Salmene 104
1 Velsign Herren, min sjel!
Herre min Gud, Du er meget stor;
Du er kledd i prakt og majestet, 2 Du hyller Deg i lys som i et kledebon,
Du spenner ut himmelen som et telt. 3 Han bygger sine høye saler på vannene;
Han bruker skyene som sin vogn;
Han farer på vindens vinger; 4 Han gjør vindene til sine budbringere,
Flammende ild til sine tjenere. 5 Han grunnla jorden på dens faste grunnvoll,
Så den ikke skal rokkes i all evighet. 6 Du dekket den med dypet som med et klede;
Vannene sto over fjellene. 7 Ved Din trussel flyktet de,
Ved lyden av Din torden hastet de bort. 8 Fjellene steg opp, dalene sank ned
Til det sted Du hadde fastsatt for dem. 9 Du satte en grense som de ikke skal overskride,
Så de ikke skal vende tilbake for å oversvømme jorden. 10 Han sender kilder ut i dalene;
De renner mellom fjellene; 11 De gir drikke til hvert dyr på marken;
Ville esler slukker sin tørst. 12 Ved dem bor himmelens fugler;
De synger blant grenene. 13 Han vanner fjellene fra sine høye saler;
Jorden mettes med frukten av Hans verk. 14 Han lar gresset gro for buskapen,
Og planter til menneskets nytte,
Så de kan frembringe mat fra jorden, 15 Og vin, som gleder menneskets hjerte,
Så ansiktet skinner av olje,
Og mat, som styrker menneskets hjerte. 16 Herrens trær er godt vannet,
Libanons sedrer som Han plantet, 17 Der fuglene bygger sine reder,
Og storken, som har sitt hjem i furutrærne. 18 De høye fjellene er for villgeitene;
Klippene er tilflukt for fjellgrevlingen. 19 Han skapte månen til å fastsette tider;
Solen vet hvor den skal gå ned. 20 Du bringer mørke, og det blir natt,
Da rører alle skogens dyr seg. 21 De unge løvene brøler etter bytte,
Og søker sin føde fra Gud. 22 Når solen står opp, trekker de seg tilbake,
Og legger seg i sine huler. 23 Et menneske går ut til sitt arbeid
Og til sin gjerning til kvelden. 24 Herre, hvor mange er Dine verk!
I visdom har Du skapt dem alle;
Jorden er full av Dine skapninger. 25 Dette er havet, stort og vidt,
Der det vrimler av utallige skapninger,
Både små og store vesener. 26 Skipene seiler der,
Og Leviatan, som Du har formet til å leke i det. 27 De venter alle på Deg
At Du skal gi dem mat i rette tid. 28 Du gir dem, de samler;
Du åpner Din hånd, de mettes med gode ting. 29 Du skjuler Ditt ansikt, de forferdes;
Du tar bort deres åndedrag, de dør
Og vender tilbake til sitt støv. 30 Du sender ut Din Ånd, de blir til;
Og Du fornyer jordens overflate. 31 Måtte Herrens herlighet vare evig;
Måtte Herren glede seg over sine verk; 32 Han ser på jorden, og den skjelver;
Han rører ved fjellene, og de ryker. 33 Jeg vil synge for Herren så lenge jeg lever;
Jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til. 34 Måtte min meditasjon være til glede for Ham;
Jeg skal glede meg i Herren. 35 Måtte syndere forsvinne fra jorden
Og de ugudelige ikke mer finnes.
Velsign Herren, min sjel.
Pris Herren!