Ordspråkene 1

¹ De vise ordspråkene av Salomo, Davids sønn, hersker over Israel: ² For å oppnå visdom og instruksjon, for å skjelne ord av forståelse; ³ For å motta instruksjon i klok oppførsel, i rettferdighet, rettferd og rettferdighet; ⁴ For å gi klokskap til de enfoldige, kunnskap og omtanke til de unge; ⁵ La de vise høre og øke sin læring, og la de som har forståelse få veiledning, ⁶ For å forstå ordspråk og lignelser, de vises ord og gåter. ⁷ For frykten for Herren er begynnelsen på all kunnskap; de som er dårer hater visdom og instruksjon. ⁸ Vær oppmerksom, min sønn, på din fars veiledning, og forlat ikke din mors undervisning; ⁹ For de er som en vakker krone for ditt hode og smykker for din hals. ¹⁰ Min sønn, hvis syndere prøver å lokke deg, følg ikke. ¹¹ Hvis de sier: “Bli med oss,
la oss vente i hemmelighet på blod,
la oss overfalle den uskyldige uten grunn; ¹² La oss sluke dem levende som graven,
og hele, som de som går ned i gropen; ¹³ Vi skal finne alle slags kostbare varer,
vi skal fylle våre hus med bytte; ¹⁴ Kast din lodd med oss,
vi skal alle dele en pung”— ¹⁵ Min sønn, gå ikke på deres vei, hold din fot fra deres sti, ¹⁶ For de er raske til å forfølge urett, og de skynder seg å utgyte blod. ¹⁷ Hvor fåfengt det er å spre et nett i full utsikt for alle fuglene! ¹⁸ Men disse mennene setter en felle for seg selv; de overfaller sine egne liv. ¹⁹ Slik er veiene for alle som er grådige etter urettferdig vinning; det tar livet av dem som forfølger det. ²⁰ Visdom roper høyt i gaten, hun hever sin stemme på de offentlige torgene; ²¹ Ved hodet av de travle gatene roper hun ut, ved inngangen til byportene holder hun sin tale: ²² “Hvor lenge, dere enfoldige, vil dere elske deres enfoldige veier?
Hvor lenge vil spottere glede seg i spott
og dårer hate kunnskap? ²³ Omvend dere ved min irettesettelse!
Da vil jeg utøse min ånd over dere,
jeg vil gjøre mine ord kjent for dere. ²⁴ Fordi jeg har kalt og dere nektet, har jeg rakt ut min hånd og ingen tok hensyn; ²⁵ Siden dere ignorerte all min råd og ikke ville akseptere min irettesettelse, ²⁶ Vil jeg også smile ved deres ulykke; jeg vil svare med munterhet når deres redsel kommer, ²⁷ Når deres redsel kommer som en storm og deres ulykke som en virvelvind, når nød og angst kommer over dere. ²⁸ De vil påkalle meg, men jeg vil ikke svare; de vil søke meg ivrig, men vil ikke finne meg, ²⁹ Fordi de avviste visdom og ikke valgte å frykte Herren. ³⁰ De ville ikke akseptere mitt råd og foraktet all min irettesettelse. ³¹ Derfor skal de spise frukten av sine veier og bli fylt med frukten av sine planer. ³² For de enfoldiges villfarelse vil føre til deres fall, og dårenes selvtilfredshet vil føre til deres undergang; ³³ Men den som lytter til meg vil bo trygt og vil være i ro, uten frykt for skade.”