Job 30,24

²² Du løfter meg opp til vinden og lar meg ri på den,
og Du sprer meg i stormen.

²³ For jeg vet at Du vil bringe meg til døden,
og til huset for samling for alle de levende.

Men strekker man ikke ut sin hånd i en ruinhaug,
eller i sin ulykke derfor roper om hjelp?

²⁵ Har jeg ikke grått for den som er i nød?
Var min sjel ikke bedrøvet for den trengende?

²⁶ Når jeg håpet på godt, kom det onde;
når jeg ventet på lys, kom mørket.

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB: Dog, rekker ikke mennesket ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke?
OTB: Men strekker man ikke ut sin hånd i en ruinhaug,
eller i sin ulykke derfor roper om hjelp?
B1930: Dog, rekker ikke mennesket ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke?

BSB: Yet no one stretches out his hand to a ruined man when he cries for help in his distress.
KJV: Howbeit he will not stretch out his hand to the grave, though they cry in his destruction.
WEB: “However doesn’t one stretch out a hand in his fall? Or in his calamity therefore cry for help?
ASV: Howbeit doth not one stretch out the hand in his fall? Or in his calamity therefore cry for help?
DARBY: Indeed, no prayer [availeth] when he stretcheth out [his] hand: though they cry when he destroyeth.
BLB: Surely one does not stretch out a hand against the oppressed, when in his ruin he cries out to [him].

Matteus 27,39–44
De som gikk forbi, hånte Ham, ristet på hodet
Les i sammenheng
Salmene 35,25
La dem ikke si i sitt hjerte, “Aha, vårt ønske!”
La dem ikke si, “Vi har fortært ham!”
Les i sammenheng
Dommerne 5,31
“Så må alle dine fiender omkomme, Herre!
Men må de som elsker deg være som solen
når den stiger opp i sin styrke.”
Og landet hadde fred i førti år.
Les i sammenheng
Job 19,7
«Selv om jeg roper, ‘Vold!’ får jeg ikke svar;
jeg roper om hjelp, men det er ingen rettferdighet.
Les i sammenheng