Lukas 20

¹ En dag, mens Jesus underviste folket i tempelgårdene og forkynte evangeliet, kom overprestene og de skriftlærde sammen med de eldste bort til ham. ² De talte til ham og sa: «Si oss med hvilken myndighet du gjør disse tingene, eller hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?» ³ Han svarte dem: «Jeg vil også spørre dere om noe. La meg få vite: ⁴ Var Johannes' dåp fra himmelen eller fra mennesker?» ⁵ De diskuterte seg imellom og sa: «Hvis vi sier: 'Fra himmelen,' vil han spørre: 'Hvorfor trodde dere ham da ikke?' ⁶ Men hvis vi sier: 'Fra mennesker,' vil folket steine oss, for de er overbevist om at Johannes var en profet.» ⁷ Så de svarte at de ikke visste hvor den var fra. ⁸ Jesus svarte: «Da vil heller ikke jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.» ⁹ Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: «En mann plantet en vingård, leide den ut til noen bønder, og dro på en lang reise. ¹⁰ Ved innhøstingstiden sendte han en tjener til leietakerne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men leietakerne slo ham og sendte ham tomhendt bort. ¹¹ Han sendte en annen tjener, men de slo også ham og behandlet ham skammelig, og sendte ham tomhendt bort. ¹² Han sendte en tredje, og denne også såret de og kastet ut. ¹³ Da tenkte vingårdens eier: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min kjære sønn; kanskje vil de vise ham respekt.' ¹⁴ Men da leietakerne så ham, rådslo de seg imellom og sa: 'Dette er arvingen; la oss drepe ham, så arven kan bli vår.' ¹⁵ Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da vingårdens eier gjøre med dem? ¹⁶ Han vil komme og gjøre ende på disse leietakerne og gi vingården til andre.» Da folket hørte dette, sa de: «Må det aldri skje!» ¹⁷ Jesus så direkte på dem og sa: «Hva betyr da det som står skrevet:
'Steinen som bygningsmennene forkastet
er blitt hovedhjørnesteinen'? ¹⁸ Hver den som snubler over den steinen, vil bli knust; men den som den faller på, vil den knuse.» ¹⁹ De skriftlærde og overprestene forsøkte å legge hånd på ham i samme stund, men de fryktet folket, for de forsto at han hadde talt denne lignelsen mot dem. ²⁰ Så holdt de et nøye øye med ham, og sendte spioner som lot som om de var rettferdige, for å fange ham i en uttalelse, slik at de kunne overgi ham til guvernørens jurisdiksjon og myndighet. ²¹ Spionene spurte ham og sa: «Mester, vi vet at du taler og lærer rett, og du viser ingen partiskhet, men lærer Guds vei i sannhet. ²² Er det da rett for oss å betale skatt til keiseren?» ²³ Men han, klar over deres list, sa til dem, ²⁴ «Vis meg en denar. Hvem sitt bilde og inskripsjon har den?» De svarte: «Keiserens.» ²⁵ Han svarte: «Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» ²⁶ De klarte ikke å fange ham i det han sa offentlig, og forundret over hans svar, ble de stille. ²⁷ Noen av saddukeerne, som sier at det ikke er noen oppstandelse, kom til ham med et spørsmål. ²⁸ «Mester,» sa de, «Moses ga oss denne instruksjonen: Hvis en manns bror dør og etterlater en kone men ingen barn, må mannen gifte seg med enken og oppreise avkom for sin bror. ²⁹ Nå var det syv brødre. Den første giftet seg med en kvinne og døde uten barn. ³⁰ Så giftet den andre seg med henne, og døde ³¹ og så giftet den tredje seg med henne, og døde, og slik var det med alle de andre brødrene, inntil alle syv døde, uten å etterlate barn. ³² Til slutt døde også kvinnen. ³³ Hvem sin kone vil hun da være i oppstandelsen, siden alle syv var gift med henne?» ³⁴ Jesus svarte: «Denne verdens barn gifter seg og blir giftet bort. ³⁵ Men de som anses verdige til å ta del i den kommende tidsalder og i oppstandelsen fra de døde, gifter seg verken eller blir giftet bort, ³⁶ og de kan ikke lenger dø; for de er som englene. De er Guds barn, som barn av oppstandelsen. ³⁷ Men i beretningen om den brennende busken, selv Moses viste at de døde oppstår, for han refererer til Herren som 'Abrahams Gud, Isaks Gud, og Jakobs Gud.' ³⁸ Han er ikke de dødes Gud, men de levendes, for i hans øyne er alle levende.» ³⁹ Noen av de skriftlærde svarte: «Godt sagt, Mester!» ⁴⁰ Og de våget ikke å spørre ham lenger om noe. ⁴¹ Så sa han til dem: «Hvorfor sies det at Messias er Davids sønn? ⁴² David selv sier i Salmenes bok: 'Herren sa til min Herre: "Sett deg ved min høyre hånd ⁴³ inntil jeg legger dine fiender som en fotskammel under dine føtter."' ⁴⁴ David kaller ham 'Herre.' Hvordan kan han da være hans sønn?» ⁴⁵ Mens hele folket lyttet, sa han til sine disipler, ⁴⁶ «Vokt dere for de skriftlærde, som liker å gå rundt i lange kapper, og elsker hilsener på torgene, og de beste setene i synagogene og hedersplassene ved festene. ⁴⁷ De fortærer enkers hus og for et skue holder lange bønner. Disse mennene vil få en strengere dom.»