Lukas 20,14

12 Han sendte en tredje, og denne også såret de og kastet ut.

13 Da tenkte vingårdens eier: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min kjære sønn; kanskje vil de vise ham respekt.'

Men da leietakerne så ham, rådslo de seg imellom og sa: 'Dette er arvingen; la oss drepe ham, så arven kan bli vår.'

15 Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da vingårdens eier gjøre med dem?

16 Han vil komme og gjøre ende på disse leietakerne og gi vingården til andre.» Da folket hørte dette, sa de: «Må det aldri skje!»

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de opp råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår!
OTB
Men da leietakerne så ham, rådslo de seg imellom og sa: 'Dette er arvingen; la oss drepe ham, så arven kan bli vår.'
B1930
Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de op råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår!
BSB
But when the tenants saw the son, they discussed it among themselves and said, ‘This is the heir. Let us kill him, and the inheritance will be ours.’
KJV
But when the husbandmen saw him, they reasoned among themselves, saying, This is the heir: come, let us kill him, that the inheritance may be ours.
WEB
“But when the farmers saw him, they reasoned among themselves, saying, ‘This is the heir. Come, let’s kill him, that the inheritance may be ours.’
ASV
But when the husbandmen saw him, they reasoned one with another, saying, This is the heir; let us kill him, that the inheritance may be ours.
DARBY
But when the husbandmen saw him, they reasoned among themselves, saying, This is the heir; [come,] let us kill him, that the inheritance may become ours.
BLB
But having seen him, the farmers were reasoning with one another, saying, ‘This is the heir; let us kill him, so that the inheritance might become ours.’

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

  • Hebreerne 1,2

    men i disse siste dager har Han talt til oss gjennom Sønnen, som Han har utnevnt til arving av alle ting, og ved hvem Han også skapte universet.

    Les i sammenheng
  • Romerne 8,17

    Og hvis vi er barn, da er vi arvinger—Guds arvinger og medarvinger med Kristus, hvis vi virkelig deler i Hans lidelser for at vi også kan dele i Hans herlighet.

    Les i sammenheng
  • Salmene 2,1–6

    Hvorfor raser folkeslagene,
    Og hvorfor planlegger folkene forgjeves planer?

    Les i sammenheng
  • Matteus 27,21–25

    Landshøvdingen spurte: "Hvilken av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?" De svarte: "Barabbas."

    Les i sammenheng
  • Matteus 2,2–16

    og spurte: “Hvor er han som er født jødenes konge? Vi så hans stjerne da den gikk opp, og vi er kommet for å tilbe ham.”

    Les i sammenheng
  • Lukas 20,19

    De skriftlærde og overprestene forsøkte å legge hånd på ham i samme stund, men de fryktet folket, for de forsto at han hadde talt denne lignelsen mot dem.

    Les i sammenheng
  • Matteus 21,25

    Johannes’ dåp, hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?” De diskuterte det seg imellom og sa: “Hvis vi sier: ‘Fra himmelen,’ vil han spørre: ‘Hvorfor trodde dere ham da ikke?’

    Les i sammenheng
  • Lukas 20,5

    De diskuterte seg imellom og sa: «Hvis vi sier: 'Fra himmelen,' vil han spørre: 'Hvorfor trodde dere ham da ikke?'

    Les i sammenheng