Dommerne 5

¹ Den dagen sang Deborah og Barak, Abinoams sønn, og sa: ² “Når ledere står fram i Israel,
når folket villig tilbyr seg,
pris Herren! ³ “Hør, dere konger! Lytt, dere herskere!
Jeg, ja jeg, vil synge for Herren;
Jeg vil synge lovsang til Herren, Israels Gud. ⁴ “Herre, da du dro ut fra Seir,
da du marsjerte fra Edoms mark,
skalv jorden, himlene strømmet,
skyene strømmet ned vann. ⁵ Fjellene skalv for Herren, han fra Sinai,
for Herrens åsyn, Israels Gud. ⁶ “I Shamgars dager, Anats sønn,
i Jaels dager, var veiene øde,
og reisende tok til kronglete stier. ⁷ Landsbyboerne opphørte i Israel;
de opphørte inntil jeg, Deborah, sto fram,
inntil jeg sto fram, en mor i Israel. ⁸ Nye guder ble valgt; da var det krig i portene.
Ikke et skjold eller spyd var å se
blant førti tusen i Israel. ⁹ Mitt hjerte er med Israels ledere,
med de villige frivillige blant folket.
Velsign Herren! ¹⁰ “Dere som rir på hvite esler,
sitter på saltepper,
og dere som går langs veien, tenk på dette: ¹¹ sangernes stemme ved vanningsstedene.
De forteller om Herrens rettferdige gjerninger,
hans landsbyboeres rettferdige gjerninger i Israel.
Da dro Herrens folk
ned til portene. ¹² “Våkn opp, våkn opp, Deborah!
Våkn opp, våkn opp, syng en sang!
Stå opp, Barak, og før dine fanger bort, Abinoams sønn. ¹³ “Da kom resten av de edle ned;
Herrens folk kom ned til meg som krigere. ¹⁴ Fra Efraim, hvis røtter var i Amalek,
kom de ned; etter deg, Benjamin,
med ditt folk. Fra Makir kom ledere ned,
og fra Sebulon de som bærer embetsstaven. ¹⁵ Fyrstene i Issakar var med Deborah;
ja, Issakar var med Barak,
stormet ned i dalen etter ham.
I Rubens stammer
var det mye hjertesøking. ¹⁶ Hvorfor ble du blant saueinnhegningene
for å høre fløytespillet for flokkene?
I Rubens stammer
var det mye hjertesøking. ¹⁷ Gilead ble værende bortenfor Jordan.
Og hvorfor drøyde Dan ved skipene?
Asjer ble ved kysten
og ble ved sine landinger. ¹⁸ Sebulons folk risikerte sine liv;
det gjorde også Naftali på markens høyder. ¹⁹ “Konger kom og kjempet,
Kanaans konger kjempet ved Taanak,
ved Megiddos vann;
de tok ingen sølvbytte. ²⁰ Fra himlene kjempet stjernene,
fra sine himmelbaner kjempet de mot Sisera. ²¹ Kishons bekk feide dem bort,
den gamle bekken, Kishons bekk.
Marsjer videre, min sjel, med styrke! ²² Da dundret hestenes hover—galopperende, galopperende av hans mektige hester. ²³ ‘Forbann Meroz,’ sa Herrens engel.
‘Forbann dets innbyggere bittert,
fordi de ikke kom Herren til hjelp,
til Herrens hjelp mot de mektige.’ ²⁴ “Velsignet blant kvinner er Jael,
Hebers kone, kenitten;
velsignet er hun blant kvinner i telt. ²⁵ Han ba om vann, og hun ga ham melk;
i en fin skål brakte hun ham ostemasse. ²⁶ Hennes hånd nådde ut etter teltpluggen,
hennes høyre hånd etter arbeidshammeren.
Hun slo Sisera, hun knuste hans hode,
hun knuste og gjennomboret hans tinning. ²⁷ Ved hennes føtter sank han, han falt;
der lå han.
Ved hennes føtter sank han, han falt;
der han sank, der falt han—livløs. ²⁸ “Gjennom vinduet så Siseras mor
og ropte gjennom gitteret,
‘Hvorfor er hans vogn så lenge om å komme?
Hvorfor er larmen av hans vogner forsinket?’ ²⁹ Hennes vise damer svarte henne,
ja, hun fortsatte å si til seg selv, ³⁰ ‘Finner de ikke og deler byttet:
en kvinne eller to for hver mann,
fargerike klær som bytte for Sisera,
fargerike klær brodert,
høyt broderte klær for min hals—
alt dette som bytte?’ ³¹ “Så må alle dine fiender omkomme, Herre!
Men må de som elsker deg være som solen
når den stiger opp i sin styrke.”
Og landet hadde fred i førti år.