Dommerne 21

¹ Israelittene hadde sverget i Mispa og sagt: «Ingen av oss skal gi sin datter til en benjaminit til ekte.» ² Folket dro til Betel og satt der foran Gud til kvelden, løftet sine røster og gråt bittert. ³ «Hvorfor, Herre, Israels Gud,» ropte de, «har dette skjedd i Israel, at en stamme mangler i dag fra Israel?» ⁴ Neste dag sto folket tidlig opp, bygde et alter og bar fram brennoffer og fredsoffer. ⁵ Israelittene spurte så: «Hvem blant alle Israels stammer unnlot å komme opp til Herren ved forsamlingen?» For de hadde tatt en høytidelig ed om at den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skulle sannelig bli drept. ⁶ Israelittene sørget over sin bror Benjamin og sa: «I dag er en stamme avskåret fra Israel.» ⁷ «Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden vi har sverget ved Herren å ikke gi dem noen av våre døtre til ekte?» ⁸ De spurte: «Hvilken av Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa?» De fant ut at ingen fra Jabesj-Gilead hadde kommet til leiren for forsamlingen. ⁹ Da folket ble talt, var det ikke en eneste av innbyggerne i Jabesj-Gilead der. ¹⁰ Så sendte forsamlingen tolv tusen tapre krigere med instruks om å slå innbyggerne i Jabesj-Gilead med sverd, inkludert kvinner og barn. ¹¹ «Dette er hva dere skal gjøre,» befalte de. «Ødelegg hver mann og hver kvinne som har ligget med en mann.» ¹² De fant blant innbyggerne i Jabesj-Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent en mann, og brakte dem til leiren i Sjilo i Kanaan. ¹³ Hele forsamlingen sendte bud til benjaminittene ved klippen Rimmon og forkynte fred for dem. ¹⁴ Benjaminittene vendte tilbake på den tiden, og de ga dem kvinnene fra Jabesj-Gilead som var blitt spart, men det var ikke nok for dem. ¹⁵ Folket sørget over Benjamin, da Herren hadde tillatt et tomrom å oppstå blant Israels stammer. ¹⁶ Eldste i forsamlingen sa: «Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden kvinnene i Benjamin er blitt ødelagt?» ¹⁷ «Det må være en arv for de overlevende av Benjamin,» sa de, «slik at en stamme ikke blir utslettet fra Israel.» ¹⁸ «Men vi kan ikke gi dem koner fra våre døtre,» sa de, «for israelittene har sverget: ‘Forbannet være den som gir en kone til en benjaminit.’» ¹⁹ De sa: «Se, det er den årlige festen for Herren i Sjilo, nord for Betel, øst for veien som går fra Betel til Sikem, og sør for Lebona.» ²⁰ De instruerte benjaminittene og sa: «Gå og gjem dere i vingårdene ²¹ og se på. Når døtrene i Sjilo kommer ut for å delta i dansene, spring ut fra vingårdene og hver ta en kone fra døtrene i Sjilo, og vend deretter tilbake til Benjamins land. ²² Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, vil vi si: ‘Gjør oss den tjenesten å tillate dem, fordi vi ikke tok koner til dem under krigen. Dere vil ikke være skyldige i å bryte deres ed, siden dere ikke ga deres døtre til dem.’» ²³ Benjaminittene gjorde slik og tok koner etter sitt antall fra dem som danset, som de tok. Så vendte de tilbake til sin arv, gjenoppbygde byene og bosatte seg i dem. ²⁴ På den tiden dro israelittene derfra, hver til sin stamme og familie, og vendte tilbake til sin arv. ²⁵ I de dager hadde Israel ingen konge; hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.