Salmene 22

For sangmesteren; etter Aijeleth Hashshahar. En salme av David.

¹ Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Langt fra min hjelp er ordene fra min klage. ² Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke;
Og om natten, men jeg finner ingen fred. ³ Men du er hellig,
Du som troner på Israels lovsanger. ⁴ Til deg satte våre forfedre sin lit;
De stolte på deg, og du reddet dem. ⁵ Til deg ropte de og fant tilflukt;
På deg stolte de og ble ikke til skamme. ⁶ Men jeg er som en orm, ikke en mann,
En skam blant folk og foraktet av folket. ⁷ Alle som ser meg, håner meg;
De håner, de rister på hodet og sier, ⁸ "Overgi deg til Herren; la ham redde ham;
La ham redde ham, siden han har behag i ham." ⁹ Men det var du som førte meg frem fra mors liv;
Du fikk meg til å stole mens jeg var ved min mors bryst. ¹⁰ Fra fødselen av var jeg betrodd til deg;
Du har vært min Gud siden min mors liv. ¹¹ Vær ikke langt fra meg, for nød er nær;
For det er ingen som hjelper. ¹² Mange okser har omringet meg;
Sterke okser fra Basan har omringet meg. ¹³ De gapet mot meg med sine munner,
Som en glupsk og brølende løve. ¹⁴ Jeg er utøst som vann,
Og alle mine ben er ute av ledd;
Mitt hjerte er som voks;
Det har smeltet i meg. ¹⁵ Min styrke er tørket opp som et potteskår,
Og min tunge klistrer seg til mine kjefter;
Og du legger meg i dødens støv. ¹⁶ For hunder har omringet meg;
Som en flokk har onde gjort meg omringet;
De har gjennomboret mine hender og mine føtter. ¹⁷ Jeg kan telle alle mine ben.
De ser, de stirrer på meg; ¹⁸ De deler mine klær mellom seg,
Og de kaster lodd om min kledning. ¹⁹ Men du, Herre, vær ikke langt borte;
Du som er min hjelp, skynd deg til min hjelp. ²⁰ Redd min sjel fra sverdet,
Mitt dyrebare liv fra hundens grep. ²¹ Redd meg fra løvens munn;
Fra de ville oksenes horn har du svart meg. ²² Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre;
Midt i menigheten vil jeg prise deg. ²³ Dere som frykter Herren, pris ham;
Alle dere etterkommere av Jakob, ær ham,
Og stå i ærefrykt for ham, alle dere etterkommere av Israel. ²⁴ For han har ikke foraktet eller avskydd den lidendes nød;
Han har heller ikke skjult sitt ansikt for ham;
Men når han ropte til ham om hjelp, hørte han. ²⁵ Fra deg kommer min lovprisning i den store menigheten;
Jeg vil oppfylle mine løfter foran dem som frykter ham. ²⁶ De lidende skal spise og bli mette;
De som søker ham, skal prise Herren.
Måtte deres hjerte vare evig! ²⁷ Alle jordens ender skal huske og vende seg til Herren,
Og alle folkeslagets familier skal bøye seg for deg. ²⁸ For riket tilhører Herren,
Og han styrer nasjonene. ²⁹ Alle jordens velstående skal spise og tilbe,
Alle de som stiger ned i støvet skal knele for ham,
Selv han som ikke kan opprettholde sitt eget liv. ³⁰ Fremtidige generasjoner skal tjene ham;
Det skal fortelles om Herren til den kommende generasjon. ³¹ De skal komme og forkynne hans rettferdighet
Til et folk som ennå ikke er født, at han har fullført det.