Apostlenes gjerninger 12

¹ Omtrent på denne tiden la kong Herodes hånd på noen medlemmer av kirken, med hensikt å skade dem. ² Han lot Jakob, bror til Johannes, henrette med sverd. ³ Da han så at dette behaget jødene, fortsatte han med å arrestere Peter også. Dette skjedde under de usyrede brøds høytid. ⁴ Etter å ha arrestert ham, satte han ham i fengsel og overlot ham til å bli voktet av fire vaktskifter med soldater. Herodes planla å føre ham fram for offentlig rettssak etter påsken. ⁵ Peter ble holdt i fengsel, men kirken ba inderlig til Gud for ham. ⁶ Natten før Herodes skulle føre ham fram til rettssak, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, mens vakter sto ved inngangen. ⁷ Plutselig viste en Herrens engel seg, og et lys skinte i cellen. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: "Stå opp raskt." Lenken falt av Peters håndledd. ⁸ Engelen instruerte ham: "Ta på deg beltet og sandalene." Peter gjorde det. Så sa han: "Surr kappen rundt deg og følg meg." ⁹ Peter fulgte ham ut av fengselet, men han skjønte ikke at det som skjedde var virkelig; han trodde han så et syn. ¹⁰ De passerte den første og andre vakten og kom til jerngitteret som førte til byen, som åpnet seg av seg selv. De gikk gjennom det og gikk langs en gate, og plutselig forlot engelen ham. ¹¹ Peter kom til seg selv og sa: "Nå er jeg sikker på at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' grep og fra alt det jødefolket ventet." ¹² Da han innså dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes, også kalt Markus, hvor mange mennesker hadde samlet seg og ba. ¹³ Peter banket på den ytre inngangen, og en tjenestejente ved navn Rode kom for å svare. ¹⁴ Da hun kjente igjen Peters stemme, ble hun så overveldet av glede at hun løp tilbake uten å åpne og utbrøt: "Peter er ved døren!" ¹⁵ De sa til henne: "Du er fra vettet." Men hun fortsatte å insistere på at det var sant. De sa: "Det må være hans engel." ¹⁶ Peter fortsatte å banke, og da de åpnet døren og så ham, ble de forbløffet. ¹⁷ Peter gjorde tegn med hånden for at de skulle være stille og forklarte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. "Fortell dette til Jakob og brødrene," sa han, og så dro han til et annet sted. ¹⁸ Om morgenen var det ikke liten oppstandelse blant soldatene om hva som hadde blitt av Peter. ¹⁹ Da Herodes hadde lett etter ham og ikke fant ham, forhørte han vaktene og beordret deres henrettelse. Så dro han ned fra Judea til Cæsarea og ble der. ²⁰ Han var i konflikt med folket i Tyrus og Sidon. De kom til ham i enighet, og etter å ha sikret seg støtte fra Blastus, kongens kammerherre, søkte de fred fordi deres område var avhengig av kongens land for mat. ²¹ På den fastsatte dagen, iført sine kongelige klær, satte Herodes seg på tronen og holdt en offentlig tale. ²² Folket ropte: "Dette er en guds røst, ikke et menneskes." ²³ Umiddelbart, fordi Herodes ikke ga Gud æren, slo en Herrens engel ham ned, og han ble spist av ormer og døde. ²⁴ Likevel fortsatte Guds budskap å vokse og spre seg. ²⁵ Barnabas og Saulus vendte tilbake fra Jerusalem da de hadde fullført sitt oppdrag, og tok med seg Johannes, som også ble kalt Markus.