Dommerne 20

¹ Da samlet alle israelittene seg fra Dan til Be'er-Sheva, inkludert landet Gilead, som én forsamling for Herren i Mispa. ² Lederne for alle Israels stammer tok sine plasser i Guds folks forsamling, som bestod av fire hundre tusen fotsoldater bevæpnet med sverd. ³ (Benjaminittene hørte at israelittene hadde samlet seg i Mispa.) Israelittene spurte: "Forklar oss hvordan denne ugjerningen skjedde." ⁴ Leviten, ektemannen til den myrdede kvinnen, svarte: "Min medhustru og jeg kom til Gibea i Benjamin for å overnatte. ⁵ Mennene i Gibea reiste seg mot meg og omringet huset om natten, med hensikt å drepe meg. De voldtok min medhustru, og hun døde. ⁶ Jeg tok min medhustru, delte henne i stykker, og sendte dem gjennom hele Israels område, for de hadde begått en skammelig og avskyelig handling i Israel. ⁷ Nå, alle dere israelitter, gi deres dom og råd her." ⁸ Alle folket reiste seg som én og sa: "Ingen av oss vil vende tilbake til våre telt eller hjem. ⁹ Dette er hva vi vil gjøre med Gibea: Vi vil kaste lodd for å bestemme hvordan vi angriper det. ¹⁰ Vi vil ta ti menn ut av hver hundre fra alle Israels stammer, og hundre ut av tusen, og tusen ut av ti tusen, for å skaffe forsyninger til hæren. Når hæren kommer til Gibea i Benjamin, vil de straffe dem for den avskyelige handlingen som ble begått i Israel." ¹¹ Så alle Israels menn forenet seg som én mot byen. ¹² Israels stammer sendte budbringere gjennom hele Benjamins stamme og sa: "Hva er denne ugjerningen som har skjedd blant dere? ¹³ Overgi nå de onde mennene i Gibea, så vi kan sette dem til døden og rense Israel for ondskap." Men benjaminittene nektet å lytte til sine med-israelitter. ¹⁴ I stedet samlet benjaminittene seg fra sine byer til Gibea for å kjempe mot israelittene. ¹⁵ Den dagen mobiliserte benjaminittene tjueseks tusen sverdbevæpnede menn fra sine byer, unntatt syv hundre utvalgte menn fra Gibea. ¹⁶ Blant alle disse soldatene var syv hundre utvalgte tropper, venstrehendte, hver i stand til å slynge en stein på et hår uten å bomme. ¹⁷ Israelittene, unntatt Benjamin, mønstret fire hundre tusen sverdbevæpnede menn, alle forberedt på kamp. ¹⁸ Israelittene dro opp til Betel og spurte Gud: "Hvem skal gå først i kamp mot benjaminittene?" Herren svarte: "Juda skal gå først." ¹⁹ Neste morgen reiste israelittene seg og slo leir nær Gibea. ²⁰ Israelittene rykket frem for å kjempe mot benjaminittene og tok opp kampstillinger mot dem ved Gibea. ²¹ Benjaminittene kom ut fra Gibea og slo ned tjue-to tusen israelitter på slagmarken den dagen. ²² Men israelittene oppmuntret hverandre og tok opp sine posisjoner igjen som de hadde gjort den første dagen. ²³ Israelittene dro opp og gråt for Herren til kvelden, og spurte Herren: "Skal vi gå opp igjen for å kjempe mot benjaminittene, våre brødre?" Herren svarte: "Gå opp mot dem." ²⁴ Israelittene nærmet seg benjaminittene på den andre dagen. ²⁵ Denne gangen kom benjaminittene ut fra Gibea og drepte ytterligere atten tusen israelitter, alle bevæpnet med sverd. ²⁶ Da dro alle israelittene, hele hæren, opp til Betel, hvor de satt og gråt for Herren. De fastet den dagen til kvelden og ofret brennoffer og fredsoffer til Herren. ²⁷ Israelittene spurte Herren. (I de dager var Guds paktkiste der, ²⁸ med Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, som tjente foran den.) De spurte: "Skal vi gå opp igjen for å kjempe mot benjaminittene, våre brødre, eller skal vi slutte?" Herren svarte: "Gå, for i morgen vil jeg overgi dem i deres hender." ²⁹ Så satte Israel menn i bakhold rundt Gibea. ³⁰ På den tredje dagen gikk israelittene opp mot benjaminittene og tok opp posisjoner mot Gibea som før. ³¹ Benjaminittene kom ut for å møte dem og ble trukket bort fra byen. De begynte å påføre israelittene tap som ved tidligere anledninger, omtrent tretti menn falt i det åpne feltet og på veiene—en som førte til Betel og den andre til Gibea. ³² Benjaminittene tenkte: "Vi beseirer dem som før," men israelittene sa: "La oss trekke oss tilbake og trekke dem bort fra byen til veiene." ³³ Alle Israels menn flyttet fra sine posisjoner og tok opp posisjoner ved Ba'al-Tamar, og det israelske bakholdet stormet ut fra Ma'areh-Geva. ³⁴ Ti tusen av Israels utvalgte menn satte i gang et frontalangrep på Gibea. Kampen var intens, og benjaminittene innså ikke at katastrofen var nær. ³⁵ Herren beseiret Benjamin foran Israel, og israelittene slo ned 25 100 benjaminitter den dagen, alle bevæpnet med sverd. ³⁶ Benjaminittene så at de var beseiret. Israels menn hadde gitt vei foran Benjamin fordi de stolte på bakholdet de hadde satt nær Gibea. ³⁷ De som lå i bakholdet, stormet inn i Gibea, spredte seg ut, og satte hele byen under sverd. ³⁸ Israelittene hadde avtalt med bakholdet at de skulle sende opp en stor røyksøyle fra byen, ³⁹ I det øyeblikket ville israelittene starte sitt motangrep. Benjaminittene hadde begynt å påføre israelittene tap (omtrent tretti), og de sa: "Vi beseirer dem som i den første kampen." ⁴⁰ Men da røyksøylen begynte å stige fra byen, snudde benjaminittene seg og så hele byen gå opp i røyk. ⁴¹ Da vendte israelittene seg mot dem, og benjaminittene ble skremt fordi de innså at katastrofen hadde kommet over dem. ⁴² De flyktet foran israelittene mot villmarken, men de kunne ikke unnslippe slaget. Israelittene som kom ut av byene, hogg dem ned der. ⁴³ De omringet benjaminittene, forfulgte dem, og overmannet dem lett i nærheten av Gibea i øst. ⁴⁴ Atten tusen benjaminitter falt, alle modige krigere. ⁴⁵ Da de vendte seg og flyktet mot villmarken til klippen Rimmon, fanget israelittene fem tusen av dem på veiene og overtok dem ved Gidom, og slo ned ytterligere to tusen. ⁴⁶ Den dagen falt tjuefem tusen benjaminitter med sverd, alle modige krigere. ⁴⁷ Men seks hundre menn vendte seg og flyktet inn i villmarken til klippen Rimmon, hvor de ble i fire måneder. ⁴⁸ Israels menn vendte tilbake til Benjamin og satte alle byene under sverd, inkludert dyrene og alt annet de fant. De satte fyr på alle byene de kom over.