Job 31

¹ «Jeg har inngått en avtale med mine øyne;
Hvordan kunne jeg da se på en ung kvinne? ² Og hva er den del som Gud gir ovenfra,
Eller arven fra Den Allmektige i det høye? ³ Er det ikke ulykke for den urettferdige,
Og uhell for dem som gjør urett? ⁴ Ser Han ikke mine veier,
Og teller alle mine skritt? ⁵ Hvis jeg har vandret i falskhet,
Og min fot har hastet etter bedrag, ⁶ La Ham veie meg med ærlige vekter,
Og la Gud kjenne min integritet. ⁷ Hvis mitt skritt har veket fra stien,
Eller mitt hjerte har fulgt mine øyne,
Eller noen flekk har klistret seg til mine hender, ⁸ La meg så og en annen fortære,
Og la min avling bli rykket opp. ⁹ Hvis mitt hjerte har blitt lokket av en kvinne,
Eller jeg har ventet ved min nabos dør, ¹⁰ Måtte min kone male for en annen,
Og la andre bøye seg over henne. ¹¹ For det ville være en skammelig handling;
Dessuten ville det være en urett som dommere kunne straffe. ¹² For det ville være en ild som fortærer til ødeleggelse,
Og ville rykke opp all min økning. ¹³ Hvis jeg har oversett mine mannlige eller kvinnelige tjeneres bønn
Når de klaget mot meg, ¹⁴ Hva kunne jeg da gjøre når Gud reiser seg?
Og når Han kaller meg til regnskap, hvordan skal jeg svare Ham? ¹⁵ Har ikke Han som skapte meg i mors liv også skapt dem,
Og har ikke den samme dannet oss i mors liv? ¹⁶ Hvis jeg har nektet de fattige deres ønsker,
Eller fått enken til å miste håpet, ¹⁷ Eller har spist min bit alene,
Og ikke delt den med den foreldreløse ¹⁸ (Men fra min ungdom vokste han opp med meg som med en far,
Og fra min mors liv ledet jeg henne), ¹⁹ Hvis jeg har sett noen gå til grunne for mangel på klær,
Eller en trengende uten en kappe, ²⁰ Hvis hans midje ikke har velsignet meg,
Eller han ikke har blitt varmet med min saues ull, ²¹ Hvis jeg har løftet min hånd mot den foreldreløse,
Fordi jeg så jeg hadde støtte ved porten, ²² Måtte min skulder gå ut av ledd,
Og min arm bli brukket av ved albuen. ²³ For frykten for ulykke fra Gud er overveldende for meg,
Og på grunn av Hans majestet er jeg maktesløs. ²⁴ Hvis jeg har satt min lit til gull,
Og kalt fint gull min sikkerhet, ²⁵ Hvis jeg har gledet meg fordi min rikdom var stor,
Og fordi min hånd hadde vunnet så mye, ²⁶ Hvis jeg har blitt betatt av solen når den skinte
Eller månen i sin prakt, ²⁷ Og mitt hjerte ble hemmelig dratt,
Og min hånd tilbød et kyss fra min munn, ²⁸ Det ville også vært en synd som fortjente dom,
For jeg ville ha fornektet Gud i det høye. ²⁹ Har jeg gledet meg over min fiendes fall,
Eller blitt glad når ulykke fant ham? ³⁰ Nei, jeg har ikke tillatt min munn å synde
Ved å be om hans liv i en forbannelse. ³¹ Har ikke folket i mitt telt sagt,
‘Hvem kan finne en som ikke har blitt tilfredsstilt med hans mat’? ³² Den fremmede har ikke tilbrakt natten utenfor,
For jeg har åpnet mine dører for den reisende. ³³ Har jeg skjult mine overtredelser som Adam,
Ved å skjule min skyld i mitt hjerte, ³⁴ Fordi jeg var redd for den store mengden,
Og familiers forakt gjorde meg nervøs,
Og jeg holdt meg taus og gikk ikke ut av dørene? ³⁵ Å, at jeg hadde noen til å høre meg!
Her er mitt merke;
La Den Allmektige svare meg!
Og anklagen som min motstander har skrevet, ³⁶ Jeg ville sikkert bære den på min skulder,
Jeg ville binde den til meg som en krone. ³⁷ Jeg ville fortelle Ham alle mine skritt;
Som en fyrste ville jeg nærme meg Ham. ³⁸ Hvis mitt land roper mot meg,
Og dets furer slutter seg til klagen, ³⁹ Hvis jeg har fortært dets avling uten betaling,
Eller har fått dets eiere til å miste livet, ⁴⁰ Måtte torner vokse i stedet for hvete,
Og ugress i stedet for bygg.»
Jobs ord er avsluttet.