Salmene 31

¹ Til deg, Herre, har jeg tatt min tilflukt;
La meg aldri bli til skamme;
I din rettferdighet redd meg.

¹ In You, O LORD, I have taken refuge; let me never be put to shame; save me by Your righteousness.

² Vend ditt øre til meg, fri meg uten forsinkelse;
Vær en fast klippe for meg,
En festning til å beskytte meg.

² Incline Your ear to me; come quickly to my rescue. Be my rock of refuge, the stronghold of my deliverance.

³ For du er min klippe og min borg;
For ditt navns skyld vil du lede og veilede meg.

³ For You are my rock and my fortress; lead me and guide me for the sake of Your name.

⁴ Du vil fri meg fra nettet de i hemmelighet har satt for meg,
For du er min styrke.

⁴ You free me from the net laid out for me, for You are my refuge.

⁵ I dine hender overgir jeg min ånd;
Du har forløst meg, Herre, trofaste Gud.

⁵ Into Your hands I commit my spirit; You have redeemed me, O LORD, God of truth.

⁶ Jeg avviser dem som klamrer seg til verdiløse avguder,
Men jeg stoler på Herren.

⁶ I hate those who cling to worthless idols, but in the LORD I trust.

⁷ Jeg vil glede meg og være glad i din nåde,
Fordi du har sett min elendighet;
Du har kjent min sjels trengsler,

⁷ I will be glad and rejoice in Your loving devotion, for You have seen my affliction; You have known the anguish of my soul.

⁸ Og du har ikke overgitt meg i fiendens hånd;
Du har satt mine føtter på et stort sted.

⁸ You have not delivered me to the enemy; You have set my feet in the open.

⁹ Vis meg godhet, Herre, for jeg er i nød;
Mine øyne er utslitt av sorg, min sjel og min kropp også.

⁹ Be merciful to me, O LORD, for I am in distress; my eyes fail from sorrow, my soul and body as well.

¹⁰ For mitt liv er fortært av sorg
Og mine år med sukk;
Min styrke har sviktet på grunn av min skyld,
Og min kropp har visnet bort.

¹⁰ For my life is consumed with grief and my years with groaning; my iniquity has drained my strength, and my bones are wasting away.

¹¹ På grunn av alle mine motstandere har jeg blitt til skam,
Særlig for mine naboer,
Og en skrekk for mine bekjente;
De som ser meg på gaten flykter fra meg.

¹¹ Among all my enemies I am a disgrace, and among my neighbors even more. I am dreaded by my friends— they flee when they see me on the street.

¹² Jeg er glemt som en død, ute av sinn;
Jeg er som et knust kar.

¹² I am forgotten like a dead man, out of mind. I am like a broken vessel.

¹³ For jeg har hørt mange hviske,
"Terror på alle kanter!"
Mens de sammensverget seg mot meg,
Planla de å ta mitt liv.

¹³ For I hear the slander of many; there is terror on every side. They conspire against me and plot to take my life.

¹⁴ Men jeg stoler på deg, Herre,
Jeg sier, "Du er min Gud."

¹⁴ But I trust in You, O LORD; I say, “You are my God.”

¹⁵ Mine tider er i din hånd;
Fri meg fra grepet til mine fiender og fra dem som forfølger meg.

¹⁵ My times are in Your hands; deliver me from my enemies and from those who pursue me.

¹⁶ La ditt ansikt lyse over din tjener;
Frels meg gjennom din trofasthet.

¹⁶ Make Your face shine on Your servant; save me by Your loving devotion.

¹⁷ Herre, la meg ikke bli til skamme, for jeg kaller på deg;
La de ugudelige bli til skamme, la dem tie i Sheol.

¹⁷ O LORD, let me not be ashamed, for I have called on You. Let the wicked be put to shame; let them lie silent in Sheol.

¹⁸ La de svikefulle leppene bli tause,
Som taler hovmodig mot de rettferdige
Med stolthet og forakt.

¹⁸ May lying lips be silenced— lips that speak with arrogance against the righteous, full of pride and contempt.

¹⁹ Hvor overflodsrik er din godhet,
Som du har reservert for dem som frykter deg,
Som du har utført for dem som søker tilflukt i deg,
For menneskenes øyne!

¹⁹ How great is Your goodness which You have laid up for those who fear You, which You have bestowed before the sons of men on those who take refuge in You!

²⁰ Du skjuler dem i ditt nærværs skjul fra menneskers planer;
Du holder dem trygge i en tilflukt fra tungens strid.

²⁰ You hide them in the secret place of Your presence from the schemes of men. You conceal them in Your shelter from accusing tongues.

²¹ Velsignet være Herren,
For han har vist meg sin underfulle trofasthet i en beleiret by.

²¹ Blessed be the LORD, for He has shown me His loving devotion in a city under siege.

²² I min forskrekkelse sa jeg,
"Jeg er avskåret fra ditt syn!"
Likevel hørte du lyden av mine bønner
Da jeg ropte til deg om hjelp.

²² In my alarm I said, “I am cut off from Your sight!” But You heard my plea for mercy when I called to You for help.

²³ Elsk Herren, alle hans trofaste!
Herren bevarer de lojale
Men gir fullt igjen til den som handler hovmodig.

²³ Love the LORD, all His saints. The LORD preserves the faithful, but fully repays the arrogant.

²⁴ Vær sterke og la deres hjerte være modig,
Alle dere som håper på Herren.

²⁴ Be strong and courageous, all you who hope in the LORD.