Esekiel 20
1 I det sjuende året, i den femte måneden på den tiende dagen, kom noen av de eldste i Israel for å søke Herren, og de satte seg foran meg. 2 Da kom budskapet fra Herren til meg, og sa: 3 "Menneskesønn, tal til de eldste i Israel og si til dem: ‘Så sier Herren Gud: Har dere kommet for å spørre meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la dere spørre meg.’ 4 "Vil du dømme dem, menneskesønn? Gjør kjent for dem deres forfedres vederstyggeligheter. 5 og si til dem: ‘Så sier Herren Gud: På den dagen jeg valgte Israel, sverget jeg til Jakobs etterkommere og åpenbarte meg for dem i Egypt, og sa: "Jeg er Herren deres Gud." 6 På den dagen sverget jeg å føre dem ut av Egypt til et land jeg hadde utvalgt for dem, som flyter med melk og honning, det herligste av alle land. 7 Og jeg sa til dem: "Hver av dere, kast bort de avskyelige tingene deres øyne fryder seg over, og gjør dere ikke urene med Egypts avguder. Jeg er Herren deres Gud." 8 Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre; de kastet ikke bort de avskyelige tingene deres øyne frydet seg over, og de forlot ikke Egypts avguder. Så jeg besluttet å utøse min vrede over dem og slippe min harme løs mot dem i Egypt. 9 Men for mitt navns skyld handlet jeg for å forhindre at det ble vanhelliget for øynene av de nasjonene de bodde blant, og for hvis øyne jeg hadde åpenbart meg for israelittene. 10 Så jeg førte dem ut av Egypt og brakte dem inn i ørkenen. 11 Jeg ga dem mine lover og informerte dem om mine forordninger, som et menneske skal leve ved hvis de adlyder dem. 12 Jeg ga dem også mine sabbater som et tegn mellom oss, så de skulle vite at jeg, Herren, helliger dem. 13 Likevel gjorde Israels hus opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine lover og forkastet mine forordninger—som et menneske skal leve ved hvis de adlyder dem—og de vanhelliget mine sabbater sterkt. Så jeg besluttet å utøse min vrede over dem i ørkenen, for å ødelegge dem. 14 Men jeg handlet for mitt navns skyld, for å forhindre at det ble vanhelliget for øynene av de nasjonene for hvis øyne jeg hadde ført dem ut. 15 Også, jeg sverget til dem i ørkenen at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem—et land som flyter med melk og honning, det herligste av alle land— 16 fordi de forkastet mine forordninger, fulgte ikke mine lover, og vanhelliget mine sabbater, for deres hjerter var viet til deres avguder. 17 Likevel så jeg på dem med medlidenhet og ødela dem ikke eller brakte deres tilintetgjørelse i ørkenen. 18 Jeg sa til deres barn i ørkenen: "Følg ikke deres foreldres lover eller hold deres forordninger eller gjør dere urene med deres avguder. 19 Jeg er Herren deres Gud; følg mine lover og vær nøye med å holde mine forordninger. 20 Hellige mine sabbater, og de skal være et tegn mellom oss, så dere kan vite at jeg er Herren deres Gud." 21 Men barna gjorde opprør mot meg: de fulgte ikke mine lover, og de var ikke nøye med å holde mine forordninger, som et menneske skal leve ved hvis de adlyder dem, og de vanhelliget mine sabbater. Så jeg besluttet å utøse min vrede over dem og slippe min harme løs mot dem i ørkenen. 22 Men jeg trakk tilbake min hånd og handlet for mitt navns skyld, for å forhindre at det ble vanhelliget for øynene av de nasjonene for hvis øyne jeg hadde ført dem ut. 23 Også, jeg sverget til dem i ørkenen at jeg ville spre dem blant nasjonene og spre dem gjennom landene, 24 fordi de ikke hadde adlydt mine forordninger men hadde forkastet mine lover og vanhelliget mine sabbater, og deres øyne begjærte deres foreldres avguder. 25 Så jeg lot dem følge lover som ikke var til nytte og forordninger som de ikke kunne trives ved; 26 Jeg lot dem bli urene gjennom deres gaver—ofringen av hver førstefødt—slik at de kunne bli fylt med skrekk så de ville vite at jeg er Herren.’ 27 "Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: ‘Så sier Herren Gud: I dette også spottet deres forfedre meg ved å være troløse mot meg: 28 Da jeg førte dem inn i det landet jeg hadde sverget å gi dem, så de hver høyde og løvtre, og der ofret de sine ofre og presenterte sine provoserende offergaver. Der laget de sin beroligende aroma og utøste sine drikkoffer. 29 Da sa jeg til dem: Hva er dette opphøyde stedet dere går til?’” (Det kalles Bamah til denne dag.) 30 "Derfor si til Israels hus: ‘Så sier Herren Gud: Vil dere gjøre dere urene på samme måte som deres forfedre og forfølge deres avskyelige ting? 31 Når dere tilbyr deres gaver, når dere lar deres barn gå gjennom ilden, fortsetter dere å gjøre dere urene med alle deres avguder til denne dag. Skal jeg bli spurt av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli spurt av dere. 32 Og hva dere enn har i tankene vil aldri skje, når dere sier, "Vi vil være som nasjonene, som folkene i verden, tjene tre og stein." 33 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, med en mektig hånd og en utstrakt arm og med utøst vrede, vil jeg herske over dere. 34 Jeg vil føre dere ut fra folkene og samle dere fra landene hvor dere har blitt spredt, med en mektig hånd og en utstrakt arm og med utøst vrede. 35 Jeg vil føre dere inn i nasjonenes ørken, og der vil jeg gå i rette med dere direkte. 36 Som jeg dømte deres forfedre i ørkenen i Egypts land, slik vil jeg dømme dere, sier Herren Gud. 37 Jeg vil la dere gå under hyrdestaven, og jeg vil bringe dere inn i paktens bånd. 38 Jeg vil rense ut fra dere opprørerne og de som gjør opprør mot meg. Selv om jeg vil føre dem ut av det landet hvor de bor, vil de ikke komme inn i Israels land. Da skal dere vite at jeg er Herren. 39 "Når det gjelder dere, Israels hus, så sier Herren Gud: Gå, tjen hver av dere deres avguder; men senere vil dere sikkert lytte til meg, og mitt hellige navn vil dere ikke lenger vanhellige med deres gaver og avguder. 40 For på mitt hellige fjell, Israels høye fjell, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus tjene meg i landet; der vil jeg akseptere dem og der vil jeg kreve deres offer og de beste av deres gaver, med alle deres hellige ting. 41 Som en beroligende aroma vil jeg akseptere dere når jeg fører dere ut fra folkene og samler dere fra landene hvor dere er spredt, og jeg vil vise meg å være hellig blant dere for øynene av nasjonene. 42 Da skal dere vite at jeg er Herren, når jeg fører dere inn i Israels land, det landet jeg hadde sverget å gi til deres forfedre. 43 Der skal dere huske deres veier og alle de gjerninger som dere har gjort dere urene med, og dere skal avsky dere selv for alle de onde dere har gjort. 44 Dere skal vite at jeg er Herren, når jeg har handlet med dere for mitt navns skyld, ikke i henhold til deres onde veier eller deres korrupte gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.’” 45 Da kom budskapet fra Herren til meg, og sa: 46 "Menneskesønn, vend ditt ansikt mot sør; forkynn mot sør og profeter mot skoglandet i Negev. 47 Si til skogen i Negev: ‘Hør Herrens ord. Så sier Herren Gud: Se, jeg er i ferd med å tenne en ild i deg, og den vil fortære hvert grønt tre og hvert tørt tre; den brennende flammen vil ikke bli slukket, og hvert ansikt fra sør til nord vil bli svidd av den. 48 Og hele menneskeheten vil se at jeg, Herren, har tent den; den vil ikke bli slukket.’” 49 Da sa jeg, “Å, Herre Gud! De sier om meg, ‘Er han ikke bare en som taler i lignelser?’”