Markus 4
1 Igjen begynte Jesus å undervise ved sjøen. En veldig stor folkemengde samlet seg rundt Ham, så Han gikk ombord i en båt på sjøen og satte seg, mens hele folkemengden var på stranden ved vannkanten. 2 Han lærte dem mange ting ved hjelp av lignelser, og i sin undervisning sa Han til dem: 3 «Hør! En såmann gikk ut for å så sitt korn. 4 Mens han sådde, falt noe korn langs veien, og fuglene kom og åt det opp. 5 Annet korn falt på steingrunn hvor det ikke var mye jord, og det spirte raskt opp fordi jorden var grunn. 6 Men da solen steg opp, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det bort. 7 Annet korn falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke ga avling. 8 Men annet korn falt i god jord. Det vokste, økte, og ga avling, tretti, seksti og hundrefold.» 9 Så sa Han, «Den som har ører å høre med, la dem høre.» 10 Da Han var alene, spurte de som var rundt Ham, sammen med de tolv, Ham om lignelsene. 11 Han sa til dem, «Guds rikes mysterium er gitt til dere, men til dem utenfor blir alt sagt i lignelser, 12 slik at,
'de kan se, men ikke oppfatte,
og høre, men ikke forstå;
ellers kunne de vende om og bli tilgitt.'» 13 Så sa Han til dem, «Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå noen lignelse? 14 Såmannen sår ordet. 15 Noen er som korn langs veien hvor ordet blir sådd. Så snart de hører det, kommer motstanderen og tar bort ordet som ble sådd i dem. 16 Andre, som korn sådd på steingrunn, hører ordet og tar det straks imot med glede; 17 men de har ingen rot i seg selv og er kortvarige. Når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, faller de raskt fra. 18 Andre er som korn sådd blant torner; de hører ordet, 19 men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lysten etter andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt. 20 Men andre er som korn sådd i god jord; de hører ordet, tar imot det, og bærer frukt—tretti, seksti og hundrefold.» 21 Han sa til dem, «Blir en lampe tatt inn for å settes under et kar eller under en seng? Er den ikke for å settes på en lysestake? 22 For alt som er skjult er ment å bli avslørt, og alt som er skjult er ment å komme frem i lyset. 23 Om noen har ører å høre med, la dem høre.» 24 Han fortsatte, «Vær nøye med hva dere hører. Med det mål dere bruker, skal det måles til dere—og enda mer skal bli gitt. 25 For den som har, skal få mer; den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» 26 Han sa også, «Guds rike er som en mann som sår korn på jorden. 27 Han sover og står opp natt og dag, og kornet spirer og vokser, selv om han ikke vet hvordan. 28 Jorden gir avling av seg selv; først strået, så akset, så fullmoden korn i akset. 29 Men når avlingen er moden, setter han straks inn sigden, for høsten er kommet.» 30 Igjen sa Han, «Hva skal vi sammenligne Guds rike med, eller hvilken lignelse skal vi bruke for å beskrive det? 31 Det er som et sennepsfrø, som, når det blir sådd i jorden, er det minste av alle frø på jorden. 32 Likevel, når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hageplantene, og skyter store grener, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.» 33 Med mange slike lignelser talte Han ordet til dem, så mye som de kunne forstå. 34 Han talte ikke til dem uten en lignelse, men privat forklarte Han alt for sine egne disipler. 35 Den dagen, da kvelden kom, sa Han til sine disipler, «La oss dra over til den andre siden.» 36 De forlot folkemengden og tok Ham med i båten, akkurat som Han var. Andre båter var også med Ham. 37 En stor stormvind oppsto, og bølgene slo inn i båten, så den allerede var i ferd med å fylles. 38 Men Han var i akterenden, sovende på en pute. De vekket Ham og sa til Ham, «Mester, bryr Du Deg ikke om at vi går under?» 39 Han reiste seg, truet vinden og sa til sjøen, «Fred! Vær stille!» Da stilnet vinden, og det ble en stor ro. 40 Han sa til dem, «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?» 41 De ble fylt med stor frykt og sa til hverandre, «Hvem er da Han, at selv vinden og sjøen adlyder Ham?»