,
og jeg vil slå deg ned og ta hodet av deg.
Og jeg vil gi likene av filisternes hær i dag
til himmelens fugler og jordens ville dyr,
så hele jorden skal vite at det er en Gud i Israel, ⁴⁷ og at hele denne forsamlingen skal vite
at Herren ikke frelser med sverd eller spyd;
for slaget er Herrens,
og Han vil overgi dere i våre hender!" ⁴⁸ Så skjedde det, da filisteren reiste seg og kom frem for å møte David, at David løp raskt mot slaglinjen for å møte filisteren. ⁴⁹ Og David stakk hånden i vesken og tok ut en stein og slyngte den, og traff filisteren i pannen. Steinen sank inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot bakken. ⁵⁰ Så seiret David over filisteren med en slynge og en stein, og han slo filisteren og drepte ham; men det var ikke noe sverd i Davids hånd. ⁵¹ Da løp David og stilte seg over filisteren, tok sverdet hans og dro det ut av sliren, og drepte ham og hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at deres kjempe var død, flyktet de. ⁵² Da reiste Israels og Judas menn seg og ropte og forfulgte filisterne til dalen, og til Ekrons porter. Og de falne filisterne lå langs veien til Sha'arajim, helt til Gat og Ekron. ⁵³ Så vendte Israels sønner tilbake fra å forfølge filisterne og plyndret leirene deres. ⁵⁴ David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men han la våpnene hans i sitt eget telt. ⁵⁵ Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærens kommandør: "Abner, hvis sønn er denne unge mannen?" Og Abner sa: "Så sant du lever, konge, jeg vet ikke." ⁵⁶ Kongen sa: "Undersøk hvis sønn den unge mannen er." ⁵⁷ Så da David vendte tilbake etter å ha beseiret filisteren, tok Abner ham og brakte ham foran Saul med filisterens hode i hånden. ⁵⁸ Saul sa til ham: "Hvis sønn er du, unge mann?" Og David sa: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."