Ensomhet

Du har tatt elskede og venn langt fra meg;
Mine bekjente bor i mørket.

Se til høyre og merk deg;
For det er ingen som legger merke til meg.
Det er ingen utvei for meg;
Ingen bryr seg om min sjel.

Han sa, "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere, og drept dine profeter med sverdet. Og jeg alene er igjen; og de har søkt å ta mitt liv."

Da sa han, "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere, og drept dine profeter med sverdet. Og jeg alene er igjen; og de har søkt å ta mitt liv."

Jeg satt ikke i selskap med festfolk og feiret. Fordi din hånd var over meg, satt jeg alene, for du fylte meg med indignasjon.

Vend deg til meg og vis meg nåde,
For jeg er ensom og plaget.

Mine kjære og mine venner holder avstand fra min lidelse,
Og mine slektninger står langt borte.

Forlat meg ikke, Herre;
Min Gud, vær ikke fjern fra meg!

Gud gir et hjem til dem som er alene;
Han fører fangene ut til lykke,
Men de opprørske bor i et tørt land.

Forlatt blant de døde,
Som de drepte som ligger i graven,
Som du ikke lenger husker,
Og de er avskåret fra din hånd.

Du har fjernet mine bekjente fra meg;
Du har gjort meg til et avskyelig objekt for dem;
Jeg er stengt inne og kan ikke gå ut.

⁶ Jeg er som en pelikan i ørkenen;
Jeg har blitt som en ugle blant ruinene.

⁷ Jeg ligger våken,
Jeg er som en ensom fugl på et hustak.

⁸ Mine fiender har hånet meg hele dagen;
De som håner meg bruker mitt navn som en forbannelse.

Likevel vil jeg bevare sju tusen i Israel, alle knær som ikke har bøyd seg for Baal og hver munn som ikke har kysset ham."

⁸ Det var en mann som var alene, uten sønn eller bror. Det var ingen ende på hans slit, men hans øyne ble ikke tilfredsstilt med rikdom. "For hvem er det jeg sliter," spurte han, "og fratar meg selv glede?" Også dette er tomhet, og en elendig oppgave.

⁹ To er mer effektive enn én, da de har en god avkastning for sine anstrengelser:

¹⁰ Hvis en faller, kan den andre løfte ham opp. Men stakkars den som faller og ikke har noen til å hjelpe seg opp.

¹⁴ Men Sion klaget, “Herren har forlatt meg; Herren husker meg ikke lenger.”

¹⁵ “Kan en mor glemme sitt diende barn og ikke ha medfølelse med barnet hun har født? Selv om hun skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg!

Men strekker man ikke ut sin hånd i en ruinhaug,
eller i sin ulykke derfor roper om hjelp?

¹ Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Langt fra min hjelp er ordene fra min klage.

² Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke;
Og om natten, men jeg finner ingen fred.

⁹ Skjul ikke Ditt ansikt for meg,
Avvis ikke Din tjener i vrede;
Du har vært min hjelp;
Forlat meg ikke og svikt meg ikke,
Min frelses Gud!

¹⁰ Om min far og min mor forlater meg,
Vil Herren ta imot meg.

¹¹ På grunn av alle mine motstandere har jeg blitt til skam,
Særlig for mine naboer,
Og en skrekk for mine bekjente;
De som ser meg på gaten flykter fra meg.

¹² Jeg er glemt som en død, ute av sinn;
Jeg er som et knust kar.

Jeg har blitt fremmedgjort fra mine brødre,
Og en fremmed for min mors sønner.

¹³ «Han har fremmedgjort mine brødre fra meg,
og mine bekjente er fremmede for meg.

¹⁴ De som er i slekt med meg har sviktet meg;
mine nære venner har glemt meg.

¹⁵ Beboerne i mitt hus og mine tjenestepiker betrakter meg som en fremmed;
jeg er en utlending i deres øyne.

¹⁶ Jeg roper til min tjener, men han svarer ikke;
jeg må bønnfalle ham med min egen munn.

¹⁷ Min ånde er motbydelig for min kone,
og jeg er avskyelig for min egen familie.

¹⁸ Selv små barn forakter meg;
når jeg reiser meg, taler de imot meg.

Alle mine nære venner avskyr meg;
de jeg elsker har vendt seg mot meg.

Omkring den niende time ropte Jesus med høy røst: "Eli, Eli, lema sabaktani?" som betyr: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"

Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloi, Eloi, lema sabaktani?» som betyr: «Min Gud, Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?»

¹⁴ I dag har du drevet meg bort fra landet, og jeg vil være skjult fra ditt nærvær; jeg vil være en vandrer og en flyktning på jorden, og hvem som helst som finner meg vil drepe meg."

¹⁵ Men Herren sa til ham: "Ikke slik; hvem som helst som dreper Kain vil lide hevn syv ganger." Og Herren satte et merke på Kain slik at ingen som fant ham ville drepe ham.

¹⁶ Kain dro bort fra Herrens nærvær og slo seg ned i landet Nod, øst for Eden.

⁵ Der var en mann som hadde vært ute av stand til å gå i trettiåtte år.

⁶ Da Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært i den tilstanden lenge, spurte han ham: "Vil du bli frisk?"

⁷ Den syke mannen svarte: "Herre, jeg har ingen til å hjelpe meg ned i dammen når vannet blir rørt. Mens jeg prøver å komme meg ned, stiger en annen ned før meg."

«Selv om jeg roper, ‘Vold!’ får jeg ikke svar;
jeg roper om hjelp, men det er ingen rettferdighet.

I dagene med hennes nød og hjemløshet, husker Jerusalem alle skattene som var hennes i gamle dager. Da hennes folk falt i fiendens hender, var det ingen som hjalp henne. Hennes motstandere så henne og lo av hennes fall.

³ Denne mannen bodde blant gravene, og ingen kunne lenger binde ham, ikke engang med lenker.

⁴ For han hadde ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men han rev lenkene fra hverandre og brøt fotjernene; ingen var sterke nok til å overmanne ham.

⁵ Dag og natt blant gravene og i fjellene ropte han og skadet seg selv med steiner.

Da sa Elia til folket: "Jeg alene er igjen som en profet for Herren, mens Baals profeter er 450 menn.

Da sa Samuel til Saul, "Hvorfor har du forstyrret meg ved å kalle meg opp?" Og Saul svarte, "Jeg er svært bekymret; for filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken ved profeter eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan la meg vite hva jeg skal gjøre."

Kong Ussia var spedalsk til den dagen han døde; og han bodde i et separat hus, som en spedalsk, for han var avskåret fra Herrens hus. Og hans sønn Jotam hadde ansvar for kongens hus, og dømte folket i landet.

⁹ Gjør ditt ytterste for å komme til meg snart;

¹⁰ for Demas forlot meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden, og dro til Tessalonika; Kreskens dro til Galatia, Titus til Dalmatia.

Ved mitt første forsvar var det ingen som støttet meg, men alle forlot meg; måtte det ikke bli tilregnet dem.

Så ga mannen navn til alt buskap, fuglene under himmelen, og alle de ville dyrene. Men for Adam ble ingen passende ledsager funnet.

Likevel husket ikke overmunnskjenken Josef; han glemte ham.

"Se, den tid kommer, ja, den er allerede kommet, da dere skal bli spredt, hver til sitt eget hjem. Dere skal forlate meg alene. Men jeg er ikke alene, for Faderen er med meg.

Da Han nærmet seg byporten, ble en død mann båret ut—den eneste sønnen til hans mor, og hun var enke. En stor mengde fra byen var med henne.

³⁸ Da sa han til dem, “Min sjel er dypt bedrøvet, til døden; bli her og våk med meg.”

³⁹ Han gikk litt lenger, falt på ansiktet, og ba, “Min Far, hvis det er mulig, la denne kalk gå meg forbi; men ikke som jeg vil, men som du vil.”

⁴⁰ Han kom til disiplene og fant dem sovende, og sa til Peter, “Så, dere kunne ikke våke med meg en time?

"Herre, de har drept dine profeter og revet ned dine altere; jeg alene er igjen, og de søker å ta mitt liv."