1. Kongebok 8

¹ Da samlet Salomo Israels eldste og alle stammehodene, lederne for Israels barns slekter, hos kong Salomo i Jerusalem, for å føre Herrens paktsark opp fra Davids by, som er Sion. ² Alle Israels menn samlet seg hos kong Salomo til festen i måneden Etanim, som er den sjuende måneden. ³ Da kom alle Israels eldste, og prestene bar arken. ⁴ De førte Herrens ark opp, møteteltet og alle de hellige redskapene som var i teltet; og prestene og levittene bar dem opp. ⁵ Og kong Salomo og hele Israels menighet, som var samlet hos ham, var med ham foran arken, og ofret så mange sauer og okser at de ikke kunne telles eller regnes. ⁶ Da satte prestene Herrens paktsark på dens plass, i husets innerste rom, i Det Aller Helligste, under kjerubenes vinger. ⁷ For kjerubene bredte sine vinger over arkens plass, og kjerubene dannet et dekke over arken og dens stenger ovenfra. ⁸ Men stengene var så lange at endene av stengene kunne ses fra det hellige stedet foran det innerste rommet, men de kunne ikke ses utenfor; de er der til denne dag. ⁹ Det var ingenting i arken unntatt de to steintavlene som Moses la der ved Horeb, der Herren inngikk en pakt med Israels barn da de kom ut av landet Egypt. ¹⁰ Og da prestene gikk ut av det hellige stedet, fylte skyen Herrens hus, ¹¹ slik at prestene ikke kunne stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus. ¹² Da sa Salomo, "Herren har sagt at Han ville bo i den tykke skyen. ¹³ Jeg har virkelig bygget Deg et storslått hus, et sted for Din bolig for alltid." ¹⁴ Så vendte kongen seg for å velsigne hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto. ¹⁵ Han sa, "Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med Sin munn til min far David, og har oppfylt det med Sine hender, og sa, ¹⁶ 'Siden den dagen Jeg førte Mitt folk Israel ut av Egypt, valgte Jeg ikke en by fra alle Israels stammer der Jeg skulle bygge et hus slik at Mitt navn skulle være der, men Jeg valgte David til å være over Mitt folk Israel.' ¹⁷ Nå var det i min far Davids hjerte å bygge et hus for Herrens navn, Israels Gud. ¹⁸ Men Herren sa til min far David, 'Jeg så at det var i ditt hjerte å bygge et hus for Mitt navn, og du har gjort vel i å ha dette ønske. ¹⁹ Men du skal ikke bygge huset, for din sønn som skal fødes til deg, han skal bygge huset for Mitt navn.' ²⁰ Nå har Herren oppfylt sitt ord som Han talte, for jeg har reist meg i stedet for min far David og sitter på Israels trone, som Herren lovet, og jeg har bygget huset for Herrens navn, Israels Gud. ²¹ Og jeg har satt der et sted for arken, der Herrens pakt er, som Han gjorde med våre fedre da Han førte dem ut av landet Egypt." ²² Da sto Salomo foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling, og løftet sine hender mot himmelen. ²³ Han sa, "Å Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som Du i himmelen ovenfor eller på jorden nedenfor, som holder pakten og viser trofasthet mot Dine tjenere som vandrer for Ditt åsyn med hele sitt hjerte, ²⁴ som har holdt med Din tjener, min far David, det Du lovet ham; Du har talt med Din munn og har oppfylt det med Din hånd, slik det er i dag. ²⁵ Nå da, Herre, Israels Gud, hold med Din tjener David, min far, det Du har lovet ham, og sa, 'Du skal ikke mangle en mann til å sitte på Israels trone, hvis bare dine sønner er nøye med sin vei, å vandre for Mitt åsyn som du har vandret.' ²⁶ Nå da, Israels Gud, la Ditt ord bli bekreftet, som Du har talt til Din tjener, min far David. ²⁷ Men kan Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen og de høyeste himler kan ikke romme Deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget! ²⁸ Likevel, vennligst vend Din oppmerksomhet til Din tjeners bønn og til hans bønn, Herre min Gud, for å lytte til ropet og til bønnen som Din tjener ber for Ditt åsyn i dag, ²⁹ slik at Dine øyne kan være åpne mot dette huset dag og natt, mot stedet som Du har sagt, 'Mitt navn skal være der,' for å lytte til bønnen som Din tjener vil be mot dette stedet. ³⁰ Og hør på Din tjeners bønn og Ditt folk Israels bønn når de ber mot dette stedet; hør i himmelen Din bolig; og når Du hører, tilgi. ³¹ Hvis noen synder mot sin nabo og blir pålagt å avlegge ed, og han kommer og sverger foran Ditt alter i dette huset, ³² da hør i himmelen og handle, dømme Dine tjenere, dømme den onde ved å bringe hans vei over hans eget hode, og rettferdiggjøre den rettferdige ved å gi ham etter hans rettferdighet. ³³ Når Ditt folk Israel blir beseiret foran en fiende fordi de har syndet mot Deg, hvis de vender seg til Deg igjen og bekjenner Ditt navn og ber og ber til Deg i dette huset, ³⁴ da hør i himmelen, tilgi Ditt folk Israels synd, og gjenopprett dem til landet som Du ga til deres fedre. ³⁵ Når himlene er lukket og det ikke er regn fordi de har syndet mot Deg, og de ber mot dette stedet og bekjenner Ditt navn og vender seg fra sin synd når Du plager dem, ³⁶ da hør i himmelen og tilgi Dine tjeneres og Ditt folk Israels synd; lær dem virkelig den gode veien de skal vandre. Og send regn på Ditt land, som Du har gitt til Ditt folk som en arv. ³⁷ Hvis det er hungersnød i landet, hvis det er pest, eller rust eller mugg, gresshopper eller sirisser, hvis deres fiende beleirer dem i landet deres byer, hvilken som helst plage, hvilken som helst sykdom det er, ³⁸ hvilken som helst bønn eller bønn som blir gjort av noen eller av hele Ditt folk Israel, hver og en som kjenner sitt eget hjertes plage, og sprer sine hender mot dette huset, ³⁹ da hør i himmelen Din bolig, og tilgi, og handle og gi til hver og en etter alle hans veier, hvis hjerte Du kjenner—for Du alene kjenner alle menneskers hjerter— ⁴⁰ slik at de kan frykte Deg alle de dager de lever i landet som Du har gitt til våre fedre. ⁴¹ Også angående den fremmede som ikke er av Ditt folk Israel, når han kommer fra et fjernt land for Ditt navns skyld ⁴² (for de vil høre om Ditt store navn, og Din mektige hånd, og Din utstrakte arm), når han kommer og ber mot dette huset, ⁴³ hør i himmelen Din bolig, og gjør i henhold til alt som den fremmede kaller til Deg, slik at alle jordens folk kan kjenne Ditt navn, frykte Deg som Ditt folk Israel gjør, og at de kan vite at dette huset som jeg har bygget er kalt ved Ditt navn. ⁴⁴ Når Ditt folk går ut i kamp mot sin fiende, på hvilken som helst måte Du sender dem, og de ber til Herren mot byen Du har valgt og huset jeg har bygget for Ditt navn, ⁴⁵ da hør i himmelen deres bønn og deres bønn, og støtt deres sak. ⁴⁶ Når de synder mot Deg (for det er ingen som ikke synder), og Du er vred på dem og overgir dem til fienden, slik at de blir bortført til fiendens land, langt borte eller nær; ⁴⁷ hvis de tar det til hjertet i landet der de har blitt bortført, og omvender seg og ber til Deg i sine fangevokteres land, og sier, 'Vi har syndet og gjort urett, vi har handlet ugudelig'; ⁴⁸ hvis de vender tilbake til Deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel i fiendens land som har bortført dem, og ber til Deg mot sitt land som Du har gitt til deres fedre, byen som Du har valgt, og huset som jeg har bygget for Ditt navn, ⁴⁹ da hør i himmelen Din bolig deres bønn og deres bønn, og støtt deres sak, ⁵⁰ og tilgi Ditt folk som har syndet mot Deg, og alle deres overtredelser som de har begått mot Deg, og gjør dem til gjenstander for medfølelse for dem som har bortført dem, slik at de vil ha medfølelse med dem. ⁵¹ For de er Ditt folk og Din arv som Du førte ut av Egypt, fra midten av jernovnen— ⁵² slik at Dine øyne kan være åpne for Din tjeners bønn og for Ditt folk Israels bønn, for å lytte til dem når de kaller til Deg. ⁵³ For Du har skilt dem fra alle jordens folk som Din arv, slik som Du talte gjennom Moses Din tjener, da Du førte våre fedre ut av Egypt, Herre Gud." ⁵⁴ Da Salomo hadde avsluttet å be hele denne bønnen og bønnfallelsen til Herren, reiste han seg fra foran Herrens alter, fra å knele på sine knær med sine hender utstrakt mot himmelen. ⁵⁵ Og han reiste seg og velsignet hele Israels forsamling med høy røst, og sa, ⁵⁶ "Velsignet være Herren, som har gitt sitt folk Israel hvile, i samsvar med alt det Han lovet; ikke ett ord har sviktet av alle Hans gode løfter, som Han lovet gjennom Moses Sin tjener. ⁵⁷ Måtte Herren vår Gud være med oss, slik Han var med våre fedre; måtte Han ikke forlate oss eller overgi oss, ⁵⁸ slik at Han kan lede våre hjerter til Seg selv, å vandre på alle Hans veier og å holde Hans bud, Hans forskrifter og Hans lover, som Han befalte våre fedre. ⁵⁹ Og måtte disse mine ord, som jeg har bønnfalt for Herrens åsyn, være nær Herren vår Gud dag og natt, slik at Han kan støtte sin tjeners sak og sitt folk Israels sak, etter som hver dag krever, ⁶⁰ slik at alle jordens folk kan vite at Herren er Gud; det er ingen annen. ⁶¹ La derfor deres hjerte være helt viet til Herren vår Gud, å vandre i Hans forskrifter og å holde Hans bud, som på denne dag." ⁶² Da ofret kongen, sammen med hele Israel, ofre for Herren. ⁶³ Salomo ofret for fredsofferet, som han ofret til Herren, tjueto tusen okser og hundre og tjue tusen sauer. Så innviet kongen og alle Israels barn Herrens hus. ⁶⁴ Samme dag innviet kongen midten av forgården som var foran Herrens hus, fordi der ofret han brennofferet, matofferet og fettet av fredsofferet; for bronsealteret som var foran Herren var for lite til å romme brennofferet, matofferet og fettet av fredsofferet. ⁶⁵ Så holdt Salomo festen på den tiden, og hele Israel med ham, en stor forsamling fra inngangen til Hamat til Egyptens bekk, foran Herren vår Gud, i syv dager og ytterligere syv dager, fjorten dager i alt. ⁶⁶ På den åttende dagen sendte han folket bort, og de velsignet kongen. Så gikk de til sine telt glade og med lykkelige hjerter på grunn av all den godhet som Herren hadde vist David Sin tjener, og Sitt folk Israel.