Matteus 21
1 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted 2 og sa til dem: “Gå inn i landsbyen foran dere, og straks vil dere finne et esel bundet, med en fole ved siden av. Løs dem og før dem til meg. 3 Hvis noen spør dere om noe, skal dere si: ‘Herren har bruk for dem,’ og han vil sende dem uten opphold.” 4 Dette skjedde for å oppfylle det som var talt ved profeten: 5 “Si til Sions datter: ‘Se, din konge kommer til deg, saktmodig og ridende på et esel, ja, på en fole, en eselfoles unge.’” 6 Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde pålagt dem. 7 De førte eselet og folen, la kappene sine på dem, og han satte seg på dem. 8 En stor folkemengde bredte kappene sine ut på veien, mens andre skar greiner av trærne og strødde dem på veien. 9 Folkemengdene som gikk foran ham og de som fulgte etter, ropte: “Hosianna, Davids Sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!” 10 Da Jesus kom inn i Jerusalem, ble hele byen satt i bevegelse og spurte: “Hvem er dette?” 11 Folkemengdene svarte: “Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.” 12 Jesus gikk inn i tempelet og drev ut alle som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker. 13 Og han sa til dem: “Det står skrevet: ‘Mitt hus skal kalles et bønnens hus,’ men dere har gjort det til en ‘røverhule.’” 14 De blinde og de lamme kom til ham i tempelet, og han helbredet dem. 15 Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de underfulle ting han gjorde, og barna som ropte i tempelet: “Hosianna, Davids Sønn,” ble de forarget. 16 “Hører du hva disse sier?” spurte de ham. “Ja,” svarte Jesus, “har dere aldri lest: ‘Fra småbarns og spedbarns munn har du beredt deg lovprisning’?” 17 Deretter forlot han dem og gikk ut av byen til Betania, hvor han overnattet. 18 Tidlig om morgenen, da Jesus vendte tilbake til byen, ble han sulten. 19 Da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke annet enn blader. Han sa til det: “Aldri mer skal du bære frukt!” Straks visnet treet. 20 Da disiplene så dette, undret de seg og spurte: “Hvordan kunne fikentreet visne så fort?” 21 Jesus svarte: “Sannelig sier jeg dere, hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare gjøre det som ble gjort med fikentreet, men selv om dere sier til dette fjellet: ‘Løft deg opp og kast deg i havet,’ skal det skje. 22 Og alt dere ber om i bønn, skal dere få, hvis dere tror.” 23 Da Jesus kom inn i tempelet, kom yppersteprestene og folkets eldste til ham mens han underviste og spurte: “Med hvilken myndighet gjør du disse tingene, og hvem har gitt deg denne myndigheten?” 24 Jesus svarte: “Jeg vil også stille dere ett spørsmål. Hvis dere svarer meg, skal jeg fortelle dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene. 25 Johannes’ dåp, hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?” De diskuterte det seg imellom og sa: “Hvis vi sier: ‘Fra himmelen,’ vil han spørre: ‘Hvorfor trodde dere ham da ikke?’ 26 Men hvis vi sier: ‘Fra mennesker,’ frykter vi folket, for alle anser Johannes som en profet.” 27 Så de svarte Jesus: “Vi vet ikke.” Da sa han: “Så vil heller ikke jeg fortelle dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene. 28 Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: ‘Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.’ 29 ‘Jeg vil ikke,’ svarte han, men etterpå angret han og gikk. 30 Faren gikk til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: ‘Jeg vil, herre,’ men han gikk ikke. 31 Hvem av de to gjorde det faren ønsket?” “Den første,” svarte de. Jesus sa til dem: “Sannelig sier jeg dere, tollere og prostituerte går inn i Guds rike før dere. 32 For Johannes kom til dere på rettferdighetens vei, og dere trodde ham ikke, men tollerne og de prostituerte trodde ham. Og selv etter at dere så dette, angret dere ikke og trodde ham. 33 “Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygde et vakttårn. Så leide han vingården ut til noen bønder og dro på reise. 34 Da innhøstingstiden nærmet seg, sendte han tjenerne sine til forpakterne for å hente sin del av avlingen. 35 Men forpakterne grep tjenerne hans; de mishandlet en, drepte en annen og steinet en tredje. 36 Han sendte andre tjenere, flere enn første gang, men forpakterne behandlet dem på samme måte. 37 Til slutt sendte han sønnen sin til dem, og tenkte: ‘De vil vise respekt for sønnen min.’ 38 Men da forpakterne så sønnen, sa de til hverandre: ‘Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.’ 39 Så tok de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham. 40 Når nå vingårdens eier kommer, hva vil han gjøre med disse forpakterne?” 41 De svarte: “Han vil bringe disse usle til en ussel ende og leie ut vingården til andre forpaktere, som vil gi ham hans del av avlingen i rett tid.” 42 Jesus sa til dem: “Har dere aldri lest i Skriftene: ‘Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnestein; Herren har gjort dette, og det er underfullt i våre øyne’? 43 Derfor sier jeg dere at Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter. 44 Den som faller over denne steinen, skal bli knust, og den som den faller på, skal bli knust.” 45 Da yppersteprestene og fariseerne hørte Jesu lignelser, forsto de at han talte om dem. 46 De lette etter en måte å arrestere ham på, men de fryktet folket, for de anså ham som en profet.