Job 41
1 «Kan du dra Leviatan opp med en fiskekrok,
Og holde hans tunge nede med et snøre? 2 Kan du sette en snor gjennom hans nese,
Og stikke en krok gjennom hans kjeve? 3 Vil han bønnfalle deg gjentatte ganger,
Eller vil han tale til deg med milde ord? 4 Vil han inngå en avtale med deg?
Vil du ta ham som en tjener for all tid? 5 Vil du leke med ham som med en fugl,
Eller binde ham for dine unge piker? 6 Vil handelsmenn prute over ham?
Vil de dele ham mellom kjøpmennene? 7 Kan du dekke hans hud med harpuner,
Eller hans hode med fiskespisser? 8 Legg din hånd på ham.
Husk kampen; du vil ikke forsøke det igjen! 9 Se, din forventning er forgjeves;
Vil du bli nedslått bare ved synet av ham? 10 Ingen er så fryktløs at han våger å vekke ham;
Hvem er da den som kan stå foran Meg? 11 Hvem har gitt til Meg så Jeg skulle betale ham tilbake?
Alt som er under hele himmelen er Mitt. 12 «Jeg vil ikke tie om hans lemmer,
Eller hans mektige styrke, eller hans elegante form. 13 Hvem kan rive av hans ytre dekke?
Hvem kan trenge gjennom hans doble rustning? 14 Hvem kan åpne hans munn?
Hans tenner vekker ærefrykt. 15 Hans sterke skjell er hans stolthet,
Tett forseglet sammen. 16 Hvert enkelt er så nær det neste
At ingen luft kan passere mellom dem. 17 De er forbundet med hverandre;
De klamrer seg sammen og kan ikke skilles. 18 Hans nys sender ut lysglimt,
Og hans øyne er som morgenens stråler. 19 Fra hans munn kommer brennende fakler;
Gnister av ild skyter frem. 20 Røyk strømmer fra hans nesebor
Som fra en kokende gryte og brennende siv. 21 Hans pust tenner kull,
Og en flamme kommer ut av hans munn. 22 Kraft er i hans nakke,
Og frykt beveger seg foran ham. 23 Foldene av hans kjøtt er tett sammenføyd,
Faste og ubevegelige på ham. 24 Hans hjerte er hardt som en stein,
Ja, så hardt som en nedre kvernstein. 25 Når han reiser seg, blir de mektige skremt;
På grunn av braket blir de forvirret. 26 Sverdet som slår ham, seirer ikke,
Heller ikke spydet, pilen eller kastespydet. 27 Han anser jern som strå,
Bronse som råtnet tre. 28 Pilen kan ikke få ham til å flykte;
Slynge steiner er som agner for ham. 29 Klubben regnes som agner;
Han ler av larmen fra kastespydet. 30 Hans underdel er som skarpe potteskår;
Han sprer seg som en treskeslede på gjørmen. 31 Han får dypene til å koke som en gryte;
Han gjør havet som en salvegryte. 32 Bak ham etterlater han en glitrende kjølvann;
Man skulle tro dypet var gråhåret. 33 Det finnes ingenting på jorden som ham,
Et vesen skapt uten frykt. 34 Han ser alt som er høyt;
Han er konge over alle de stolte.»