Klagesangene 1,7

⁵ Hennes motstandere har blitt hennes herrer, hennes fiender lever i ro. Herren har ført sorg over henne på grunn av hennes mange overtredelser. Hennes barn har gått i fangenskap, ført bort av fienden.

⁶ All prakt har forlatt Datter Sion. Hennes ledere er som hjorter som ikke finner beite; de har flyktet uten styrke foran forfølgeren.

I dagene med hennes nød og hjemløshet, husker Jerusalem alle skattene som var hennes i gamle dager. Da hennes folk falt i fiendens hender, var det ingen som hjalp henne. Hennes motstandere så henne og lo av hennes fall.

⁸ Jerusalem har syndet stort og har blitt uren. Alle som æret henne forakter henne, for de har sett hennes nakenhet; hun selv sukker og vender seg bort.

⁹ Hennes urenhet klamrer seg til hennes klær; hun tenkte ikke på sin fremtid. Hennes fall var forbløffende; det var ingen til å trøste henne. "Se, Herre, på min nød, for fienden har seiret."

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB: I sin elendighets og landflyktighets tid kommer Jerusalem i hu alle de herligheter som hun hadde fra fordums dager; da hennes folk falt for fiendens hånd, og hun ingen hjelper hadde, da så fiendene henne, de spottet over det hun hadde tapt.
OTB: I dagene med hennes nød og hjemløshet, husker Jerusalem alle skattene som var hennes i gamle dager. Da hennes folk falt i fiendens hender, var det ingen som hjalp henne. Hennes motstandere så henne og lo av hennes fall.
B1930: I sin elendighets og landflyktighets tid kommer Jerusalem i hu alle de herligheter som hun hadde fra fordums dager; da hennes folk falt for fiendens hånd, og hun ingen hjelper hadde, da så fiendene henne, de spottet over det hun hadde tapt.

BSB: In the days of her affliction and wandering Jerusalem remembers all the treasures that were hers in days of old. When her people fell into enemy hands she received no help. Her enemies looked upon her, laughing at her downfall.
KJV: Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, and did mock at her sabbaths.
WEB: Jerusalem remembers in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old; when her people fell into the hand of the adversary, and no one helped her. The adversaries saw her. They mocked at her desolations.
ASV: Jerusalem remembereth in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.
DARBY: In the days of her affliction and of her wanderings, since her people fell into the hand of an adversary, and none did help her, Jerusalem remembereth all her precious things which she had in the days of old: the adversaries have seen her, they mock at her ruin.
BLB: Jerusalem remembers in the days of her affliction and her wandering all her desirable [things] that were in days before. In the falling of her people into the hand of the enemy, there was no one giving help to her; the adversaries saw her; they have laughed at her destruction.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

Salmene 79,4
Vi har blitt en skam for våre naboer,
Et objekt for hån og spott for dem rundt oss.
Les i sammenheng
5. Mosebok 4,34–37
Har noen gud noen gang forsøkt å ta for seg selv en nasjon ut av en annen nasjon, ved prøvelser, ved tegn og under, ved krig, ved en mektig hånd og en utstrakt arm, eller ved store og fryktinngytende gjerninger, som alle de tingene Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt foran deres egne øyne?
Les i sammenheng
Salmene 42,4
Jeg minnes dette og utøser min sjel i meg.
For jeg pleide å gå med folkemengden og lede dem til Guds hus,
Med jubelrop og takksigelse, en skare som feirer høytid.
Les i sammenheng
Salmene 77,5–9
Jeg har tenkt på de gamle dager,
Årene fra forgangne tider.
Les i sammenheng
Klagesangene 2,15–16
Alle som går forbi klapper i hendene mot deg; de håner og rister på hodet mot Datter Jerusalem: "Er dette byen som ble kalt skjønnhetens fullkommenhet, hele jordens glede?"
Les i sammenheng
Mika 4,11
Og nå har mange folkeslag samlet seg mot deg
Som sier, “La henne bli vanæret,
Og la våre øyne fryde seg over Sion!”
Les i sammenheng
Job 29,2–30,1
«Om jeg bare kunne være som i de måneder som gikk,
Som i de dager da Gud våket over meg;
Les i sammenheng
Jesaja 5,1–4
La meg synge for min elskede en sang om hans vingård: Min elskede hadde en vingård på en fruktbar høyde.
Les i sammenheng