Salmene 35

¹ Strid, Herre, med dem som strider mot meg;
Kjemp mot dem som kjemper mot meg.

¹ Contend with my opponents, O LORD; fight against those who fight against me.

² Grip skjold og rustning,
Og reis deg for å hjelpe meg.

² Take up Your shield and buckler; arise and come to my aid.

³ Dra spyd og kastespyd for å møte dem som forfølger meg;
Forsikre min sjel, “Jeg er din frelse.”

³ Draw the spear and javelin against my pursuers; say to my soul: “I am your salvation.”

⁴ La dem bli til skamme og vanære som søker mitt liv;
La dem bli drevet tilbake og ydmyket som planlegger ondt mot meg.

⁴ May those who seek my life be disgraced and put to shame; may those who plan to harm me be driven back and confounded.

⁵ La dem være som agner for vinden,
Med Herrens engel som driver dem videre.

⁵ May they be like chaff in the wind, as the angel of the LORD drives them away.

⁶ La deres vei være mørk og glatt,
Med Herrens engel som forfølger dem.

⁶ May their path be dark and slick, as the angel of the LORD pursues.

⁷ For de satte sitt nett for meg uten grunn;
Uten grunn gravde de en grop for min sjel.

⁷ For without cause they laid their net for me; without reason they dug a pit for my soul.

⁸ La ødeleggelse komme over ham når han er uvitende,
Og la nettet han skjulte fange ham;
La ham falle i den samme ødeleggelsen.

⁸ May ruin befall them by surprise; may the net they hid ensnare them; may they fall into the hazard they created.

⁹ Og min sjel skal glede seg i Herren;
Den skal glede seg i Hans frelse.

⁹ Then my soul will rejoice in the LORD and exult in His salvation.

¹⁰ Alle mine bein skal si, “Herre, hvem er som Du,
Som redder den plaget fra en som er for sterk for ham,
Og den plaget og den fattige fra en som raner ham?”

¹⁰ All my bones will exclaim, “Who is like You, O LORD, who delivers the afflicted from the aggressor, the poor and needy from the robber?”

¹¹ Falske vitner reiser seg;
De spør meg om ting jeg ikke vet.

¹¹ Hostile witnesses come forward; they make charges I know nothing about.

¹² De gir meg ondt for godt,
Bringer sorg til min sjel.

¹² They repay me evil for good, to the bereavement of my soul.

¹³ Men for meg, da de var syke, bar jeg sekkestrie;
Jeg ydmyket min sjel med faste,
Men min bønn forble ubesvart.

¹³ Yet when they were ill, I put on sackcloth; I humbled myself with fasting, but my prayers returned unanswered.

¹⁴ Jeg gikk omkring som om det var min venn eller bror;
Jeg bøyde meg i sorg, som en som sørger over en mor.

¹⁴ I paced about as for my friend or brother; I was bowed down with grief, like one mourning for his mother.

¹⁵ Men ved min snubling gledet de seg og samlet seg sammen;
De plagede som jeg ikke kjente samlet seg mot meg,
De baktalte meg uten opphør.

¹⁵ But when I stumbled, they assembled in glee; they gathered together against me. Assailants I did not know slandered me without ceasing.

¹⁶ Som respektløse narrer ved en fest,
De skar tenner mot meg.

¹⁶ Like godless jesters at a feast, they gnashed their teeth at me.

¹⁷ Herre, hvor lenge vil Du se på?
Redd min sjel fra deres herjinger,
Mitt dyrebare liv fra løvene.

¹⁷ How long, O Lord, will You look on? Rescue my soul from their ravages, my precious life from these lions.

¹⁸ Jeg vil takke Deg i den store forsamlingen;
Jeg vil prise Deg blant en stor mengde.

¹⁸ Then I will give You thanks in the great assembly; I will praise You among many people.

¹⁹ La ikke dem som urettferdig er mine fiender glede seg over meg;
La heller ikke dem som hater meg uten grunn blunke ondsinnet.

¹⁹ Let not my enemies gloat over me without cause, nor those who hate me without reason wink in malice.

²⁰ For de taler ikke om fred,
Men de planlegger bedragerske ord mot dem som lever stille i landet.

²⁰ For they do not speak peace, but they devise deceitful schemes against those who live quietly in the land.

²¹ De åpnet sine munner vidt mot meg;
De utbrøt, “Aha, aha! Våre øyne har sett det!”

²¹ They gape at me and say, “Aha, aha! Our eyes have seen!”

²² Du har sett det, Herre, forbli ikke taus;
Herre, vær ikke fjern fra meg.

²² O LORD, You have seen it; be not silent. O Lord, be not far from me.

²³ Reis Deg, og våkn opp til min rett
Og til min sak, min Gud og min Herre.

²³ Awake and rise to my defense, to my cause, my God and my Lord!

²⁴ Døm meg, Herre min Gud, etter Din rettferdighet,
Og hindre dem i å glede seg over meg.

²⁴ Vindicate me by Your righteousness, O LORD my God, and do not let them gloat over me.

²⁵ La dem ikke si i sitt hjerte, “Aha, vårt ønske!”
La dem ikke si, “Vi har fortært ham!”

²⁵ Let them not say in their hearts, “Aha, just what we wanted!” Let them not say, “We have swallowed him up!”

²⁶ La dem bli til skamme og fullstendig ydmyket som gleder seg over min nød;
La dem bli kledd med skam og vanære som opphøyer seg over meg.

²⁶ May those who gloat in my distress be ashamed and confounded; may those who exalt themselves over me be clothed in shame and reproach.

²⁷ La dem rope av glede og fryde seg, som gleder seg over min rettferdiggjørelse;
Og la dem stadig si, “Herren være opphøyd,
Som gleder seg i sin tjeners velstand.”

²⁷ May those who favor my vindication shout for joy and gladness; may they always say, “Exalted be the LORD who delights in His servant’s well-being.”

²⁸ Og min tunge skal forkynne Din rettferdighet
Og Din pris hele dagen.

²⁸ Then my tongue will proclaim Your righteousness and Your praises all day long.