1. Samuelsbok 18
1 Etter at han hadde sluttet å tale med Saul, ble Jonatan dypt knyttet til David, slik at Jonatan var hengiven til ham; som til sin egen sjel. 2 Saul tok ham den dagen og tillot ham ikke å vende tilbake til sin fars hus. 3 Da inngikk Jonatan en pakt med David, og han var hengiven til ham; som til sin egen sjel. 4 Jonatan tok av seg kappen som var på ham og ga den til David, sammen med sin rustning, til og med sitt sverd, sin bue og sitt belte. 5 Og David gikk ut og hadde suksess hvor enn Saul sendte ham, så Saul satte ham over krigsmennene. Og det var til behag for hele folket, og også for Sauls tjenere. 6 Nå skjedde det da de kom hjem, da David vendte tilbake etter å ha slått ned filisteren, at kvinnene kom ut fra alle Israels byer, syngende og dansende, for å møte kong Saul med tamburiner, med glede og med musikkinstrumenter. 7 Kvinnene sang mens de feiret og sa,
"Saul har slått sine tusener,
Og David sine titusener." 8 Da ble Saul meget sint, for denne uttalelsen mishaget ham, og han sa: "De har tilskrevet David titusener, men meg har de bare tilskrevet tusener. Hva mer kan han ha enn kongeriket?" 9 Så Saul så på David med mistanke fra den dagen av. 10 Dagen etter kom en ond ånd fra Gud kraftig over Saul, og han raste i huset, mens David spilte harpe med hånden, som vanlig. Og Saul hadde et spyd i hånden. 11 Da kastet Saul spydet, med den hensikt å spidde David til veggen. Men David klarte å unnslippe fra hans nærvær ved to anledninger. 12 Saul var redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul. 13 Så fjernet Saul ham fra sin nærhet og utnevnte ham til en kommandant over tusen; og han gikk ut og kom inn foran folket. 14 David hadde suksess i alle sine bestrebelser, og Herren var med ham. 15 Da Saul så at han hadde stor suksess, fryktet han ham. 16 Men hele Israel og Juda elsket David, for han ledet dem i kamp og vendte tilbake foran dem. 17 Da sa Saul til David: "Her er min eldste datter Merab; jeg vil gi henne til deg som kone. Bare vær en tapper mann for meg og kjemp Herrens kamper." For Saul tenkte: "La ikke min hånd være mot ham, men la filisternes hånd være mot ham." 18 Men David sa til Saul: "Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?" 19 Så det skjedde, da tiden kom for Merab, Sauls datter, å bli gitt til David, at hun ble gitt til Adriel meholatitten som kone. 20 Nå elsket Mikal, Sauls datter, David. Da de fortalte Saul, var saken til behag for ham. 21 Saul tenkte: "Jeg vil gi henne til ham, så hun kan bli en snare for ham, og så filisternes hånd kan være mot ham." Derfor sa Saul til David: "For andre gang kan du i dag bli min svigersønn." 22 Da befalte Saul sine tjenere: "Tal hemmelig til David og si: 'Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå kongens svigersønn.'" 23 Så talte Sauls tjenere disse ordene til David. Men David sa: "Er det trivielt i deres øyne å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig mann og lite ansett?" 24 Sauls tjenere rapporterte til ham i henhold til hva David hadde sagt. 25 Da sa Saul: "Dette skal dere si til David: 'Kongen ønsker ingen medgift bortsett fra hundre forhud fra filisterne, for å ta hevn på kongens fiender.'" Men Saul hadde til hensikt at David skulle falle ved filisternes hånd. 26 Da hans tjenere fortalte David disse ordene, gledet det David å bli kongens svigersønn. Før den fastsatte tiden var utløpt, 27 drog David ut og gikk, han og hans menn, og slo ned to hundre menn blant filisterne. Så brakte David deres forhud og presenterte det fulle antallet for kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Så ga Saul ham sin datter Mikal som kone. 28 Da Saul observerte og forstod at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham, 29 økte Sauls frykt for David. Dermed forble Saul Davids motstander kontinuerlig. 30 Da dro filisternes kommandanter ut i kamp, og det skjedde, så ofte de dro ut, at David hadde større suksess enn alle Sauls tjenere.