Apostlenes gjerninger 13
1 I menigheten i Antiokia var det profeter og lærere: Barnabas, Simeon som ble kalt Niger, Lucius fra Kyrene, Manaen (som hadde vokst opp med Herodes landsfyrsten), og Saulus. 2 Mens de tilba og fastet, tjente Herren, talte Den Hellige Ånd: "Sett av Barnabas og Saulus for meg, de skal gjøre det arbeidet jeg har kalt dem til." 3 Etter at de hadde fastet og bedt, la de hendene på dem og sendte dem av sted. 4 Så, sendt av Den Hellige Ånd, dro de ned til Selevkia og seilte derfra til Kypros. 5 Da de kom til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger. Johannes var med dem som deres assistent. 6 De reiste gjennom hele øya til de kom til Pafos. Der møtte de en jødisk trollmann og falsk profet ved navn Barjesus, 7 som var hos prokonsulen, Sergius Paulus, en forstandig mann. Prokonsulen kalte til seg Barnabas og Saulus fordi han ønsket å høre Guds ord. 8 Men Elymas, trollmannen (for det er oversettelsen av navnet hans), motarbeidet dem og forsøkte å vende prokonsulen bort fra troen. 9 Da så Saulus, også kjent som Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, intenst på ham 10 og sa: "Du er full av svik og bedrageri, en djevelens sønn, en fiende av all rettferdighet. Vil du ikke slutte å forvrenge Herrens rette veier? 11 Nå er Herrens hånd over deg, og du skal bli blind, ute av stand til å se solen for en tid." Straks falt det tåke og mørke over ham, og han gikk omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden. 12 Da prokonsulen så hva som hadde skjedd, trodde han, forundret over Herrens lære. 13 Paulus og hans følgesvenner seilte fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia, hvor Johannes forlot dem for å vende tilbake til Jerusalem. 14 Fra Perge fortsatte de til Pisidia Antiokia. På sabbaten gikk de inn i synagogen og satte seg. 15 Etter opplesningen fra Loven og Profetene, sendte synagogens ledere bud til dem og sa: "Brødre, hvis dere har et oppmuntrende ord til folket, vennligst tal." 16 Paulus reiste seg, gjorde tegn med hånden og sa: "Israels menn og dere som frykter Gud, hør: 17 Israels folks Gud valgte våre forfedre og lot folket blomstre under deres opphold i Egypt, og med en opphøyet arm førte Han dem ut derfra. 18 I omtrent førti år sørget Han for dem i ørkenen. 19 Han styrtet sju nasjoner i Kanaan og ga deres land til sitt folk som en arv. 20 Alt dette tok omtrent 450 år. Etter dette ga Han dem dommere inntil profeten Samuels tid. 21 Da ba folket om en konge, og Gud ga dem Saul, sønn av Kisj, en mann av Benjamins stamme, som regjerte i førti år. 22 Etter at Han avsatte ham, reiste Han opp David til å være deres konge. Gud vitnet om ham: 'Jeg har funnet David, sønn av Isai, en mann etter mitt eget hjerte; han vil gjøre alt jeg vil han skal gjøre.' 23 Fra Davids etterkommere brakte Gud frem Jesus som Frelser for Israel, slik Han hadde lovet. 24 Før Jesu komme, forkynte Johannes en omvendelsens dåp til hele Israels folk. 25 Da Johannes fullførte sitt verk, sa han: 'Hvem tror dere jeg er? Jeg er ikke Han. Men det kommer en etter meg hvis sandaler jeg ikke er verdig til å løse.' 26 "Brødre, Abrahams barns familie, og dere gudfryktige hedninger, til oss er dette frelsens budskap sendt. 27 Folkene i Jerusalem og deres ledere gjenkjente ikke Jesus, men i å dømme Ham, oppfylte de profetenes ord som blir lest hver sabbat. 28 Selv om de ikke fant noen grunn til en dødsdom, ba de Pilatus om å få Ham henrettet. 29 Da de hadde fullført alt som var skrevet om Ham, tok de Ham ned fra korset og la Ham i en grav. 30 Men Gud reiste Ham opp fra de døde 31 og i mange dager viste Han seg for dem som hadde fulgt Ham fra Galilea til Jerusalem. De er nå Hans vitner for vårt folk. 32 "Vi bringer dere det gode budskap: Det Gud lovet våre forfedre 33 har Han oppfylt for oss, deres barn, ved å reise Jesus opp. Som det står skrevet i den andre salmen:
'Du er min Sønn;
i dag har jeg blitt din Far.' 34 Gud reiste Ham opp fra de døde, og sørget for at Han aldri skulle bli utsatt for forråtnelse. Som Gud har sagt,
'Jeg vil gi dere de hellige og sikre velsignelsene som ble lovet David.' 35 Så det er også sagt et annet sted:
'Du vil ikke tillate at din Hellige ser forråtnelse.' 36 "Nå, da David hadde tjent Guds hensikt i sin egen generasjon, døde han; han ble begravet med sine forfedre og hans kropp gikk til grunne. 37 Men den som Gud reiste opp fra de døde, opplevde ikke forråtnelse. 38 "Derfor, mine venner, la det være kjent for dere at gjennom Jesus blir syndenes tilgivelse forkynt for dere. 39 Gjennom Ham blir alle som tror, satt fri fra hver synd, en rettferdiggjørelse dere ikke kunne oppnå under Moseloven. 40 Vær forsiktig så det som profetene har sagt ikke skjer med dere: 41 'Se, dere spottere,
se i undring og forsvinn,
for jeg skal gjøre noe i deres dager
som dere aldri ville tro,
selv om noen fortalte dere det.'" 42 Da Paulus og Barnabas forlot synagogen, inviterte folket dem til å tale mer om disse tingene den neste sabbaten. 43 Da menigheten ble oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige omvendte til jødedommen Paulus og Barnabas, som talte med dem og oppfordret dem til å fortsette i Guds nåde. 44 Den neste sabbaten samlet nesten hele byen seg for å høre Herrens ord. 45 Da jødenes ledere så folkemengdene, ble de fylt med sjalusi. De begynte å motsi det Paulus sa og talte nedsettende mot ham. 46 Da talte Paulus og Barnabas frimodig: "Det var nødvendig å tale Guds ord til dere først. Siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til evig liv, vender vi oss nå til hedningene. 47 For Herren har instruert oss:
'Jeg har gjort deg til et lys for hedningene,
for at du skal bringe frelse til jordens ender.'" 48 Da hedningene hørte dette, ble de glade og æret Herrens ord; og alle som var bestemt til evig liv, trodde. 49 Herrens budskap spredte seg over hele regionen. 50 Men jødenes ledere oppviglet de gudfryktige kvinnene av høy rang og byens ledende menn. De oppviglet til forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem ut av deres region. 51 Så ristet de støvet av føttene sine som et vitnesbyrd mot dem og dro videre til Ikonium. 52 Og disiplene ble fylt med glede og Den Hellige Ånds nærvær.