5. Mosebok 33
1 Dette er velsignelsen som Moses, Guds mann, ga til israelittene før han døde. 2 Han sa: “Herren kom fra Sinai og lyste opp for dem fra Seir; han strålte fram fra fjellet Paran. Han kom med myriader av hellige; ved hans høyre hånd var det lyn som blinket for dem. 3 Ja, det er han som elsker folket; alle de hellige er i hans hånd. De følger i hans fotspor og tar av hans ord. 4 Moses ga oss loven, en eiendom for Jakobs forsamling. 5 Han var konge i Jeshurun da folkets ledere samlet seg, Israels stammer sammen. 6 “La Ruben leve og ikke dø, og la ikke hans folk være få.” 7 Og dette er hva han sa om Juda: “Hør, Herre, Judas røst, og før ham til hans folk. Med sine egne hender kjemper han for dem, og måtte du være en hjelp mot hans motstandere.” 8 Om Levi sa han: “La dine Tummim og Urim tilhøre din trofaste tjener, som du prøvde ved Massa og som du kjempet med ved Meribas vann. 9 Han sa om sin far og mor: ‘Jeg bryr meg ikke om dem.’ Han anerkjente ikke sine brødre eller brydde seg om sine egne barn, for de holdt ditt ord og voktet din pakt. 10 De lærer dine forskrifter til Jakob og din lov til Israel. De bærer fram røkelse for deg og hele brennoffer på ditt alter. 11 Velsign hans styrke, Herre, og vær tilfreds med hans henders verk. Slå ned dem som reiser seg mot ham, hans fiender til de ikke reiser seg mer.” 12 Om Benjamin sa han: “La Herrens elskede bo trygt hos ham, som beskytter ham hele dagen, og mellom hans skuldre hviler han.” 13 Om Josef sa han: “Måtte Herren velsigne hans land med den dyrebare dugg fra himmelen ovenfor og fra de dype vannene som ligger nedenfor; 14 med den beste avling fra solen og den fineste frukt av månedene; 15 med de beste gavene fra de eldgamle fjellene og rikdommen fra de evige høydene; 16 med de beste gavene fra jorden og dens fylde, og gunsten fra ham som bodde i den brennende busken. La disse hvile på Josefs hode, på pannen til fyrsten blant hans brødre. 17 I majestet er han som en førstefødt okse; hans horn er hornene til en vill okse. Med dem vil han stange nasjonene, helt til jordens ender. Slik er de titusener av Efraim, slik er de tusener av Manasse.” 18 Om Sebulon sa han: “Gled deg, Sebulon, i din utgang, og du, Issakar, i dine telt. 19 De vil kalle folk til fjellet; der vil de ofre rettferdige offer. De vil feste på overfloden fra havet og skattene som er skjult i sanden.” 20 Om Gad sa han: “Velsignet er han som utvider Gads område! Gad bor der som en løve, river i stykker arm og hode. 21 Han valgte det beste landet for seg selv; lederens del ble holdt for ham. Han kom med folkets hoder; han utførte Herrens rettferdighet og hans forskrifter med Israel.” 22 Om Dan sa han: “Dan er en løveunge, som springer ut fra Basan.” 23 Om Naftali sa han: “Naftali er overfylt med Herrens gunst og full av hans velsignelse; han vil ta i besittelse havet og sørlandet.” 24 Om Asjer sa han: “Mest velsignet av sønner er Asjer; la ham bli favorisert av sine brødre, og la ham dyppe sin fot i olje. 25 Dine porters stenger skal være av jern og bronse, og din styrke skal være lik dine dager. 26 “Det er ingen som Gud i Jeshurun, som rir over himlene til din hjelp og på skyene i sin majestet. 27 Den evige Gud er din tilflukt, og under deg er hans evige armer. Han vil drive ut dine fiender foran deg, og erklære: ‘Overvinn dem!’ 28 Så Israel vil bo trygt; Jakob vil bo sikkert i et land med korn og ny vin, der himlene drypper dugg. 29 Velsignet er du, Israel! Hvem er som deg, et folk frelst av Herren? Han er ditt skjold og hjelper og ditt herlige sverd. Dine fiender vil krympe seg for deg, og du vil tråkke på deres høye steder.”