5. Mosebok 32

¹ Hør, himler, og jeg vil tale; la jorden høre ordene fra min munn. ² Må min lære falle som regnet, mine ord dryppe som dugg, som lett regn på det spede gress, og regnskyll på urten. ³ For jeg vil forkynne Herrens navn; tilskrive vår Gud storhet! ⁴ Klippen, hans verk er fullkomment, for alle hans veier er rettferdige. En trofast Gud uten urett, rettferdig og rettvis er han. ⁵ De har handlet fordervet mot ham; de er ikke hans barn på grunn av sin lyte; de er en vrang og fordervet slekt. ⁶ Er dette måten dere gjengjelder Herren, dere uforstandige og uvisse folk? Er han ikke din Far, som kjøpte deg? Han skapte deg og grunnfestet deg. ⁷ Husk de gamle dager, tenk på årene sett av mange generasjoner. Spør din far, og han vil vise deg; dine eldste, og de vil minne deg. ⁸ Da Den Høyeste ga nasjonene deres arv, da han delte menneskeheten, fastsatte han folkenes grenser etter antallet av Israels barn. ⁹ For Herrens skatt er hans folk, Jakob er hans utvalgte arv. ¹⁰ Han fant ham i et ørkenland, i den hylende ødemarken; han omkranset ham, han tok seg av ham, han voktet ham som sin øyesten. ¹¹ Som en ørn som vekker sitt rede, som svever over sine unger, brer ut sine vinger, fanger dem, bærer dem på sine fjær, ¹² ledet Herren ham alene, og det var ingen fremmed gud med ham. ¹³ Han lot ham ri på jordens høye steder, og han åt markens grøde; han lot ham suge honning ut av klippen, og olje ut av den harde klippen. ¹⁴ Ost fra buskapen, og melk fra flokken, med fett av lam, og værer av Basans rase, og geiter, med den fineste hvete; og du drakk vin fra druens blod. ¹⁵ Men Jesjurun ble velstående og selvtilfreds; du ble fet, tykk og glatt; da forlot han Gud som skapte ham, og spottet sin frelses Klippe. ¹⁶ De vakte hans sjalusi med fremmede guder; med avskyelige handlinger gjorde de ham vred. ¹⁷ De ofret til ånder som ikke var guder, til guder de ikke hadde kjent, til nye guder som nylig hadde kommet, som deres forfedre ikke fryktet. ¹⁸ Du forsømte Klippen som fødte deg, og du glemte Gud som ga deg liv. ¹⁹ Herren så det og forkastet dem, på grunn av provokasjonen fra hans sønner og døtre. ²⁰ Og han sa: ‘og så vil jeg skjule mitt ansikt for dem, jeg ser hva deres ende vil bli; for de er en fordervet slekt, barn i hvem det ikke er trofasthet. ²¹ De har gjort meg sjalu med det som ikke er en gud; de har gjort meg vred med sine avguder. Så jeg vil gjøre dem misunnelige med dem som ikke er et folk; jeg vil provosere dem med en uforstandig nasjon. ²² For en ild er tent av min vrede, og den brenner til gravens dyp, fortærer jorden og dens avkastning, og setter fjellenes grunnvoller i brann. ²³ Og jeg vil bringe ulykker over dem; jeg vil tømme mine piler på dem. ²⁴ De skal bli utmattet av sult, og fortært av pest og bitter sykdom; jeg vil sende dyrenes tenner mot dem, med giften fra skapninger som kryper i støvet. ²⁵ Utenfor skal sverdet gjøre barnløse, og inne terror, for unge menn og jomfruer likt, det diebarnet med den gråhårede mannen. ²⁶ Jeg ville ha sagt, “Jeg vil spre dem langt bort, jeg vil få minnet om dem til å forsvinne blant mennesker,” ²⁷ hvis jeg ikke hadde fryktet fiendens hån, for at deres motstandere skulle misforstå, for at de skulle si, “Vår hånd er triumferende, det var ikke Herren som gjorde alt dette.”’ ²⁸ For de er en nasjon uten råd, og det er ingen forståelse i dem. ²⁹ Hvis de hadde visdom, ville de forstå dette; de ville skjelne deres endelige skjebne! ³⁰ Hvordan kunne én ha jaget tusen, og to ha satt ti tusen på flukt, med mindre deres Klippe hadde gitt dem opp, og Herren hadde overgitt dem? ³¹ For deres klippe er ikke som vår Klippe; våre fiender selv er dommere. ³² For deres vintre er fra Sodomas vintre og fra Gomorras marker; deres druer er som gift, deres klaser er bitre. ³³ Deres vin er som slangens gift og den grusomme giften fra asps. ³⁴ ‘Er ikke dette oppbevart hos meg, forseglet i mine skatter? ³⁵ Hevn tilhører meg, og gjengjeldelse, for den tid da deres fot skal gli; for dagen for deres ulykke er nær, og deres undergang nærmer seg raskt.’ ³⁶ For Herren vil forsvare sitt folk og vise medfølelse med sine tjenere, når han ser at deres styrke er borte, og det er ingen igjen, verken trell eller fri. ³⁷ Da vil han si om dem, ‘Hvor er deres guder, deres klippe som de søkte tilflukt i, ³⁸ som da, fortærte fett av ofrene og drakk vinen av drikkofferet? La dem reise seg og hjelpe dere, la dem være deres beskyttelse! ³⁹ Se nå at jeg, ja, jeg er han, og det er ingen gud ved siden av meg; jeg bringer død og gir liv; jeg sårer og jeg helbreder; og det er ingen som kan befri fra min hånd. ⁴⁰ For jeg løfter min hånd til himmelen og erklærer: Som jeg lever for evig, ⁴¹ hvis jeg kvesser mitt glitrende sverd og min hånd griper til dom, vil jeg ta hevn på mine motstandere og vil gjengjelde dem som hater meg. ⁴² Jeg vil gjøre mine piler gjennomtrukket av blod, og mitt sverd skal fortære kjøtt— med blodet av de drepte og fangene, fra fiendens langhårede hoder.’ ⁴³ Gled dere, nasjoner, med hans folk; for han vil hevne sine tjeneres blod, og vil ta hevn på sine motstandere, og vil gjøre soning for sitt land og folk. ⁴⁴ Moses kom og talte alle ordene i denne sangen for folkets hørsel, han og Josva, Nuns sønn. ⁴⁵ Og så, da Moses hadde avsluttet å si disse ordene til hele Israel: ⁴⁶ sa han til dem, “Ta til hjertet alle de ordene som jeg advarer dere med i dag, at dere kan lære dem til deres barn, at de kan være nøye med å følge alle ordene i denne loven. ⁴⁷ For det er ikke et tomt ord for dere, men deres liv, og ved dette ordet skal dere leve lenge i det landet som dere krysser Jordan for å eie.” ⁴⁸ På den samme dagen talte Herren til Moses, ⁴⁹ “Gå opp på dette fjellet i Abarim, Nebo-fjellet, som er i Moabs land, rett overfor Jeriko, og se landet Kanaan, som jeg gir til Israels folk som en eiendom. ⁵⁰ Og du skal gå bort på det fjellet du stiger opp på og samles til ditt folk, akkurat som din bror Aron gikk bort på Hor-fjellet og ble samlet til sitt folk, ⁵¹ fordi du brøt troen med meg blant Israels folk ved Meriba-Kadeshs vann, i Zins ørken, fordi du ikke holdt meg hellig blant Israels folk. ⁵² For du skal se landet foran deg, men du skal ikke gå inn der, inn i det landet som jeg gir til Israels folk.”