Lukas 4

¹ Jesus, fylt med Den Hellige Ånd, vendte tilbake fra Jordan og ble ledet av Ånden ut i ørkenen, ² hvor han i førti dager ble fristet av djevelen. Han spiste ingenting i de dagene, og da de var over, ble han sulten. ³ Djevelen utfordret ham: «Hvis du er Guds Sønn, si til denne steinen at den skal bli til brød.» ⁴ Jesus svarte: «Det står skrevet: ‘Mennesket skal ikke leve av brød alene.’» ⁵ Djevelen tok ham opp og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk. ⁶ Og han sa til ham: «Jeg vil gi deg all deres makt og prakt; for den er overgitt til meg, og jeg kan gi den til hvem jeg vil. ⁷ Hvis du bøyer deg ned for meg, skal alt være ditt.» ⁸ Jesus svarte: «Det står skrevet: ‘Du skal tilbe Herren din Gud og tjene Ham alene.’» ⁹ Djevelen førte ham til Jerusalem og stilte ham på toppen av tempelet. «Hvis du er Guds Sønn,» sa han, «kast deg ned herfra; ¹⁰ for det står skrevet: ‘Han skal gi sine engler befaling om å vokte deg,’ ¹¹ og, ‘De skal løfte deg opp i sine hender, så du ikke støter foten mot noen stein.’» ¹² Jesus svarte: «Det er sagt: ‘Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.’» ¹³ Da djevelen hadde fullført alle fristelsene, forlot han ham inntil en mer passende tid. ¹⁴ Jesus vendte tilbake til Galilea i Åndens kraft, og ryktet om ham spredte seg gjennom hele den omkringliggende regionen. ¹⁵ Han underviste i synagogene deres, og alle priste ham. ¹⁶ Han kom til Nasaret, hvor han var oppvokst, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, som han pleide. Han reiste seg for å lese, ¹⁷ og bokrullen til profeten Jesaja ble gitt til ham. Da han rullet den ut, fant han stedet hvor det står skrevet: ¹⁸ «Herrens Ånd er over meg, fordi han har salvet meg til å forkynne godt budskap for de fattige. Han har sendt meg for å forkynne frihet for de fangne og syn for de blinde, for å sette de undertrykte fri, ¹⁹ for å forkynne et nådens år fra Herren.» ²⁰ Så rullet han sammen bokrullen, ga den tilbake til tjeneren og satte seg. Øynene til alle i synagogen var festet på ham. ²¹ Han begynte med å si til dem: «I dag er dette skriftstedet oppfylt mens dere hører på.» ²² Alle talte vel om ham og undret seg over de nådefulle ordene som kom fra hans lepper. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de. ²³ Jesus sa til dem: «Sannelig vil dere sitere dette ordtaket til meg: ‘Lege, helbred deg selv!’ Og dere vil si: ‘Gjør her i din hjemby det vi har hørt du gjorde i Kapernaum.’» ²⁴ «Sannelig sier jeg dere,» fortsatte han, «ingen profet blir akseptert i sin egen by. ²⁵ Jeg forsikrer dere om at det var mange enker i Israel på Elias’ tid, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det var en stor hungersnød i hele landet. ²⁶ Likevel ble Elias ikke sendt til noen av dem, men til en enke i Sarepta i Sidons land. ²⁷ Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset—bare Naaman fra Syria.» ²⁸ Alle i synagogen ble rasende da de hørte dette. ²⁹ De reiste seg, drev ham ut av byen, og tok ham med til kanten av høyden som byen var bygd på, med hensikt å kaste ham utfor stupet. ³⁰ Men han gikk gjennom mengden og fortsatte sin vei. ³¹ Så reiste han til Kapernaum, en by i Galilea, og på sabbaten underviste han folket. ³² De var forundret over hans undervisning, fordi hans budskap ble levert med autoritet. ³³ I synagogen var det en mann besatt av en demon, en uren ånd. Han ropte høyt, ³⁴ «La oss være! Hva vil du med oss, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er—Guds Hellige!» ³⁵ Jesus truet ham og sa: «Vær stille og kom ut av ham!» Da kastet demonen mannen ned foran dem alle og kom ut uten å skade ham. ³⁶ Alle ble forundret og sa til hverandre: «Hva slags ord er dette! Med autoritet og kraft befaler han urene ånder, og de kommer ut!» ³⁷ Og ryktet om ham spredte seg i hele den nærliggende regionen. ³⁸ Jesus forlot synagogen og gikk til Simons hus. Simons svigermor lå syk med høy feber, og de ba Jesus om å hjelpe henne. ³⁹ Så sto han over henne og truet feberen, og den forlot henne. Hun reiste seg straks og begynte å tjene dem. ⁴⁰ Ved solnedgang brakte alle som hadde noen syke med forskjellige sykdommer dem til ham; og han la hendene på hver enkelt og helbredet dem. ⁴¹ Demoner kom også ut av mange mennesker og ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han truet dem og tillot dem ikke å snakke, fordi de visste at han var Messias. ⁴² Ved daggry gikk Jesus ut til et ensomt sted. Folket lette etter ham, og da de kom dit han var, forsøkte de å hindre ham fra å forlate dem. ⁴³ Men han sa: «Jeg må forkynne det gode budskap om Guds rike til de andre byene også, for det er derfor jeg er sendt.» ⁴⁴ Og han fortsatte å forkynne i synagogene i Judea.