Esekiel 21
1 Herrens ord kom til meg: 2 "Menneskesønn, vend ditt ansikt mot Jerusalem og profetér mot helligdommene; profetér mot Israels land, 3 og si til Israels land: ‘Dette sier Herren: Se, jeg er imot deg, og jeg vil trekke mitt sverd fra sliren og hugge bort både de rettferdige og de ugudelige fra deg. 4 Siden jeg skal hugge bort både de rettferdige og de ugudelige, skal mitt sverd trekkes mot alle fra sør til nord. 5 Da skal alt kjød vite at jeg, Herren, har trukket mitt sverd fra sliren; det skal ikke vende tilbake igjen.’ 6 Derfor, menneskesønn, stønn med et knust hjerte og bitter sorg; stønn i deres nærvær. 7 Og når de spør deg: ‘Hvorfor stønner du?’ skal du si: ‘På grunn av nyhetene som kommer. Hvert hjerte skal smelte, alle hender skal bli svake, hver ånd skal svikte, og alle knær skal bli som vann. Se, det kommer, og det skal skje,’ sier den suverene Herren.” 8 Herrens ord kom til meg: 9 "Menneskesønn, profetér og si: ‘Dette sier Herren: Et sverd, et sverd, slipt og polert— 10 slipt for slakt, polert for å lyne som lyn! Skal vi glede oss over min sønns septer? Sverdet forakter enhver slik stav. 11 Sverdet er bestemt til å bli polert, til å bli grepet med hånden; det er slipt og polert, klart for drapsmannens hånd. 12 Rop ut og klag, menneskesønn, for det er mot mitt folk; det er mot alle Israels fyrster. De er overgitt til sverdet med mitt folk. Derfor, slå ditt lår. 13 For det er en prøvelse; og hva om selv septeret som sverdet forakter ikke fortsetter? sier den suverene Herren. 14 “Så da, menneskesønn, profetér og klapp hendene. La sverdet slå to ganger, ja, tre ganger. Det er et sverd for slakt, et sverd for stor slakt, som omringer dem. 15 Slik at hjerter kan vakle og mange falle ved alle deres porter, har jeg stasjonert sverdet for slakt. Åh! Det er laget for å lyne som lyn, det er slipt for slakt. 16 Vend til høyre, du sverd; vend så til venstre, hvor enn ditt blad er rettet. 17 Jeg også vil klappe hendene, og jeg vil tilfredsstille min vrede. Jeg, Herren, har talt.” 18 Herrens ord kom til meg: 19 "Menneskesønn, merk ut to veier for sverdet til kongen av Babylon å ta, begge som starter fra det samme landet. Lag et veiskilt ved veikrysset til byen. 20 Merk en vei for sverdet til å komme til Rabba hos ammonittene og til Juda inn i befestede Jerusalem. 21 For kongen av Babylon står ved veikrysset, ved hodet av de to veiene, for å søke et tegn: han rister pilene, han konsulterer idolene, han undersøker leveren. 22 I hans høyre hånd kommer loddet for Jerusalem, for å sette opp rambukker, for å gi kommandoen til slakt, for å heve kampropet, for å sette rambukker mot portene, for å bygge en rampe og å reise beleiringsverk. 23 Det vil virke som en falsk spådom for dem som har sverget eder til ham, men han vil minne dem om deres skyld og fange dem. 24 “Derfor, dette sier den suverene Herren: ‘Fordi dere har brakt deres skyld i minne ved deres åpne opprør, og avslørt deres synder i alt dere gjør—fordi dere har kommet i minne, vil dere bli fanget. 25 Og du, vanhellige og ugudelige fyrste av Israel, hvis dag er kommet, ved tiden for den endelige straffen, 26 dette sier den suverene Herren: Fjern turbanen og ta av kronen. Det skal ikke være som det var: den lave skal opphøyes og den opphøyede skal bringes lavt. 27 En ruin, en ruin, en ruin vil jeg gjøre det! Dette skal ikke gjenopprettes før han kommer som det rettmessig tilhører; til ham vil jeg gi det.’ 28 “Og du, menneskesønn, profetér og si: ‘Dette sier den suverene Herren om ammonittene og deres fornærmelser: Et sverd, et sverd, trukket for slakt, polert for å fortære og lyne som lyn— 29 mens de ser falske visjoner for deg, mens de spår løgner for deg—å plassere deg på nakken til de ugudelige som skal drepes, hvis dag er kommet, ved tiden for den endelige straffen. 30 Returner sverdet til sliren. På stedet hvor du ble skapt, i landet av din opprinnelse, vil jeg dømme deg. 31 Jeg vil utøse min vrede over deg og puste min brennende vrede mot deg; jeg vil overgi deg i hendene på brutale menn, dyktige i ødeleggelse. 32 Du vil være brensel for ilden; ditt blod vil bli utøst i ditt land, du vil ikke bli husket, for jeg, Herren, har talt.’”