Johannes 1

¹ I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. ² Han var hos Gud i begynnelsen. ³ Alle ting ble til ved ham, og uten ham ble ikke én ting til av det som er blitt til. ⁴ I ham var liv, og det livet var lyset for alle mennesker. ⁵ Lyset skinner så klart i mørket, at mørket ikke kan overvinne det. ⁶ En mann ble sendt fra Gud; hans navn var Johannes. ⁷ Han kom som et vitne for å vitne om lyset, slik at alle kunne tro ved ham. ⁸ Han selv var ikke lyset; han kom bare for å vitne om lyset. ⁹ Det sanne lys som gir lys til hvert menneske, var i ferd med å komme inn i verden. ¹⁰ Han var i verden, og selv om verden ble til ved ham, kjente ikke verden ham. ¹¹ Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham. ¹² Men til alle som tok imot ham, til dem som hadde tro på hans navn, ga han retten til å bli Guds barn— ¹³ barn født ikke av naturlig avstamning, heller ikke av menneskelig beslutning eller en manns vilje, men født av Gud. ¹⁴ Ordet ble kjød og tok bolig blant oss. Vi har sett hans herlighet, herligheten til den enbårne Sønn, som kom fra Faderen, full av nåde og sannhet. ¹⁵ Johannes vitnet om ham. Han ropte ut og sa: “Dette er han som jeg sa, ‘Han som kommer etter meg har overgått meg fordi han var før meg.’” ¹⁶ Av hans fylde har vi alle mottatt nåde over nåde. ¹⁷ For slik som loven ble gitt ved Moses; nåde og sannhet ble gitt ved Jesus Kristus. ¹⁸ Ingen har noensinne sett Gud, men den enbårne Sønn, som selv er Gud og er i nærmeste forhold til Faderen, har gjort ham kjent. ¹⁹ Dette var Johannes’ vitnesbyrd da de jødiske lederne sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham, “Hvem er du?” ²⁰ Han bekjente fritt og nektet ikke, men bekjente, “Jeg er ikke Messias.” ²¹ De spurte, “Hvem er du da? Er du Elia?” Han svarte, “Jeg er ikke.” “Er du Profeten?” Han svarte, “Nei.” ²² Til slutt sa de, “Hvem er du? Gi oss et svar å ta med tilbake til dem som sendte oss. Hva sier du om deg selv?” ²³ Johannes svarte med ordene til profeten Jesaja, “Jeg er stemmen til en som roper i ørkenen: ‘Gjør Herrens vei klar’” ²⁴ Nå hadde utsendinger blitt sendt fra fariseerne for å spørre Johannes. ²⁵ De spurte ham, “Hvorfor døper du da hvis du ikke er Messias, heller ikke Elia, heller ikke Profeten?” ²⁶ Johannes svarte, “Jeg døper med vann, men blant dere står en dere ikke kjenner. ²⁷ Han er den som kommer etter meg, hvis sandaler jeg ikke er verdig å løse.” ²⁸ Dette skjedde i Betania på den andre siden av Jordan, hvor Johannes døpte. ²⁹ Dagen etter så Johannes Jesus komme mot seg og sa, “Se, Guds Lam, som tar bort verdens synd! ³⁰ Dette er han jeg siktet til da jeg sa, ‘Etter meg kommer en mann som overgår meg, fordi han eksisterte før meg.’ ³¹ Jeg selv kjente ham ikke, men grunnen til at jeg kom og døpte med vann var at han skulle bli åpenbart for Israel.” ³² Da ga Johannes dette vitnesbyrdet: “Jeg så Ånden stige ned fra himmelen som en due og forbli over ham. ³³ Og jeg selv kjente ham ikke, men han som sendte meg for å døpe med vann sa til meg, ‘Den mann du ser Ånden stige ned og forbli over, er den som skal døpe med Den Hellige Ånd.’ ³⁴ Jeg har sett, og jeg vitner om at dette er Guds Sønn.” ³⁵ Dagen etter var Johannes igjen til stede med to av sine disipler. ³⁶ Da han så Jesus gå forbi, sa han, “Se, Guds Lam!” ³⁷ Da de to disiplene hørte dette, fulgte de Jesus. ³⁸ Jesus snudde seg, så dem følge og spurte, “Hva søker dere?” De sa, “Rabbi” (som betyr Lærer), “hvor bor du?” ³⁹ “Kom,” svarte han, “så skal dere se.” Så de gikk og så hvor han bodde, og de tilbrakte den dagen med ham. Det var omkring den tiende time. ⁴⁰ Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hørte hva Johannes hadde sagt og som fulgte Jesus. ⁴¹ Det første Andreas gjorde var å finne sin bror Simon og si til ham, “Vi har funnet Messias” (som oversettes som Kristus). ⁴² Han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa, “Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal kalles Kefas” (som, når det oversettes, er Peter). ⁴³ Dagen etter bestemte Jesus seg for å dra til Galilea. Han fant Filip og sa til ham, “Følg meg.” ⁴⁴ Filip, som Andreas og Peter, kom fra byen Betsaida. ⁴⁵ Filip fant Natanael og informerte ham, “Vi har funnet ham som Moses skrev om i Loven, og som også profetene talte om—Jesus fra Nasaret, sønn av Josef.” ⁴⁶ “Nasaret! Kan noe godt komme derfra?” spurte Natanael. “Kom og se,” svarte Filip. ⁴⁷ Da Jesus så Natanael komme, sa han, “Her er virkelig en israelitt i hvem det ikke er svik.” ⁴⁸ “Hvor kjenner du meg fra?” spurte Natanael. Jesus svarte, “Jeg så deg mens du ennå var under fikentreet, like før Filip kalte på deg.” ⁴⁹ Da erklærte Natanael, “Rabbi, du er Guds Sønn; du er Israels konge.” ⁵⁰ Jesus sa, “Du tror fordi jeg sa til deg at jeg så deg under fikentreet. Du skal få se større ting enn det.” ⁵¹ Han la deretter til, “Sannelig, sannelig, sier jeg dere, dere skal se himmelen åpen, og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.”