Sinne

Sinne er ikke alltid galt, men det kan føre oss på ville veier. Her er det Bibelen sier om å være sint og om å finne ro.

Les både versene om rettferdig harme og versene om å la sinnet gå.

Hva Bibelen sier

Merkingen er laget med KI og er ikke gjennomgått av et menneske ennå.

Fortellinger

  • 1. Samuelsbok 20,30

    Da flammet Sauls vrede opp mot Jonatan, og han sa til ham: "Du sønn av en villfaren og opprørsk kvinne! Vet jeg ikke at du velger Isais sønn til din egen skam og til skammen for din mors vanære?

    Les i sammenheng
  • 1. Mosebok 4,4–5

    4 Abel brakte også et offer—fettstykker fra de førstefødte i flokken sin. Herren så med velvilje på Abel og hans offer,

    5 men Han så ikke med velvilje på Kain og hans offer. Kain ble veldig sint, og ansiktet hans falt.

    Les i sammenheng
  • 1. Mosebok 4,8

    Kain snakket med sin bror Abel. Mens de var ute på marken, reiste Kain seg mot Abel og drepte ham.

    Les i sammenheng
  • Jona 4,1

    Men Jona syntes dette var meget ille, og han ble sint.

    Les i sammenheng
  • Lukas 15,28–30

    28 Den eldste broren ble sint og ville ikke gå inn. Så faren gikk ut og bønnfalt ham.

    29 Men han svarte faren: ‘Se! I alle disse årene har jeg tjent deg og aldri overtrådt dine bud, men du har aldri gitt meg så mye som et kje for å feire med vennene mine.

    30 Men når denne sønnen din kommer tilbake, han som har sløst bort eiendommen din med prostituerte, slakter du gjøkalven for ham!’

    Les i sammenheng
  • 1. Samuelsbok 20,33

    Da kastet Saul sitt spyd mot ham for å slå ham ned; så Jonatan forsto at hans far var fast bestemt på å drepe David.

    Les i sammenheng
  • 1. Samuelsbok 25,21–22

    21 Nå hadde David sagt, "Det var sannelig forgjeves at jeg beskyttet alt denne mannen har i ørkenen, slik at ingenting ble savnet av alt som tilhørte ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.

    22 Måtte Gud gjøre slik mot Davids fiender, og mer til, hvis jeg om morgenen lar så mye som en mannlig av noen som tilhører ham være i live."

    Les i sammenheng
  • 2. Samuelsbok 13,21–22

    21 Da kong David hørte om alle disse sakene, ble han fylt med sinne.

    22 Absalom snakket ikke med Amnon verken godt eller dårlig; for Absalom bar hat mot Amnon fordi han hadde krenket sin søster Tamar.

    Les i sammenheng
  • Ester 3,5–6

    5 Da Haman så at Mordekai verken bøyde seg ned eller viste ham ære, ble han fylt med raseri.

    6 Etter å ha fått vite hvem Mordekais folk var, anså han det som under sin verdighet å drepe bare Mordekai. I stedet søkte Haman å ødelegge alle jødene, Mordekais folk, over hele Xerxes' rike.

    Les i sammenheng
  • 1. Mosebok 27,41

    Så bar Esau nag til Jakob på grunn av velsignelsen hans far hadde gitt ham. Esau sa til seg selv: «Dagene for sorg over min far er nær; da vil jeg drepe min bror Jakob.»

    Les i sammenheng
  • 1. Mosebok 34,7

    Nå kom Jakobs sønner inn fra markene da de hørte om det; de ble bedrøvet og meget sinte, fordi Sikem hadde gjort en skammelig ting i Israel ved å ligge med Jakobs datter—en ting som ikke burde gjøres.

    Les i sammenheng
  • 1. Samuelsbok 18,10–11

    10 Dagen etter kom en ond ånd fra Gud kraftig over Saul, og han raste i huset, mens David spilte harpe med hånden, som vanlig. Og Saul hadde et spyd i hånden.

    11 Da kastet Saul spydet, med den hensikt å spidde David til veggen. Men David klarte å unnslippe fra hans nærvær ved to anledninger.

    Les i sammenheng
  • Ester 5,9

    Haman dro den dagen glad og med et lett hjerte. Men da han så Mordekai ved kongens port, og la merke til at Mordekai verken reiste seg eller viste frykt i hans nærvær, ble Haman fylt med raseri mot ham.

    Les i sammenheng
  • Jona 4,5

    Jona gikk ut og satte seg på et sted øst for byen. Der laget han seg en hytte, satte seg i skyggen av den og ventet for å se hva som ville skje med byen.

    Les i sammenheng
  • Markus 3,5

    Han så rundt på dem med sinne, og sørget over deres harde hjerter, og sa til mannen: «Rekk ut hånden din.» Han rakte den ut, og hånden hans ble gjenopprettet.

    Les i sammenheng
  • 1. Kongebok 21,4

    Så gikk Akab hjem, mutt og sint fordi Nabot fra Jisreel hadde sagt: "Jeg vil ikke gi deg arven fra mine forfedre." Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og nektet å spise.

    Les i sammenheng
  • 1. Samuelsbok 11,6

    Da kom Guds Ånd mektig over Saul da han hørte disse ordene, og hans sinne brant sterkt.

    Les i sammenheng
  • 1. Samuelsbok 19,1

    Nå fortalte Saul til Jonathan, sin sønn, og alle sine tjenere at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, gledet seg stort i David.

    Les i sammenheng
  • 1. Samuelsbok 24,4

    Davids menn sa til ham: «Se, dette er dagen som Herren har sagt til deg: ‘Se, jeg vil gi din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg.’» Da reiste David seg og skar hemmelig av kanten på Sauls kappe.

    Les i sammenheng
  • 2. Kongebok 6,31

    Da sa han, "Måtte Gud gjøre slik mot meg og mer til, om hodet til Elisja, sønn av Safat, blir værende på ham i dag!"

    Les i sammenheng

Merkingen er laget med KI og er ikke gjennomgått av et menneske ennå.