Markus 12
1 Jesus begynte å tale til dem i lignelser: "En mann plantet en vingård. Han satte opp et gjerde rundt den, gravde en grop for vinpressen og bygde et tårn. Så leide han den ut til noen bønder og dro på reise. 2 Da tiden kom for innhøstingen, sendte han en tjener til leietakerne for å hente noe av vingårdens frukt fra dem. 3 Men de grep ham, slo ham, og sendte ham bort uten noe. 4 Så sendte han en annen tjener til dem; de slo ham i hodet og behandlet ham skammelig. 5 Han sendte enda en, og den drepte de. Han sendte mange andre; noen slo de, andre drepte de. 6 Han hadde én igjen å sende, en elsket sønn. Han sendte ham til sist, og sa: 'De vil respektere min sønn.' 7 Men leietakerne sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.' 8 Så tok de ham, tok livet av ham, og kastet ham ut av vingården. 9 Hva vil da vingårdens eier gjøre? Han vil komme og sette leietakerne til livs og gi vingården til andre. 10 Har dere ikke lest dette skriftstedet: 'Steinen som bygningsmennene forkastet, har blitt hjørnesteinen; 11 Herren har gjort dette, og det er underfullt i våre øyne'?" 12 Da søkte overprestene, de skriftlærde og de eldste etter en måte å arrestere ham på, fordi de visste at han hadde talt lignelsen mot dem. Men de fryktet folket, så de forlot ham og gikk bort. 13 Senere sendte de noen av fariseerne og herodianerne til Jesus for å prøve å fange ham i hans ord. 14 De kom og sa til ham: "Mester, vi vet at du er en mann av integritet og ikke lar deg påvirke av andre, fordi du ikke viser partiskhet, men lærer Guds vei i samsvar med sannheten. Er det rett å betale keiserens skatt til Cæsar eller ikke? 15 Skal vi betale eller skal vi ikke?" Men Jesus, som kjente deres hykleri, sa: "Hvorfor prøver dere å fange meg? Bring meg en denar for å se på." 16 De presenterte mynten, og han spurte dem: "Hvis bilde er dette? Og hvis inskripsjon?" "Cæsars," svarte de. 17 Da sa Jesus til dem: "Gi tilbake til Cæsar det som tilhører Cæsar og til Gud det som tilhører Gud." Og de var forundret over ham. 18 Da kom noen saddukeere, som sier at det ikke er noen oppstandelse, til ham med et spørsmål. 19 "Mester," sa de, "Moses skrev for oss at hvis en manns bror går bort og etterlater en kone men ingen barn, må mannen gifte seg med enken og oppreise avkom for sin bror. 20 Det var syv brødre. Den første giftet seg og døde uten å etterlate noen barn. 21 Den andre giftet seg med enken, men han døde også uten å etterlate barn. Det samme skjedde med den tredje. 22 Ingen av de syv etterlot noen barn. Til slutt døde også kvinnen. 23 I oppstandelsen, hvem sin kone vil hun være, siden alle syv var gift med henne?" 24 Jesus svarte: "Tar dere ikke feil fordi dere ikke kjenner Skriftene eller Guds kraft? 25 Når de døde oppstår, vil de verken gifte seg eller bli gitt i ekteskap; de vil være som englene i himmelen. 26 Når det gjelder de dødes oppstandelse—har dere ikke lest i Moseboken, i beretningen om den brennende busken, hvordan Gud sa til ham: 'Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud'? 27 Han er de levendes Gud, ikke de dødes. Dere tar virkelig feil!" 28 En av de skriftlærde kom og hørte dem diskutere. Da han merket at Jesus hadde gitt dem et klokt svar, spurte han ham: "Av alle budene, hvilket er det viktigste?" 29 "Det fremste," svarte Jesus, "er dette: 'Hør, Israel: Herren vår Gud er én Herre. 30 Elsk Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele ditt sinn og av all din styrke.' 31 Det andre er: 'Elsk din neste som deg selv.' Ingen andre bud er større enn disse." 32 "Vel sagt, mester," sa mannen enig. "For du har rett i å si at Gud er én og det er ingen annen enn ham. 33 Du har rett i å si at å elske ham av hele ditt hjerte, av all din forståelse, og av all din styrke, og å elske din neste som deg selv er viktigere enn alle brennoffer og ofre." 34 Da Jesus så at han hadde svart klokt, sa han til ham: "Du er ikke langt fra Guds rike." Og fra den tid av våget ingen å stille ham flere spørsmål. 35 Mens han underviste i tempelgårdene, spurte Jesus: "Hvorfor sier de skriftlærde at Messias er Davids sønn? 36 David, talende ved Den Hellige Ånd, sa:
'Herren sa til min Herre:
"Sett deg ved min høyre hånd
til jeg legger dine fiender
under dine føtter."' 37 Hvis David selv kaller ham 'Herre.' Hvordan kan han da være hans sønn?" Den store mengden lyttet til ham med glede. 38 Mens han underviste, sa Jesus: "Pass dere for de skriftlærde. De liker å gå rundt i lange kapper og bli hilst med respekt på torgene, 39 og ha de beste setene i synagogene og æresplassene ved festene. 40 De fortærer enkers hus og for et skue lager de lange bønner. Disse mennene vil få en strengere dom." 41 Jesus satte seg ned rett overfor stedet hvor offergavene ble lagt og så på mengden som la pengene sine i tempelkisten. Mange rike mennesker ga store beløp. 42 Men en fattig enke kom og la to små kobbermynter, verdt bare noen få øre. 43 Da han kalte disiplene til seg, sa Jesus: "Sannelig, jeg sier dere, denne fattige enken har gitt mer til tempelkisten enn alle de andre. 44 De ga alle av sin overflod; men hun, av sin fattigdom, ga alt hun hadde å leve på."