Salmene 78

¹ Hør, mitt folk, på min undervisning;
Bøy ørene til ordene fra min munn.

¹ Give ear, O my people, to my instruction; listen to the words of my mouth.

² Jeg vil tale i lignelser;
Jeg vil dele gamle gåter,

² I will open my mouth in parables; I will utter things hidden from the beginning,

³ Som vi har hørt og kjent,
Og som våre forfedre har fortalt oss.

³ that we have heard and known and our fathers have relayed to us.

⁴ Vi vil ikke skjule dem for deres barn,
Men vi vil forkynne for den kommende generasjon Herrens lovsanger,
Og Hans makt og de underfulle gjerninger Han har utført.

⁴ We will not hide them from their children, but will declare to the next generation the praises of the LORD and His might, and the wonders He has performed.

⁵ For Han opprettet et vitnesbyrd i Jakob,
Og satte en lov i Israel,
Som Han påla våre forfedre
Så de kunne lære det til sine barn,

⁵ For He established a testimony in Jacob and appointed a law in Israel, which He commanded our fathers to teach to their children,

⁶ For at den kommende generasjon skulle kjenne det, de barn som ennå ikke er født,
At de skulle stå opp og fortelle det til sine barn,

⁶ that the coming generation would know them— even children yet to be born— to arise and tell their own children

⁷ For at de skulle sette sin lit til Gud
Og ikke glemme Guds gjerninger,
Men holde Hans bud,

⁷ that they should put their confidence in God, not forgetting His works, but keeping His commandments.

⁸ Og ikke være som deres forfedre,
En gjenstridig og opprørsk generasjon,
En generasjon som ikke forberedte sitt hjerte,
Og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.

⁸ Then they will not be like their fathers, a stubborn and rebellious generation, whose heart was not loyal, whose spirit was not faithful to God.

⁹ Efraims sønner, bevæpnet med buer,
Men trakk seg tilbake på stridens dag.

⁹ The archers of Ephraim turned back on the day of battle.

¹⁰ De holdt ikke Guds pakt
Og nektet å følge Hans lov;

¹⁰ They failed to keep God’s covenant and refused to live by His law.

¹¹ De glemte Hans gjerninger
Og de under Han hadde vist dem.

¹¹ They forgot what He had done, the wonders He had shown them.

¹² Han utførte undere for deres forfedre
I Egyptens land, på markene i Soan.

¹² He worked wonders before their fathers in the land of Egypt, in the region of Zoan.

¹³ Han delte havet og førte dem gjennom,
Og Han fikk vannet til å stå som en vegg.

¹³ He split the sea and brought them through; He set the waters upright like a wall.

¹⁴ Så ledet Han dem med skyen om dagen,
Og hele natten med et lys av ild.

¹⁴ He led them with a cloud by day and with a light of fire all night.

¹⁵ Han kløvde klippene i ørkenen
Og ga dem rikelig med vann som havets dyp.

¹⁵ He split the rocks in the wilderness and gave them drink as abundant as the seas.

¹⁶ Han lot bekker strømme fra klippen
Og fikk vann til å flyte ned som elver.
[Salme 78 fortsetter til vers 72; på grunn av lengden, vil du at jeg skal fortsette med
nå i Markdown, eller pause her og fortsette fra vers 17 i neste melding?]

¹⁶ He brought streams from the stone and made water flow down like rivers.

¹⁷ Likevel fortsatte de å synde mot Ham,
Gjorde opprør mot Den Høyeste i ørkenen.

¹⁷ But they continued to sin against Him, rebelling in the desert against the Most High.

¹⁸ Og de fristet Gud i sine hjerter
Ved å kreve mat for å tilfredsstille sine lyster.

¹⁸ They willfully tested God by demanding the food they craved.

¹⁹ Så talte de mot Gud;
De sa: "Kan Gud dekke et bord i ørkenen?

¹⁹ They spoke against God, saying, “Can God really prepare a table in the wilderness?

²⁰ Se, Han slo klippen så vannet strømmet ut,
Og bekker flommet over;
Kan Han også gi brød?
Vil Han skaffe kjøtt til sitt folk?"

²⁰ When He struck the rock, water gushed out and torrents raged. But can He also give bread or supply His people with meat?”

²¹ Derfor hørte Herren det og ble fylt med vrede;
Og ild ble tent mot Jakob,
Og også vrede steg opp mot Israel,

²¹ Therefore the LORD heard and was filled with wrath; so a fire was kindled against Jacob, and His anger flared against Israel,

²² Fordi de ikke trodde på Gud
Og ikke stolte på Hans frelse.

²² because they did not believe God or rely on His salvation.

²³ Likevel befalte Han himlene ovenfor
Og åpnet himmelens porter;

²³ Yet He commanded the clouds above and opened the doors of the heavens.

²⁴ Han lot manna regne ned for dem å spise,
Og ga dem mat fra himmelen.

²⁴ He rained down manna for them to eat; He gave them grain from heaven.

²⁵ Mennesker spiste englenes brød;
Han ga dem mat i overflod.

²⁵ Man ate the bread of angels; He sent them food in abundance.

²⁶ Han lot østvinden blåse i himlene
Og ved sin kraft styrte Han sønnavinden.

²⁶ He stirred the east wind from the heavens and drove the south wind by His might.

²⁷ Han lot kjøtt regne over dem som støv,
Selv vingede fugler som havets sand,

²⁷ He rained meat on them like dust, and winged birds like the sand of the sea.

²⁸ Han lot dem falle midt i deres leir,
Rundt omkring deres boliger.

²⁸ He felled them in the midst of their camp, all around their dwellings.

²⁹ Så de spiste og ble godt tilfreds,
Og Han oppfylte deres lyst.

²⁹ So they ate and were well filled, for He gave them what they craved.

³⁰ Men før de hadde tilfredsstilt sin lyst,
Mens deres mat ennå var i deres munn,

³⁰ Yet before they had filled their desire, with the food still in their mouths,

³¹ Steg Guds vrede opp mot dem
Og slo ned noen av deres sterkeste,
Og bøyde de utvalgte menn i Israel.

³¹ God’s anger flared against them, and He put to death their strongest and subdued the young men of Israel.

³² Til tross for alt dette, fortsatte de å synde
Og trodde ikke på Hans underfulle gjerninger.

³² In spite of all this, they kept on sinning; despite His wonderful works, they did not believe.

³³ Så Han endte deres dager i tomhet,
Og deres år i plutselig skrekk.

³³ So He ended their days in futility, and their years in sudden terror.

³⁴ Når Han slo dem ned, da søkte de Ham,
Og de vendte tilbake og søkte Gud ivrig;

³⁴ When He slew them, they would seek Him; they repented and searched for God.

³⁵ Og de husket at Gud var deres klippe,
Og Den Høyeste Gud deres Forløser.

³⁵ And they remembered that God was their Rock, that God Most High was their Redeemer.

³⁶ Men de smigret Ham med sine ord
Og løy for Ham med sine tunger.

³⁶ But they deceived Him with their mouths, and lied to Him with their tongues.

³⁷ For deres hjerter var ikke standhaftige mot Ham,
Og de var ikke trofaste mot Hans pakt.

³⁷ Their hearts were disloyal to Him, and they were unfaithful to His covenant.

³⁸ Men Han, som er barmhjertig, tilga deres misgjerning og ødela dem ikke;
Og ofte holdt Han tilbake sin vrede
Og lot ikke all sin harme bryte løs.

³⁸ And yet He was compassionate; He forgave their iniquity and did not destroy them. He often restrained His anger and did not unleash His full wrath.

³⁹ Så Han husket at de var bare kjød,
En forbigående vind som ikke vender tilbake.

³⁹ He remembered that they were but flesh, a passing breeze that does not return.

⁴⁰ Hvor ofte gjorde de opprør mot Ham i ørkenen,
Og bedrøvet Ham i ødemarken!

⁴⁰ How often they disobeyed Him in the wilderness and grieved Him in the desert!

⁴¹ Gang på gang fristet de Gud,
Og plaget Israels Hellige.

⁴¹ Again and again they tested God and provoked the Holy One of Israel.

⁴² De husket ikke Hans makt,
Den dagen da Han forløste dem fra fienden,

⁴² They did not remember His power — the day He redeemed them from the adversary,

⁴³ Da Han viste sine tegn i Egypt
Og sine under på markene i Soan,

⁴³ when He performed His signs in Egypt and His wonders in the fields of Zoan.

⁴⁴ Og forvandlet deres elver til blod,
Og deres bekker, så de ikke kunne drikke.

⁴⁴ He turned their rivers to blood, and from their streams they could not drink.

⁴⁵ Han sendte svermer av fluer blant dem som fortærte dem,
Og frosker som ødela dem.

⁴⁵ He sent swarms of flies that devoured them, and frogs that devastated them.

⁴⁶ Han ga også deres avlinger til gresshoppen
Og frukten av deres arbeid til gresshopper.

⁴⁶ He gave their crops to the grasshopper, the fruit of their labor to the locust.

⁴⁷ Han ødela deres vinstokker med hagl
Og deres morbærtrær med frost.

⁴⁷ He killed their vines with hailstones and their sycamore-figs with sleet.

⁴⁸ Han overga deres buskap til hagl,
Og deres flokker til lynstråler.

⁴⁸ He abandoned their cattle to the hail and their livestock to bolts of lightning.

⁴⁹ Han sendte sin brennende vrede over dem,
Harme og indignasjon og trengsel,
En skare av ødeleggende engler.

⁴⁹ He unleashed His fury against them, wrath, indignation, and calamity— a band of destroying angels.

⁵⁰ Han banet vei for sin vrede;
Han sparte ikke deres sjeler fra døden,
Men overga deres liv til pesten,

⁵⁰ He cleared a path for His anger; He did not spare them from death but delivered their lives to the plague.

⁵¹ Og slo alle førstefødte i Egypt,
Det første og beste av deres styrke i Hams telt.

⁵¹ He struck all the firstborn of Egypt, the virility in the tents of Ham.

⁵² Likevel førte Han sitt eget folk ut som sauer,
Og ledet dem i ørkenen som en flokk;

⁵² He led out His people like sheep and guided them like a flock in the wilderness.

⁵³ Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet;
Men havet overveldet deres fiender.

⁵³ He led them safely, so they did not fear, but the sea engulfed their enemies.

⁵⁴ Så førte Han dem til sitt hellige land,
Til dette høylandet som Hans høyre hånd hadde vunnet.

⁵⁴ He brought them to His holy land, to the mountain His right hand had acquired.

⁵⁵ Han drev også ut nasjonene foran dem,
Og tildelte dem som en arv ved måling,
Og bosatte Israels stammer i deres telt.

⁵⁵ He drove out nations before them and apportioned their inheritance; He settled the tribes of Israel in their tents.

⁵⁶ Likevel fristet og gjorde de opprør mot Den Høyeste Gud
Og holdt ikke Hans forskrifter,

⁵⁶ But they tested and disobeyed God Most High, for they did not keep His decrees.

⁵⁷ Men vendte tilbake og handlet svikefullt som deres forfedre;
De vendte seg bort som en feilaktig bue.

⁵⁷ They turned back and were faithless like their fathers, twisted like a faulty bow.

⁵⁸ For de vakte Hans harme med sine offerhauger
Og vakte Hans sjalusi med sine utskårne bilder.

⁵⁸ They enraged Him with their high places and provoked His jealousy with their idols.

⁵⁹ Da Gud hørte dem, ble Han fylt med vrede
Og Han forkastet Israel fullstendig;

⁵⁹ On hearing it, God was furious and rejected Israel completely.

⁶⁰ Så Han forlot boligen i Silo,
Teltet Han hadde reist blant mennesker,

⁶⁰ He abandoned the tabernacle of Shiloh, the tent He had pitched among men.

⁶¹ Og ga sin styrke i fangenskap,
Og sin herlighet i fiendens hånd.

⁶¹ He delivered His strength to captivity, and His splendor to the hand of the adversary.

⁶² Han overga også sitt folk til sverdet,
Og ble fylt med vrede mot sin arv.

⁶² He surrendered His people to the sword because He was enraged by His heritage.

⁶³ Ild fortærte Hans unge menn,
Og Hans jomfruer hadde ingen bryllupssanger.

⁶³ Fire consumed His young men, and their maidens were left without wedding songs.

⁶⁴ Hans prester falt for sverdet,
Og Hans enker kunne ikke gråte.

⁶⁴ His priests fell by the sword, but their widows could not lament.

⁶⁵ Da våknet Herren som fra søvn,
Som en kriger overveldet av vin.

⁶⁵ Then the Lord awoke as from sleep, like a mighty warrior overcome by wine.

⁶⁶ Han drev sine fiender tilbake;
Han la på dem en evig skam.

⁶⁶ He beat back His foes; He put them to everlasting shame.

⁶⁷ Han vendte også bort fra Josefs telt,
Og valgte ikke Efraims stamme,

⁶⁷ He rejected the tent of Joseph and refused the tribe of Ephraim.

⁶⁸ Men valgte Judas stamme,
Sionfjellet, som Han elsket.

⁶⁸ But He chose the tribe of Judah, Mount Zion, which He loved.

⁶⁹ Og Han grunnla sin helligdom som høydene,
Som jorden som Han har grunnlagt for evig.

⁶⁹ He built His sanctuary like the heights, like the earth He has established forever.

⁷⁰ Han valgte også sin tjener David,
Og tok ham fra å gjete sauene;

⁷⁰ He chose David His servant and took him from the sheepfolds;

⁷¹ Fra å ta vare på de diegivende lammene førte Han ham
Til å gjete Jakob, sitt folk,
Og Israel, sin arv.

⁷¹ from tending the ewes He brought him to be shepherd of His people Jacob, of Israel His inheritance.

⁷² Så han gjette dem med hjertets integritet,
Og ledet dem med kyndige hender.

⁷² So David shepherded them with integrity of heart and guided them with skillful hands.