Markus 3
1 Jesus gikk inn i synagogen igjen, og der var det en mann med en vissen hånd. 2 De holdt øye med Ham for å se om Han ville helbrede mannen på sabbaten, med hensikt å anklage Ham. 3 Jesus sa til mannen med den visne hånden: «Stå opp her foran alle.» 4 Han spurte dem så: «Er det tillatt å gjøre godt på sabbaten eller å gjøre ondt, å redde liv eller å ødelegge det?» Men de forble stille. 5 Han så rundt på dem med sinne, og sørget over deres harde hjerter, og sa til mannen: «Rekk ut hånden din.» Han rakte den ut, og hånden hans ble gjenopprettet. 6 Fariseerne gikk ut og begynte straks å konspirere med herodianerne mot Ham, og vurderte hvordan de kunne ødelegge Ham. 7 Jesus trakk seg tilbake med disiplene sine til sjøen, og en stor folkemengde fra Galilea fulgte Ham. 8 Da de hørte om alt Han gjorde, kom et stort antall mennesker til Ham fra Judea, Jerusalem, Idumea, bortenfor Jordan, og området rundt Tyrus og Sidon. 9 Han ba disiplene sine ha en liten båt klar for Ham på grunn av folkemengden, for å hindre dem i å trenge seg på Ham. 10 For Han hadde helbredet mange, slik at de som hadde sykdommer presset seg frem for å røre ved Ham. 11 Hver gang de urene åndene så Ham, falt de ned foran Ham og utbrøt: «Du er Guds Sønn.» 12 Men Han instruerte dem bestemt om ikke å avsløre Hans identitet. 13 Han gikk opp på en fjellside og kalte til seg dem Han ville, og de kom til Ham. 14 Han utnevnte tolv, slik at de kunne være med Ham og at Han kunne sende dem ut for å forkynne 15 og ha fullmakt til å drive ut demoner. 16 Dette er de tolv Han valgte: Simon (som Han ga navnet Peter), 17 Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, bror av Jakob (som Han ga navnet Boanerges, som betyr «tordensønner»), 18 Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, Thaddaeus, og Simon seloten, 19 og Judas Iskariot, som senere skulle forråde Ham. 20 Så gikk Han hjem, og igjen samlet en folkemengde seg, slik at Han og disiplene ikke engang kunne spise. 21 Da familien Hans hørte om dette, forsøkte de å ta hånd om Ham, og sa: «Han er fra forstanden.» 22 Og de skriftlærde som kom ned fra Jerusalem sa: «Han er besatt av Beelzebul! Ved demonenes fyrste driver Han ut demoner.» 23 Så kalte Han dem til seg og begynte å tale til dem i lignelser: «Hvordan kan Satan drive ut Satan? 24 Hvis et rike er delt mot seg selv, kan det riket ikke bestå. 25 Hvis et hus er delt mot seg selv, kan det huset ikke vare. 26 Og hvis Satan er i konflikt med seg selv og er delt, kan han ikke holde ut; hans ende er kommet. 27 Ingen kan gå inn i en sterk manns hus og plyndre hans eiendeler uten at han først binder den sterke mannen. Da kan han plyndre hans hus. 28 Sannelig, jeg sier dere, mennesker kan bli tilgitt alle sine synder og hva enn blasfemier de ytrer, 29 men den som taler mot Den Hellige Ånd vil aldri bli tilgitt; de er skyldige i en evig synd.» 30 Han sa dette fordi de sa: «Han har en uren ånd.» 31 Da kom Hans mor og Hans brødre. De sto utenfor og sendte noen inn for å kalle på Ham. 32 En folkemengde satt rundt Ham, og de sa til Ham: «Din mor og dine brødre er utenfor og leter etter Deg.» 33 «Hvem regnes som Min mor og Mine brødre?» spurte Han. 34 Han så på dem som satt i en sirkel rundt Ham, og sa: «Her er Min mor og Mine brødre! 35 Den som gjør Guds vilje er Min bror, søster og mor.»